Mandag 27. Juni 2022 - 14:10  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Daler

Pengesort i eldre tid, og ort og skilling. (Riksdaler, Speciedalar).

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_4 Industri og h�ndverk >> Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_6_404
Skrevet av Aadne Utvik - 21.05.2014

Omkring 1992 oppsto planer om � bygge ut en ny fiskerihavn i Karmsundet. I starten ble det et samarbeid mellom Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S og Karm�y N�ringsr�d. Fra motstand ble kommune og politikere etter hvert medspillere. Fra slutten av 1993 kom sivilingeni�r Petter Johan Rasmussen til � bli en sentral akt�r i prosessen.

 

Det ville bli en sv�rt kostbar utbygging av en helt ny havn. I pressen kunne man lese at hele prosjektet ville koste 122 millioner. Det ble laget en prosjektbeskrivelse, der antatt kapitalbehov ble tallfestet slik:
Anleggsinvestering 80 millioner kroner, finansieringsbehov til drift/varelager 40 millioner og egenkapital 40 millioner. En stor andel m�tte finansieres ved l�n #910_6_405.
Petter J. Rasmussen kan fortelle mer om hvordan det krevende arbeidet foregikk.

Politisk interesse for ny industrihavn
Leif Malvin Knutsen (KrF) overtok i 1993 som ordf�rer i Karm�y etter Gunnar Mosbron (A). Med Knutsen i den politiske ledelsen kom en helt ny politisk interesse inn for havneutbygging i Karmsundet. 14. desember 1993 gjorde kommunestyret med 40 mot 21 stemmer dette vedtaket:

  1. Karm�y kommunestyre er kjent med forliggende henvendelse av 12. november 1993 fra prosjektgruppen Karmsund Fiskeindustri (KFI) om kommunal medvirkning ved etablering av omr�det.
  2. Karm�y kommunestyre ser positivt p� at det forSøkes etablert fiskemelfabrikk i Hus�yomr�det, og vil Våre innstilt p� � g� inn med betydelig bel�p for � sikre utbyggingen dersom private investorer sikrer totalfinansieringen av investeringsprosjektet.
  3. Karm�y kommunestyre vil invitere Haugesund kommune, Nord-Rogaland R�det og Karmsund Interkommunale Havnevesen til samarbeid om finansiering av den offentlige delen av prosjektet.
  4. Dersom det viser seg � Våre teknisk og �konomisk grunnlag for etablering av en fiskemelfabrikk p� Hus�y, vil Karm�y kommunestyre revurdere fiskerihavnplanen og gi Hus�yomr�det n�dvendig prioritet.
  5. Karm�y kommunestyre forutsetter at prosjektgruppen holder kommunen l�pende orientert og framlegger forslag til et konkret forprosjekt om finansiering innen 30/6-94.” 


Prosjektet

Faksimile fra Haugesunds Avis 7. januar 1994. Prosjektgruppen er fra venstre p� bildet �yvind R�nnevik, Kjell Netland, Petter J. Rasmussen og Tinney Rasmussen.
Dermed var den politiske delen av prosjektet p� plass og arbeidet kunne fortsette for fullt.
   Det var disponent Tinney Rasmussen som ga meg i oppdrag � utarbeide et forprosjekt for en ny plassering av Aakrehavn Sildoljefabrikk #910_6_403.
   Et dokument var ferdig til utsendelse f�rste uka i januar 1994. Dette var bare tre uker etter det viktige vedtaket i kommunestyret. Et sammendrag av prosjektet er datert 3. januar 1994 #910_6_405.
   Formelt var oppdragsgiverne Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S med st�tte fra Karm�y N�ringsr�d og Haugesund N�ringsforum. En stor utfordring var � hente inn tilstrekkelig kapital. I prosjektbeskrivelsen ble det ogs� inntatt skjema og intensjonserkl�ring for � delta med egenkapital i stiftelse av Karmsund Fiskeindustri A/S. 

