• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg

Den f�rste utbyggingen av elektrisitet i Avaldsnes og bygdene omkring fins omtalt i noen f� publiserte artikler #910_6_402. Denne artikkelen gir mer detaljerte beskrivelser. Det ble en krevende prosess � finne organisatoriske, tekniske og �konomiske l�sninger for bygdefolket i 1920-�rene.

”Avaldsnes Elektrisitetsverk” har v�rt brukt som navn for det organet som ledet utbyggingen. Det er n� funnet et papir stemplet ”Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg”. Dette navnet vil derfor bli brukt som den offisielle betegnelsen., men i teksten blir det allikevel formen ”verk” bli nyttet.
   En viktig kilde til denne artikkelen har v�rt m�teprotokoller fra 1919 til1932 med i alt 55 m�ter. Skriften har til dels v�rt vanskelig � tolke, s� feil avskrift kan forekomme. Historien begynner med et lite utdrag av den omfangsrike m�tevirksomheten som ”nemnda” hadde.

Det f�rste m�tet
Den 29. desember 1919 hadde Avaldsnes herredstyre m�te og dr�ftet sp�rsm�let om � bygge elektrisitetsverk for bygda. Det ble valgt ei nemnd med Peder Skeie, H.O. �fstegaard, Johannes Kolnes, Martin Vaage og Aadne Utvik.
   Nemnda hadde sitt f�rste m�te allerede to dager etterp�, p� meieriet i Haugesund. Dette var sakslista:
”1. Valg paa formand. I den anledning blev vedtatt:
     a. Formanden blir at velge for et aar om gangen.
     b. Til formand blev valgt H.O. �fstegaard.
2. Det blev besluttet at sende Aadne Utvik og Martin Vaage s�r over J�deren og underSøke forholdene der, hvor det i l�ngere tid har Våret praktisert med elektrisitet paa landsbygden. De skal ingen dagpenge ha for turen, men kommunen skal derimot efter oppgave erstatte alle deres utgifter til reiser og kost.
3. I siste halvdel av m�tet hadde vi tilstede ingeni�r Balcken som utreder de forskjellige sp�rsm�l vedkommende anlegget.
4. M�tet slutt.”
   Nemndas medlemmer skrev s� under referatet. Ordf�rer Peder Skeies navn sto �verst. Han ble f�rste gang valgt til ordf�rer i 1917. Da var han bare 29 �r gammel #94_5_201. Nemnda p� 4 mann avgjorde Søknader og andre avgj�relser som m�tte klareres underveis.

"Nemnda"
P� forbausende kort tid fikk disse karene (som alle var kommunestyre-representanter) satt i sving stor aktivitet innen et fagomr�de de ikke hadde erfaring fra tidligere. Men nemnda hadde f�tt stor myndighet i elektrisitetsverkets daglige drift. De som ville ha installert i huset m�tte Søke om dette og bestille str�m.
   I starten fikk nemnda faglig bistand fra Kraftselskapet (Haugesundshalv�ens & Karm�ys Kraftselskap) bl.a. om hvor lavspentlinjer kunne bygges ut mest l�nnsomt. Det m�tte Våre solgt et visst antall kW i en trafokrets for � f� str�m. Medlemmene i nemnda. hadde ikke noen kjennskap til ”elektrisitet”. Det ble harde forhandlinger ovenfor abonnenter og ved avst�else av mastegrunn. Ved forhandlinger bl.a. med A/s Vigsnes Kobberverk og Vormedal fabrikker ble det skrevet kontrakter s� utf�rlig at man kan mistenke at nemnda har hatt b�de teknisk og juridisk hjelp til dette.Det hendte at det var intern uenighet mellom nemndas medlemmer. Da m�tte herredstyret ta avgj�relsen.

Kontakt med Haugesund?
Det neste m�te var allerede 6. januar 1920. Da forel� det tilbud fra en viss ingeni�r Bonde, som tilb�d ”sin assistanse”. Han kunne knytte kontakt med Haugesund by om levering av elektrisk kraft til Avaldsnes og de andre kommunene.
   Det ble imidlertid fattet et enstemmig vedtak om ikke � fravike tidligere planer ”da det findes utenom al sansynlighet at der skal kunne opnaas en fordelaktig kontragt med Haugesund.”

