Mandag 27. Juni 2022 - 08:35  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skipreide

Eit bygdelag som skulle reida ut eit skip. Administrasjonsomr�de.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Utskriftsvennlig format Tips en venn

Stamtre

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_3_411
Skrevet av Aadne Utvik - 09.06.2014

Slektsgranskere synliggj�r slektssammenhenger p� ulike m�ter. Om navn p� forfedrene blir satt inn som del av et tre, kan alle lett fatte utviklingen til en slekt. Her vises et mer profesjonelt og et enkelt, lokalt eksempel.

 

I boka �ttegransking av Cato Krag-R�nne (Gr�ndahl, Oslo 1943) finner vi et stamtre over slekten Ramm. Det er sv�rt detaljert og m� helst leses i stort format. Nederst p� stammen kan vi lese �rstallet 1450. Den ytre halvsirkelen viser ”et friskt bladverk” og �ret 1900. Stamtre eller slektstre er en bildeskapende m�te � framstille sammenhengene p� for egen slekt.

Et lokalt eksempel
Fra garden Utvik er det laget et stamtre med r�tter, stamme, greiner og fargerikt bladverk. Vi leser at Holger og Asseline danner begynnelsen p� r�ttene, som n�r helt ned til 1500-tallet #85_3_201.
   L�vverket utgj�r 8 s�sken med stor etterslekt. Da er vi kommet til1900-tallet #85_3_310. Dette slektstreet viser at ”stammen” utgj�r samme familie p� samme sted fra begynnelsen av 1600-tallet #85_3_203. Det blir i hele 400 �r!
   Noen sidegreiner er tatt med, som for eksempel Lind�e-familien p� V�ge #84_3_301.

Kildebruk
Vi legger merke til at Christopher Holgersen p� Uvik p� 1600-tallet danner et solid fundament p� stammen. I Bygdebok for Karm�y. Avaldsnes I (1991) har Arnvid Lillehammer skrevet:
   ”Kristoffer ser ut til � ha tatt over 3 vetter korn, dvs. ikring ein tredjepart av Utvik, i 1643. Han brukte s� garden saman med far sin i mange �r, men dreiv heile Utvik aleine nokre �r til sonen Ola fekk koma inn p� ein part i 1660-�ra. S� dreiv han og Ola garden saman ei tid, men Kristoffer var eigar av heile, det var 2 ½ pund korn landskyld.”

Det er enkelt � bruke Bygdebok for Karm�y for � lage ditt eget stamtre!