Ut og skaffe kapital
Som daglig leder av det nystiftede selskapet Karmsund Fiskeindustri A/S (KFI) var det ogs� min oppgave � skaffe penger til � gjennomf�re prosjektets f�rste fase. Hele Våren 1994 gikk til den oppgaven.
   Det var sikret 8 millioner, men behovet var i f�rste omgang 13 millioner kroner lokal kapital. Situasjonen i n�ringslivet p� den tid var at det var nedgangstider. Hydro Invest ble lagt ned fra 1988. Der var det ingenting � hente og det var stor arbeidsledighet i distriktet.
   Fiskeb�treder Kristian Eidesvik p� B�mlo kunne Våre en interessant investor. Tinney og jeg traff ham tilfeldig p� flyplassen. Han m�tte vi bli kjent med. Vi fikk gjort avtale om en samtale med Eidesvik p� hans rederikontor p� B�mlo. Da planene om den nye fiskerihavna var lagt fram sa Kristian: ”No lyt me ha fatt i han som har mest pengar nett no. Det er han Johannes. Eg skal ringja han.”
   Det var allerede klart at Eidesvik kunne stille med 4 millioner og skipsreder Solstad i Skudeneshavn med 1 million. Telefonsamtalen kan ha forg�tt omtrent slik:
”Du Johannes, me manglar enno 6 millionar. Hvis du g�r opp fr� 1 til 4, s� skal eg g� opp fr� 4 til 7. Eg har ikkje fullmakt, men eg tek sjansen.” Og Johannes skal ha svart: ”Fire millioner er jo ikkje m�kje penger det. Det er jo ’kje meir enn et ’fire fighting’-anlegg. Eg blir med.”
   Og slik ble �tte millioner til fjorten. (Et slikt anlegg var vannkanoner p� supplyb�t, alts� for brannslukning).
   Vi hadde m�ter i Oslo med SND (Statens n�rings- og distriktsutviklings fond). Der ble det f�rst gitt avslag om st�tte og l�n. SND mente det var for lav lokal deltakelse. Men etter ny informasjon snudde SND. Prosjektet fikk 13 millioner i egenkapitaldeltakelse og 50 millioner i l�n. Da var aksjekapitalen sikret. Den 3. oktober 1994 var prosjektet fulltegnet. 
Jeg husker godt datoen, avslutter Petter, fordi det er min egen f�dselsdag.

Noen refleksjoner
Petter Johan Rasmussen har gjort seg noen refleksjoner om hvordan det var � jobbe med et s� vanskelig prosjekt som fiskerihavna. Han var overbevist om at prosjektet var en god forretningsidé. Men for � kunne selge idéen, m�tte prosjektet sannsynliggj�res � Våre l�nnsomt. Det krevde tillitsvekkende analyser og dokumentasjon for � sikre tilstrekkelig kapital.
   Og s� var det ”ildsjeleffekten” knyttet til prosjektet. Den har Petter formulert slik:
”Sentrale representanter for prosjektet m� virkelig kommittere seg med stor utholdenhet og legge sin sjel i det. De m� ogs� stille opp som investorer.”
   Uten dette ville prosjektet neppe kunnet la seg realisere, er Petters vurdering. (Ordboka forklarer ”kommittere” som ”overdra verv, gi fullmakt”).

Anleggsarbeidet i gang
Veien til Hus�y og Melandsholmen ble bygget sommeren 1995 av firma Vassbakk og Stol. Arbeidet burde Våre gjort ferdig p� tre m�neder. Kjell Netland husker at Paul Stol sa han kunne p�ta seg oppdraget, men da m�tte ha dispensasjon fra overtidsbestemmelsene. Han Søkte - og satte i gang med gravemaskiner og lastebiler.
   I tillegg til selve finansieringen av fiskemelfabrikkanlegget, ble det dannet et eget selskap som reiste bygninger for utleie til fiskemelselskapet. Og store kaianlegg ble bygget i samarbeid med Karmsund Havnevesen.
   I 1995 kunne kommunen, havnevesenet og sildoljefabrikken invitere til h�ytidelig �pning av Karmsund fiskerihavn. Det var en stor dag!

Mange ulike bedrifter
Sauebonden Kell Netland p� beSøk p� Hus�y i 2014. Det er to ti�r etter at prosjektet om ny fiskerihavn tok form.
Allerede i 2008 var det blitt 1.500 arbeidsplasser og om lag 50 bedrifter i det som engang var noen sm� �yer og holmer. I Haugesunds Avis 2. september 2008 finner vi denne beskrivelsen:
”Det har vore ein suksess, mykje meir enn det vi som gjekk i bresjen kunne h�pa p�. �rsaken er at ingen har gjort alt, men mange litt, seier Kjell Netland, leiar i Karm�y N�ringsr�d. Han var ein av p�drivarane for n�ringsparken ved Karmsund Trafikkhavn (Hus�y/Velde�yane), som ligg i Karm�y kommune.
- Det har vore eit samspel med kommunen, men det har og vore ein hard kamp. � f� fiskemj�lfabrikken hit var ein n�kkel for � f� det til, meiner Netland.”

Et stort havneomr�de
Fra en idé i 1992 er Hus�y-omr�det blitt en viktig del av Karmsund interkommunale havnevesen.. Havnevesenet er en fellesorganisasjon for havnedrift i kommunene Haugesund, Karm�y, B�mlo, Bokn, Sveio og Tysv�r. Havnene har fem satsingsomr�der, der Hus�y er et framtidig tyngdepunkt. Killing�y er �remerket for offshoreaktivitet, Garpeskj�rskaien for passasjer-trafikk, Rubbestadneset for industri/n�ring. Kopervik er vente- og servicehavn og Hus�y godshavn.
”Et n�ringslivseventyr” er blitt fullf�rt.

Andre artikler om samme emnet
#910_6_403 Behov for ny fiskerihavn.
#910_6_405 Prosjektbeskrivelse.
#910_1_301 Kart over Hus�yomr�det.
#79_5_402 Prisbevis.