Rapport fra J�ren
Vaage og Utvik, som hadde v�rt p� studietur, avga rapport. De m� ha v�rt entusiastiske da de fortalte om hva de opplevde: ”Elektrisiteten hadde p� J�deren i l�pet av 6-7 aar utviklet sig s�ledes at folk nu praktisk talt fant den at Våre u-undv�rlig.”
   Elektrisk str�m ble brukt p� hver eneste g�rd. Eksempler p� bruksomr�der: Motordrift av treskemaskiner, gruvekverner, separatorer, neperaspere, kjerner, slipesteiner, kj�ttkverner, vaskemaskiner og pumper. Str�mmen ble ogs� brukt til koking og delvis ogs� til oppvarming. Et h�ydepunkt m� ha v�rt da de kunne fortelle at ”Husm�dre fant i det hele at de heller vilde unnVåre tjenestepiken end elektrisiteten. Ikke og forglemme lyset, ogs� til varme endatil man har torvmyrer p� eiendommen.”

Kraftbehovet i Avaldsnes herred
Nemnda arbeidde raskt. P� m�tet 17. januar ble det lagt fram en oversikt over hvor mange kilowatt (kW) det ble antatt at det var behov for i de ulike kretsene:

Denne tabellen viste et antatt kraftbehov til 347 kW.

Det ble flere m�ter med Haugesundshalv�ens & Karm�ys Kraftselskap om utbyggingen av linjenettet og om hvor mye av kommunen som skulle bygges ut med elektrisitet, og om prisen p� krafta. Linjenett til Kvalav�g og langs F�rresfjorden ville bli kostbart, og det ble antatt at utbyggingen der ville bli utsatt i mange �r. Everket m�tte forplikte seg til � ta ut 300 kW.

Kostnader ved utbyggingen
Det viste seg snart at avst�else av grunn til stolper og trafostasjoner ble en vanskelig sak. Grunneiere ville ha betaling for mastepunkter. Noen var sv�rt vanskelige � forhandle med og disse ble fortalt at de ikke ville f� innlagt str�m.
   Ingeni�r Erlandsen var kontaktmannen for de tekniske sidene fra kraftselskapet. Utstikking av linjer og teknisk bistand fikk da de lokale everkene herved fra fagfolk ved Kraftselskapet. Det ble besluttet at utbyggingen av b�de h�y- og lavspentlinjer skulle utbygges av elektrisitetsverket selv, dermed ble det ansatt lokale folk.
   Stener Hinderaker ble ansatt som den lokale arbeidsformann. Han skulle st� for reising av stolper og f� kr 2 pr. time. Timel�nna til de �vrige arbeiderne var kr 1,50, mens mann med hest fikk kr 1,80. Knut Skeisvoll skulle kj�re ut master og f� kr 2,00 pr time. Ogs� Alfred Alme fikk oppdra med linjebygging.
   Nils Toskedal ble ansatt som formann for installasjoner i hus. Det ble fastsatt prising av installering av glansgarn, ledning i r�r, inntak i uthus, stikkontakter og strekk av tr�d mellom de forskjellige bygningene. Det er nevnt en Abrahamsen, som skulle ha tilsyn med monteringen – for en rimelig betaling.

Utbygging av h�yspentnettet
Detble bygget h�yspentlinjer fra B� ”som var et knutepunkt” og vestover mot Visnes. (P� Viksh�land ble det avgrenet en linje nordover i Torvastad kommune. Det var steile grenser kommunene i mellom.)
   Den f�rste trafoen i Avaldsnes kommune p� linja mot Visnes ble satt opp p� Lande. En av �rsakene til denne plassering var str�mforsyning til Trelastforretningen p� Landanes (Lind�yhuset) og de �vrige g�rdene p� Lande – Luren – Landenes. Det ble s� bygget en avgrening mot Hinder�ker, med trafo der.
   Neste trafo. var i Buvik. Der var det bakeri og sj�hus, butikk og b�tanl�p #82_6_201. Videre gikk h�yspentlinja til ”Planen” i Visnes. Der ble det satt opp trafo. i n�rheten av det gamle gruveanlegget. Plasseringen her var nok med tanker om tidligere drift her og Lastekaien, som var i drift for ”R�dklev gruben”.

H�yspentlinja videre s�rover i Avaldsnes bygda
Fra B� ”knutepunkt” ble det ogs� bygget h�yspentlinje s�rover i Avaldsnes. Den f�rste trafoen. ble satt opp p� Utvik. Her var bakeri, trelastlager, hermetikkfabrikk, sildesalterier, flere butikker samt skipsanl�p #85_5_101.
   Videre utbygging ble et avgreningspunkt p� Velde – V�ge, en linje mot Skeie og en linje mot Velde. En trafo p� hver ende. Fra Velde trafo ble det bygget lavspentlinje mot Avaldsnes kirke, og senere lavspentlinje mot sildoljefabrikken p� Eidsknappen. Neste trafo ble satt opp i nordre leirtak p� Nyg�rd. Den skulle forsyne bygda omkring og Nygaard Teglverk.
   P� Fisk� (Karmlund) ble det oppsatt en trafo i h�yspentlinja. Her hadde Berntsen bakeri og diverse eiere drev m�lla. M�lla hadde tidligere en gassmotor til drift av maskineriet: Det var torv som ble brukt til brennstoff i gassmotoren. Det ble mange Søknader om priser p� krafta til m�lla. Gjennom �ra ble der flere nye eiere #90_6_401. Detble mange vanskelige avgj�relser � ta for nemnda her.
   P� Kolst� var neste trafo i linja. Ogs� her med en avgrening til Meland (H�vik) med trafo her ogs�. Helgaberg ble detsiste trafopunkt i Avaldsnes p� hovedlinja. Fra Helgaberg var det avgrening mot Vorre med trafo og Austevik med trafo, senere ogs� h�yspentlinje til Ringen (H�yevarde) med trafo i Sandv�gen. Bygnes fikk ikke str�m f�r etter krigen.
   H�yspentlinja fortsette omsider videre s�rover helt til Skudenes, med avgrening for hver kommune underveis.

