Mandag 27. Juni 2022 - 08:02  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Mark

Vekt og mynteining.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 6_4 Industri og h�ndverk >> Behov for ny fiskerihavn
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Behov for ny fiskerihavn

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_6_403
Skrevet av Aadne Utvik - 06.05.2014

Karm�y Fiskerihavn (ofte kalt bare ”Hus�y”) s�r for Avaldsnes prestegard er en moderne havn med mange industribygg. Det er blitt Haugalandets mest moderne havneomr�de. I f�rste del av 1990-�rene oppsto imidlertid en kamp mellom ulike interessegrupper om hvor Karm�ys fiskerihavner skulle Våre. Karm�y N�ringsr�d ble en viktig p�driver i arbeidet for � etablere nytt havneomr�de i Karmsundet.

 

Bonden Kjell Netland p� Visnesgarden var styreleder i Karm�y N�ringsr�d i 1993. Han var ogs� leder i Haugaland N�ringsutvikling. I f�rste del av 1990-�rene var han dermed sentralt plassert da den Søkalte ”Fiskerihavnsaken” p�gikk. I fem artikler skal vi bli kjent med det som noen har kalt ”et n�ringslivseventyr”.
Kjell Netland skal her dele noen minner med oss.

Krisetid i fiskerimilj�et
Gjennom arbeidet i Karm�y N�ringsr�det ble jeg kjent med at det i industri- og fiskerimilj�et p� Karm�y omkring 1990 ble diskutert om framtidige steder for etablering av fiskeribedrifter. Det hadde tidligere v�rt 14 fabrikker i distriktet. N� var kun én tilbake. Det var Aakrehavn Sildoljefabrikk A/S.
   Fiskeb�tene ble stadig st�rre. I �krehamn var det blitt vanskelig � komme trygt inn i havna med fart�yene. Bedrifter hadde dermed vansker med � f� tatt imot r�stoff. Havneforholdene var alts� for d�rlige for den moderne fiskefl�ten. Fiskeb�tene vokste p� et vis fra havna.
   Sildoljefabrikkens disponent Tinney Rasmussen m�tte foreta viktige strategiske valg: Legge ned eller flytte.

Et viktig styrem�te
Jeg tok initiativ til et m�te p� Aakrehavn Sildoljefabrikk.
   Det skulle Våre et styrem�te, der styret �nsket � bli orientert om fiskerin�ringens situasjon og framtidsutsikter. Jeg husker at disponent Tinney Rasmussen vegret seg noe for � ha m�tet. I en telefonsamtale la han ikke skjul p� at det var m�rke skyer i framtida, men han vegret seg alts� for � beskrive dagens situasjon. Med p� m�tet hos Tinney Rasmussen den 12. november 1992 var Truls Gautesen, Arne Liknes, Rolf Pedersen, Esther Rigmor R�the og sekret�ren Olav Munkejord. Harald Hystad og Leif Naley hadde forfall.
   Men det viste seg at Tinney var meget �penhjertelig under m�tet. Han beskrev hvordan de store kraftblokkb�tene hadde problem med � levere fangst, da det var for grunt i havna. Han ville i h�yden kunne drive fabrikken i 2-3 �r til. Tinney mente at hvis kommunen fortsatt �nsket � ha fiskerin�ring p� Karm�y m�tte det bygges ny havn og p� nytt sted. Han kunne selv bidra med 1/3 del av kostnadene. De andre 2/3 delene m�tte skaffes utenfra.
   Styret tok utfordringen og mente at dette m�tte Karm�y N�ringsr�d satse alt p� � f� til.

