• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Den første elektrisiteten

Utbygging av elektrisk kraft ble en viktig sak i lokalmilj�et gjennom f�rste del av 1900-tallet. I Avaldsnes fantes en tid ”Avaldsnes Elektrisitetsverk”. Den historien har Per K�re Lande skrevet om #910_6_401. Denne artikkelen gir en utvidet ramme med sitater fra noen aktuelle b�ker.

De avsnitt som ikke har kildehenvisning er hentet Haugaland Krafts jubileumsbok Lys og varme i hundre �r. 1909-2009. En 100 �rig energihistorie fra Haugalandet av Kristian Magnus Vikse.
   Et foto fra 1913 viser en h�y stolpe p� bnr 2 p� Nedre Hauge. P� bildet ser vi stolpen foran husene p� gardsbruket og noen av familiemedlemmene #127_9_101. S�rlig gjevt m� det ha v�rt n�r bonden kunne skrive dette p� baksida av bildet og sende til farmerslektningene i Amerika: ”Den stolpe er berer av den Elegtriske lysledning som giver os lys i alle rum, i alt 20 lys. Vi vil ogsaa have kraft til treskning, hakkemaskin og neperasper. Dette faar vi fra Vormedal, ret over fjorden.”

De f�rste kraftkildene p� Våre kanter
Da interessen for landets vannkraftressurser ble tent, begynte ogs� pionerer i v�r landsdel � se seg rundt p� kartet og i terrenget etter h�velige kraftkilder.
   Kvernkaller fantes det overalt, men kunne vatnene og vannfallene som fikk dem til � snurre rundt, brukes til � lage den nye formen for energi? Noen av dem kunne det. For � nevne to eksempler:
   Eivindsvatnet ved Haugesund forsynte byen ikke bare med drikkevann, men ogs� med den f�rste elektrisiteten.
   P� Vormedal ble tekstilfabrikkeier Thorvald Opsahl en av de f�rste til � selge elektrisk kraft. Han, eller rettere hans hustru Astrid Opsahl, drev Vormedal Ullvarefabrikk, senere Vormedal Tekstil, og trengte den nye energien. Opsahl la Vormedalselva i r�r. Denne elva gikk omtrent der hvor bedriften FMC Biopolymer n� ligger, og hadde sine kilder i Tuastadvatnet og Vormedalsvatnet. Han installerte to turbiner, la undervannskabel under Karmsundet til Bukk�y og luftlinje videre til Uvikstrand og derfra vestover til Vigsnes Kobberverk.

Gruvedriften p� norske hender
N� (1909) var Vigsnes Gruver omsider kommet p� norske hender. Fremdeles var det imidlertid beskjedne resultater driften kunne vise til, men fra 1912 startet selskapet et mer systematisk tilretteleggingsarbeid. Oppredningsanlegget ble modernisert, og seinere ble det bygget taubane frem til kaianlegget.
   Fra 1913 kunne det noteres nok et fremskritt, idet da verket delvis tok til � benytte elektrisk kraft fra Vormedal Kraftselskap. Vaskeriet, taubanen, pumpene og viftene ble drevet elektrisk, mens heisene fortsatt ble drevet med damp en tid.
   Fra 1924 til 1930 fant sted en �king i malmarealet, og kvaliteten ble bedre. Tallet p� ansatte �kte til 80-90 mann. Fra 1924 ble det for �vrig anvendt elektrisk kraft fra Avaldsnes Kommunes Elektrisitetsverk.
Kilde: Osland, Erling (1965) Gruve-driften p� Vigsnes 100 �r. Haugesund, Skogland og Worum.

Elektrisitetssaka
I 1910 kjem spursm�let um elektrisk straum upp. Kommuna f�r tilbod um kj�p av Fisk� mylne med vassdrag for 22　300 kroner. 1913 avviser dei tilbod um � vera med og kj�pa inn Vikedalsvassdraget med L�kefossen, kj�pesum 38000 kroner. 1914 Søkjer Torvastad og Sk�re oreigningstakst p� Aksnesvassdraget i Sk�re og F�rdesfjorden. Avaldsnes vedtar � granska Aksdalsvassdraget, og f�r halve vassdraget p� hand.
   1916 f�r Haugesund tilr�ding p� turvande oreigning av grunn til leidingsnett Etne-Haugesund.
   1919 gjekk Avaldsnes med i Haugesundshalv�y og Karm�y kraftselskap og bygde ut leidningsnett for det meste av heradet p� Karm�ya. Ljoset vart sett p� jol 1919. Krafta vart leigd fr� Sauda. Drifta bar seg ikkje og det vart store underskot. Dei einskilde kommunar kjem og i vanskar ved den store skuld dei sette seg i ved utbyggjiga av leidningsnettet. Karmsundkommunane fekk skuldordning 1936, Avaldsnes med 33 pct. Det gamle kraftselskapet vart uppl�yst og eit nytt, Karmsund kraftlag, yvertok drifta og alle kommunale leidningsnett p� grunnlag av driftutrekning pr. 1936.
   F�rdesfjorden fekk utbyggjing av line fr� Sk�redalen, fyrst til Tuberkeloseheimen kring 1930, so til F�re og Skre 1935-36, og Aksdal og Stegaberg f�r straum 1937.
Kjelde: Skre, Heming R. (1937) AVALDSNES HERAD. Minneskrift 1837-1937. Stavanger, Dreyer Forlag.