Vigsnes Kobberverk – R�dklev
Str�m til Vigsnes Kobberverk (R�dklev) ble en langvarig prosess. Forhandlinger gikk over flere �r. Verket hadde tidligere f�tt elektrisk kraft fra Vormedal #910_6_402.
   H�yspentkiosken var derfor intakt. Verket hadde selv elektrisk dynamo som ble drevet med dieselmotor. Denne str�mmen ble brukt til en del belysning og mindre belastninger. Heiser og st�rre ting ble drevet av dampmaskiner.
   Da overenskomsten med Vigsnes Kobberverk endelig var sluttf�rt ble der bygget en avgrening fra linja p� Visneshaugen s�rover til verket. H�yspentlinja ble innstrekt i kiosken fra Vormedal-tida. Der ble skrevet en utf�rlig kontrakt om str�mkj�p, priser og forpliktelser i tilfelle str�mbrudd m.v.

Str�m til H�yevarde (Ringen)
Der kom bestilling av str�m fra tollerne ved H�yevarde, fra Blom og andre oppsittere. Der var det ogs� et stort bygg hvor skipsrederne i Haugesund hadde sine seilb�ter. ”Seilforeningen” ble huset hetende.
   Etter denne bestillingen av str�m p� til sammen 6 kW ble det s� satt i gang bygging av h�yspentlinja. Den ble bygget fra Austevik mot H�yevarde-trafoen og ble satt opp i Sandv�gen, Det oppsto en konflikt med g�rdbrukeren som var eier av omr�det der h�yspentmastene skulle plasseres. Formannen for arbeidslaget satte mastene p� feil sted. De var planlagt og st� i et grensegjerde, men de ble satt opp i et dyrkningsfelt. Grunneieren ville ha godtgj�relse for feilplasseringen, men nemnda delte seg under avgj�relsen. Denne saken m�tte derfor inn for herredstyret. Resultat ble at arbeidsformannen, som hadde feilplassert mastene, m�tte ta opp mastene p� egen regning og plassere dem som opprinnelig bestemt.

Str�m til Vormedal Ullvarefabrikk
I 1920 Søkte fabrikken om str�m, men det ble opplyst fra nemnda at det var vanskelig og dyrt og bygge linje dertil. Nemnda ville ta kontakt med Torvastad om � f� ta str�m over linja som deskulle byggetil Norheim-omr�det. Det ble omsider gjort en avtale med Torvastad om overf�ring til Vormedal. Men etter en tid oppsto det s� store konflikter mellom Vormedal-fabrikken og everket at det endte med rettssak. Siden brant fabrikken ned. Ogs� dette ble en vanskelig sak for nemnda.

Str�m til Nygaard Teglverk
Teglverket Søkte 2. desember 1920 om elektrisk kraft til bedriften. Svarbrevet har mange detaljer, som viser at det var krevende oppgaver ledelsen i elektrisitetsverket (”nemnda”) hadde p�tatt seg:
   ”Vi er fortiden ikke i stand til at fremkomme afferter, men vi antar at prisen for deres bedrift tilnermelsesvis vil kunne settes til kr. 180,- pr Kw aar levert som h�ispent til Deres transformatorkiosk, idet det forutsettes at leieren selv bekoster transformator og �vrige arrangements. Naar saa langt kommer haaper vi dog at Våre i stand til at fremkomme med et alternativt tilbud om levering av kraft etter dobbel tarif.”
   Det var flere forhandlinger med teglverket om priser. Den 15. januar 1921 var prisen kr 200,- pr kW. Siden kom det fram �nske om kun kraft til lys. 3. april 1922 ble det gitt tilbud om en kraftpris p� kr 100.- pr. kW/�r pluss 1,5 �re pr kW time. Men fra 1. oktober 1923 skulle selskapet ha anledning til � sette opp prisen til kr 140,- og 1,5 �re kW-time. Det var stadig endringer i priser og kvanta: ”Angaaende verkets tilbud om bortleie av sin transformatorkiosk, skal vi meddele at vi ikke er uvillige til at underhandle om at faa anbrakt en mindre transformator ved siden av Verket.”
   Det endelige resultat ble at en trafo ble satt opp i h�yspentlinja som gikk over de nordre leirtak p� Nyg�rd.

