• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Om gardsbruk og slekt

Det har alltid v�rt viktig for bondefamilier � kunne la slektninger f�re bruket videre. Derfor har det ogs� v�rt viktig � kjenne sin slektstilknytning. Ulike typer brudd i brukerlister har ofte truet bondeslekter. Garden Utvik brukes som eksempel.

Omkring 1300 var kirken eiere av over halvparten av jordbruksarealet i Norge. Etter Svartedauden i 1350-�rene ble det mangel p� folk til � opprettholde vanlig matproduksjon. Mange bruk skiftet eiere og noen bruk ble lagt �de. Slik har det nok ogs� v�rt p� gardene p� Nord-Karmøy. F�rst p� 1600-tallet kjenner vi gardbrukerslekter, som selveiere, leilendinger og husmenn.
   Selv om de skriftlige kildene er mangelfulle vet vi at en Holger Kristoffersen hadde bruk p� Uvik fra 1614. Siden den gang har hans slekt blitt boende p� samme sted i 400 �r. B�nd til andre bondefamilier kan ha v�rt viktig for � bevare

Brukerlista fram til og med 1800-tallet er satt opp etter Arnvid Lillehammer Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I (1991).

Garden og navnet
Stedsnavn og familienavn har blitt skrevet p� s� ulike vis gjennom tidene. Skriftspr�ket i Norge var jo dansk i mange hundre �r.
   Gnr 85 Utvik (fra 1965) har hatt en sentral geografisk plassering mellom kongsgarden og prestegarden p� Avaldsnes og storgarden B�. S� lenge vi kjenner til har Utvik v�rt bondegods. Det betyr at den ikke har tilh�rt ”kronen” eller ”staten”, slik som prestegarden. Den har heller ikke v�rt benefisert gods, dvs en eiendom som har v�rt knyttet til et embete.
   Fra de eldste tider har trolig navnet blitt uttalt ”Uvik” #85_2_201. Hva navnet betyr er det ikke enighet om blant navneforskere. Skrivem�ten var Uvig (med variasjoner) p� 1600-tallet. Omkring 1700 skjedde det en endring i skriftlige kilder, slik at gardsnavnet fram til omkring 1900 ble skrevet Udvig. Slektningene etter Aadne Aadnesen (f 1850) og Anna Oline (f 1860) har alle brukt skriveformen Utvik.

Kritiske hendelser
En brukerliste gjennom 300 �r i samme familie er ikke vanlig p� en gard p� Våre kanter. Bak navn og �rstall kan det skjule seg dramatiske kriser for bondefamilier. Overdragelse til n�re slektninger lyktes ikke alltid. �rsakene var mange. Stor barned�delighet og mye sykdom forklarer mange tragedier. Tre eksempler fra Holger-�tta viser situasjoner som mange slekter vil kjenne igjen.

Han Ola p� Uvik har kun ei datter
Vi er i slutten av 1600-tallet. P� garden har Ola datteren Inger fra 2. ekteskap. Om det har v�rt flere barn vet vi ikke. Inger ble f�dt omkring 1680 og er ”i gifteferdig alder” omkring �r 1700.
   Olas halvbror Holger (f. ca 1664) bruker halve garden. Holger har ei datter og s�nnen Gudmund. Det eneste vi kan finne ut av dokumenter er at odelsgutten Gudmund har reist til den store sj�fartsnasjonen Holland og f�tt seg arbeid der. Han vender kanskje aldri tilbake til Norge og Utvik.
   Det synes som Inger Olsdatter er den eneste igjen av Holger-�tta p� Utvik til � f�re slekta videre. Men som det ble sagt i ordtaket ”Rike manns d�tre � fattigmanns stutar st�r kje lenje i fars gar” (etter Fridtjof �vreb� Ordt�ke fr� Karm�y). S� gifter Inger seg med sin fars tremenning Jakob Olsen fra