Lensmann Siqveland: En av pionerene
Lensmann Olaf Siqveland (1871-1957) var en av kraftpionerene p� Karm�y. Ved siden av lensmannsembetet var Siqveland levende interessert i alt som kunne bedre forholdene i distriktene, og han stilte seg i spissen for og deltok i mange byggende tiltak. Han var en tid formann i Haugesundshalv�ens og Karm�ys Kraftselskap, forl�peren for Karmsund Kraftlag.
   Han stod ogs� i spissen for m�llebruket som ble til Karmlund m�lle, og var med i styret for lokalruter og banker for � nevne noe.
   N�r det gjaldt kraftutbygging, var han kanskje forut for sin tid, iallfall i forhold til meningene hos folk rundt om i bygdene. Om dette sa han i et intervju som Johan Hustvedt hadde med ham i Haugesunds Avis i anledning 85 �rsdagen i 1956:
   ”Det er en ting som jeg g�r og synes er leit, nemlig at min plan om et interkommunalt kraftselskap i 1912-1913 ikke ble en realitet. Jeg fikk nemlig tidlig – det var alt i 1911 – interesse for elektrisk kraftforsyning og jeg tok da opp arbeidet med � f� Karm�ybygdene til � g� sammen om en elektrisk utbygging. Jeg strevet virkelig iherdig med denne planen, men det sprakk dessverre.
   Min plan var � kj�pe L�kefossen i Vikedal, som jeg hadde p� h�nd, og som Karmsund Kraftlag kj�pte mange �r senere. Samtidig hadde jeg p� h�nd et vatn p� garden Hustveit i Sauda. Ved � sl� hull i fjellet fra Hustveitvatnet ville en f� et betydelig fall til vassdraget i Vikedal og det samlede vassdrag vill da kunne gi 9000 kW.
   Men som sagt var det ikke stemning for bygging av et elektrisitetsverk den gangen en kunne f� et kraftverk til en bagatell av det det siden kostet � skaffe elektrisk kraft til Karm�y-bygdene. Jeg reiste rundt fra herred til herred fra Imsland i indre Ryfylke til Karm�ykommunene, og fortalte at jeg hadde vassrettighetene p� h�nd, men bygdefolket hadde liten tro p� planen – eller skal vi si de var lite framsynte.”

Samarbeid vant fram
P� et m�te i Kopervik 13. desember 1928 sa Siqveland blant annet dette, i f�lge Koperviks Tidende:
   ”Man m� h�ve sig over egoistiske og lokale Interesser og la Hensynet til det f�lles Bedste Våre det afgj�rende, – det som er til Gavn for en Kommune er til Gavn ogsaa for en anden.”
   M�tet endte med at forsamlingen – med 28 mot to stemmer – oppfordret de enkelte kommuner � bevilge 1580 kroner hver til ”elektriske underSøkelser.” Siqveland ba ogs� Haugesund samarbeide med landkommunene om kj�p og utbygging av Laakafossen, og Hgsd formannskap st�ttet enstemmig tanken i september 1913.
   Men det var alts� ikke lett � f� alle kommunene med. P� et m�te tidligere i �ret deltok representanter for Vikedal, Sandeid, Vats, Skjold, Sk�re, Torvestad og Avaldsnes, �len og Kopervik. Men Siqvelands initiativ vakte oppmerksomhet ut over landsdelen, og Kristiania-avisen Tidens Tegn skrev om det, under overskriften ”Fremsynte kommuner.”
   Det er ingen tvil om at Siqvelands initiativ har en del av �ren for det som ble Haugesundshalv�ens og Karm�ys Kraftselskap, senere Karmsund Kraftlag og n� Haugaland Kraft. Om dette har tatt tid, har samarbeidstanken vunnet frem til slutt.

- men lyset kom f�rst til Visnes!
Visnes fikk tidlig elektrisk lys. Det skjedde allerede Våren 1885 og blei skaffa fra en dampdrevet ”elektrisermaskin”. Dermed var Visnes ”opplyst” f�rst i Norge, f�r det som blir regna som landets f�rste elverk starta sin drift 1. oktober 1885. Det var ved Laugstol bruk i Skien, der det blei solgt str�m til abonnenter – vilk�ret for � regne distribusjon av str�m som eget elektrisitetsverk. Hovedstaden Kristiania fikk elektrisk lys f�rst i 1892.
Kilde: �strem, Nils Olav (2010) Karm�ys historie – mot havet du deg vender. Bind IV. Stavanger, Fagbokforlaget Vigmostad og Bj�rke AS.