Stadig utskiftninger av ”Forretningsf�rer”
Det ble mange detaljer som skulle p� plass: ”Det paalegges Skeie og Utvik og ordne disse saker paa bedste maade.” Og nye oppgaver m�tte l�ses: ”Da formand A. Utvik er ansat som foretningsf�rer for elektrisitetsanlegget gaar han saaledes ut som formand. I hans sted valgtes Peder Skeie.”
   Det ble besluttet at foretningsf�reren m�tte garantere med kr. 25.000. Aadne Utvik sa opp som forretningsf�rer allerede 21. februar 1921. Detble s� Søkt etter ny forretningsf�rer: ”Ved anSøkningsfristens utl�p var der innkommet kun en anSøkning nemlig fra Jac. Johannesen bopel Haugesund. Han forlanger en timel�nn av Kr. 2,50 samt fri garantiforsikring m.v. Beslutning: Da elektrisitetsnevnden finder de utjenlig at ansette en utenbygds-boende som forretningsf�rer, blir saken at foreligge herredstyre.” 
   Neste forretningsf�rer var Knut B. Visnes. Han ble ogs� Vårende kort tid. I mars 1923 ble det igjen Søkt etter ny forretningsf�rer som m�tte ha elektrisk kompetanse. Corn. Schjelderup fikk jobben tilkr. 350 pr. m�neden. Det ble n� utarbeidet instruks for jobben. Garantien var n� satt ned til kr. 10.000.
   Instruksenvar sv�rt utf�rlig formulert: ”F�ra turvande b�ker, Kasserar og kontorarbeid, styra lager og utsal, tilsyn med alt elektriske anlegg, planlegging av arbeider og personleg gjera mykje vedlikehalds arbeid m.m.”
   Schjelderup sa opp sin stilling 15. juni 1924, da han skulle utvandre til Amerika. I 1924 ble det p� ny utlyst stillingen som forretningsf�rer med elektrisk kompetanse: ”Der foretakes f�lgende innstilling til posten som forretningsf�rer ved elektrisitetsanlegget. Innstilt nr. 1- Aadne K. Skeie, - nr. 2. Karl �yestad, Sandnes, - Nr. 3 Selmer Lande, Viksnes. Etter loddtrekning ble der � ansette Selmer Lande.” Det var kommet inn 17 anSøkninger til stillingen.

En kjent ”Kraftlagsmann”
Selmer Lande (f. 1896) ble et kjent navn for to-tre generasjoner karm�ybuer. Han ble Vårende i stillingen hele tiden inntil elektrisitetsanlegget gikk inn i Karmsund Kraftlag i 1936. Hanfortsatte der til han gikk av som pensjonist i 1966.
   Selmer Lande hadde allerede i 1915 begynt som elektrisk hjelpemont�r ved Vigsnes Kobberverk, og som elektriker fra 1917 til 1919. Deretter som maskinist ved Fl�rli kraftstasjon i Fl�rli. Han gikk s� p� Stavanger element�r-tekniske skole, elektroteknisk avdeling.
   Fra januar 1922 arbeidet han ved Avaldsnes Komm Electricitetsanlegg. Han drev med husinstallasjoner, stolpereising og linjestrekking av h�g- og lavspentlinjer, montering av transformatorstasjoner og montering av motorer i fabrikkanlegg. Han var driftsstyrer ved verket fra 1924 inntil sammensl�ingen til Karmsund Kraftlag #910_6_402. Han fortsatte sitt arbeid ved Karmsund Kraftlag til han gikk av som pensjonist 70 �r gammel #82_5_201. (Opplysningene er basert p� utdrag av hans attester.)

Lavspentlinjer
Det ble s� bygget lavspentlinjer fra nevnte trafostasjoner. Det ble ofte lange linjer, da bebyggelsen i bygdene l� sprett og de som hadde �nske om str�m m�tte Søke til nemnda om dette. Det ble da n�ye vurdert hvor linjene skulle g�.
   Det oppsto som tidligere nevnt problemer med grunneiere som ikke var s� villige til grunnavst�else for master til linjene. S� ble det utarbeidet et avtaleskjema i flere punkter som grunneierne skulle underskrive p�. Dette var n�dvendig for � f� en ensrettet og rettferdig pris p� mastegrunnen.

Husinstallasjoner