Et tilfeldig m�te

Faksimile fra Haugesunds Avis 5. februar 1996. Ved utdelingen ble det blant annet sagt: ”Netland setter stor pris p� samarbeid med journalister og innser at mange saker ikke kan l�ses uten mediafokus, selv om han langt fra er enig i alt som bli sagt og skrevet i mediene. Han er dessuten lagspiller, og pr�ver � se alle saker i en st�rre sammenheng.”
En kveld var jeg p� beSøk hos Harald Hystad. Han var gl�dende interessert i � ta vare p� den siste delen av fiskerimilj�et p� Karm�y. Harald var medeier i bedriften Karm�y Winch. Den kvelden hadde han beSøk av skotten Willie Tait. Han var en av de st�rste fiskeb�trederne i Skottland. Hans rederi Klondyke Fishing Company var kunde hos Karm�y Winch.
   P� den tida l� en nybygd fiskeb�t ved bedriften i Eidsbotn i Kopervik. Vi tre ble enig om � ta en tur ned til sj�en og se p� b�ten. Navnet var ”Vea” og eid av br�drene Vea. Fiskeb�ten var av den mellomstore st�rrelsen av ringnotb�tene. Skipperen Didrik Vea var om bord og viste rundt. P� sp�rsm�l om b�ten kunne g� til havn i �krehamn svarte han at det var vanskelig. Og s� kunne en tenke seg hvilke problemer skippere kunne f� som var ukjente i farvannet. Og tenk hvis de i tillegg hadde enda st�rre fart�yer enn ”Vea”! B�de skipperen og broren Anders f�yde til at om uhellet var ute, kunne rederiet f�r problemer med forsikringen. Da kunne det bli ”kroken p� d�ra” for rederiet.
   Jeg spurte om br�drene ville fortelle dette til pressefolk om de kom om bord. Svaret var ja, og det ble bestemt en dato. Jeg inviterte Haugesunds Avis og Stavanger Aftenblad til ”besiktigelse” p� den nye b�ten. Baktanken min var � f� fram de samme utfordringene som kom fram p� m�tet hos Tinney Rasmussen.
   I m�tet med journalistene gjentok Didrik og Anders Vea det som de hadde sagt til oss tre i forkant. Det ble et vellykket pressebeSøk. Jeg tror at artiklene i de to avisene var nyttige med hensyn p� � p�virke opinionen med fakta.

Et m�te med wienerbr�d
Faksimile fra Haugesunds Avis november 1993 gir en oppsummering om hva som var kjent via pressen om ”Fiskerisaken”. P� bildet er direkt�r Thorbj�rn Hauk�s (Iglo A/S), Kjell Netland (Karm�y N�ringsr�d) og Tor Kyvik (sildeprodusent).
Etter hvert kom det mange negative reaksjoner fra fiskerimilj�et p� Vest-Karm�y. Advokat Olav Munkejord var sekret�r i Karm�y N�ringsr�d og m�tet ble holdt p� hans kontor. Olav hadde kj�pt inn wienerbr�d og skjenket kaffe til noen inviterte gjester. Det var Torkell Torkellsen, kjent handelsmann fra Veav�gen, og Olav Hebnes fra �krehamn Tr�lb�teri. Kontorsjefen p� Tr�lb�teriet var ogs� til stede. Georg Grindhaug var invitert, men han m�tte ikke. Dette var karer som hadde g�tt sterkt ut i pressen og var klart negative til planer om � bygge opp en helt ny fiskerihavn. Ellers var Tinney Rasmussen med p� m�tet sammen med sivilingeni�r Petter J. Rasmussen.
   Tinney innledet til samtale rundt kaffebordet (med wienerbr�d). Jeg husker godt at han sa at de andre kunne f� overta bedriften hans om de hadde bedre tro enn ham p� en framtid i �krehamn. Da sa Torkell at han ”ikkje ville vera med og velta lasset.” Tinney og Petter m�tte g� f�r m�tet var slutt. Da sa Olav Hebnes: ”N� kan me snakka rolegare.”
   Det var kjent i fiskerikretsene p� Karm�y at fabrikker i Egersund hadde tilbudt Tinney Rasmussen 15 millioner kroner om han avviklet bedriften sin. N� syntes kampen ikke lenger � Våre mellom �krehamn og Hus�y, men mellom Hus�y og Egersund.
   Og n�ringslivsfolk i Haugesund var ogs� blitt engasjert og gikk inn for havneutbygging i Karmsundet.

”Skitlukt�” kan dere beholde
Dette var overskriften p� et leserinnlegg i Haugesunds Avis november 1994. Det var Georg Grindhaug i �krehamn som formidlet sterke meninger blant folk p� Vest-Karm�y. Et par korte avsnitt gir en fargerik skildring av holdninger som N�ringsr�det hadde � jobbe i forhold til.
   ”N� syns jeg � h�re medlemmer av det h�ye r�d sukke h�yt, s� h�yt at de kan h�res helt inn i media: ’Vi f�r tilgi dem, for de vet ikke sitt eget beste. Men s� er de jo bare fiskere’. Det er vel ingen som er s� bl��yd og tror at medlemmene av r�det tenker p� fiskernes ve og vel n�r de engasjerer seg s� enormt for � f� fabrikken flyttet. Det er egeninteressen som er drivkraften. Hvis det ikke hadde v�rt det, hadde det i alle fall ikke v�rt snakk om � flytte den til Karmsundet. S� blir det spurt etter alternativ til flytting av fabrikken. Eierne skal Våre tilbudt 15 millioner kroner hvis fabrikken blir lagt ned. Om det er sant, vet jeg ikke, men det blir hevdet fra h�yeste hold i r�det. N� er det vel ikke kroner og �rer som styrer alt i samfunnet, sj�l om det er de som �nsker det slik. Men siste stortingsvalg viser at den flokken blir stadig mindre, heldigvis.”
   Avslutningen p� Grindhaugs leserinnlegg l�d som en oppfordring: ”Jeg synes at kommunen b�r skj�re gjennom og stanse dette spillet mens leken er god. Det burde allerede ha v�rt gjort f�r nytt�r mens Arbeiderpartiet har ordf�reren.”

En avstemning i kommunestyret
I gjeldende kommuneplan var Vedav�gen, �krehamn og Skudeneshavn bestemt � Våre fiskerihavner. Problemet var at ingen som �nsket n�ringsvirksomhet innen fiskeriene var interessert i � satse i de tradisjonelle havnene.
   Jeg vet ikke p� hvilket tidspunkt navnet ”Hus�y” dukket opp. Fagmilj�et la vekt p� at et nytt havneanlegg m�tte bygges utenom tettbebyggelse. I s� m�te passet Hus�y bra. Til Hus�y-omr�det h�rte ogs� Melandsholmen, Midt�y, H�v�y og noen mindre holmer i Karmsundet �st for Velde og Nyg�rd i Avaldsnes. �yene var ubebodde og l� et stykke fra bebyggelsen, men n�r riksveien, s�r for Avaldsnes prestegard #910_1_301.
   H�sten 1993 var det m�te i Karm�y kommunestyre. Datoen var samme dag som ordf�rer Gunnar Mosbron fylte 50 �r. P� m�tet ble det lagt fram ei lang liste over bedrifter som ville ha Hus�y vurdert som ny fiskerihavn. Det var sildeprodusent Tor Kyvik fra Haugesund som hadde satt i gang innsamlingen av underskriftene blant industrien p� Haugalandet. Jeg husker at bare 6 representanter av 61 gikk inn for at kommunen skulle vurdere etableringen av ny fiskerihavn.
   �ret 1994 s� ut til � bli et travelt �r for meg og andre, som var interessert i utvikling av n�ringslivet. I den videre utviklingen av Hus�yomr�det ble sivilingeni�r Petter Johan Rasmussen sv�rt sentral. Jeg visste at han satt inne med mange viktige dokumenter og hadde mye � fortelle #910_6_404.

Forfatterens kommentar
Sauebonden Kjell Netland er p� Hus�y og benytter anledningen til � gi villsauene sine litt ekstra godt fôr. I bakgrunnen ser vi til venstre det avlange bygget til �krehamn Tr�lb�teri og til h�yre litt av den store industrihallen til Marine Aluminium.
”Karmsund Fiskerihavn er meget sentralt plassert p� norskekysten, omtrent 10 timers gange fra de viktigste fiskefeltene i Nordsj�en s�r for 62 grader N. Det er en av de mest moderne fiskerihavnene i nordsj�bassenget, og ligger sentralt plassert i Karmsundet mellom Haugesund og Kopervik. Havnene er godt skjermet, isfri og har gode, nye og tidsmessige dypvannskaier.” Slik blir havneomr�det presentert p� internett. Disse kaiene er nevnt:
Hus�ykaien, Eksportkaien, Fryserikaien, Pirkaien, Silfas-kai, Felleskai, BIOMAR �stkai/vestkai og Koralfisk �st.
   I april 2014 kan Kjell Netland se ut over det sVåre industriomr�det og tenke tilbake p� styrem�tet hos Tinney Rasmussen i 1992. Flyttingen fra �krehamn til Karmsundet har v�rt en sammenhengende suksesshistorie. Kjell har i den sammenheng gitt et samfunnsbyggende bidrag han har grunn til � Våre stolt over.

Andre artikler om samme emnet
#910_6_404 Prosjektet Karmsund Fiskeindustri A/S.
#910_6_405 Prosjektbeskrivelse.
#910_1_301 Kart over Hus�yomr�det.
#79_5_402 Prisbevis.