Mandag 27. Juni 2022 - 13:06  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Stevnefall

Leta vera � m�ta i retten. Det var det bot for.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Kommunehuset

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 86_5_303
Skrevet av Aadne Utvik - 14.09.2013

Dette handler om den mest representative bygningen i Avaldsnes gjennom mer enn hundre �r. P� bildet ser vi huset til venstre ved ”Kjerkeveien” (n� Kong Augvalds veg). Bygningen er n� borte, men husets historie er vel verd � minnes.

 

Faksimile fra Fiskaa, H.M. og H. Falck Myckland (1959) Norges bebyggelse. S�rlige seksjon. Herredsbindet for Rogaland. Nordre del. Oslo; A/S Norsk Faglitteratur.
Historien til ”Kommunehuset” et tett knytt sammen med utbyggingen av skolesystemet. P� midten av 1800-tallet var det sterke nasjonale str�mninger i norsk �ndsliv. Krav om utvidet folkestyre i politikken fikk stor betydning for folkeopplysningen og utbyggingen av skoleverket.
   Landsfolkeskolen ble reformert ved lov av 1860. Heretter skulle fast skole Våre det normale, omgangsskole unntaket. En skolekommisjon med sognepresten som formann skulle lede skolene i kommunene.

Ny fastskole i Avaldsnes
Ogs� i Avaldsnes slo tanken om faste skolehus gjennom f�r skolelova av 1860 gjorde slike bygg til den vanlige ordninga for skole, til avl�sning av omgangskolen. Allerede f�r den sentrale skolelova blei det utarbeida en ambisi�s skoleplan for Avaldsnes. Presten Sinding og klokker Lindeland laga planen som delte prestegjeldet inn i sju skolekretser i stedet for de mange omgangskoledistrikta #86_3_303.
   Den nye skolen skulle, som vanlig var, styres av klokkeren. Han var sj�lskreven som l�rer ved prestegjeldets fastskole. Det nye bygget var utforma slik at l�reren kunne bo der og dyrke litt jord i tillegg. Den 18. august ble det nye bygget branntaksert, to-tre �r etter at det ble bestemt at det skulle bygges. Den nye bygningen utgjorde 112 kvadratmeter og besto av stove, kj�kken, spiskammer og tre andre Vårelser.
   Skolehuset var f�rt opp p� presteg�rdens grunn, ved grensa mot Utvik ovenfor Dalen. I tillegg til � Våre undervisningslokale fungerte skolebygget ogs� som kommunehus ved at for eksempel skole- og kommunestyret holdt sine m�ter der.
Kilde: �strem, Nils Olav (2000) Karm�ys historie – mot havet du deg vender. Bind IV. Fra 1800 til 1900. Bergen, Fagbokforlaget.

Vedtak og bygging
I april 1855 la skulekommisjonen fram forslag um � byggja fast skule p� prestegarden for Kyrkjebygda, med bustad for l�raren. Kommunestyret hev ikkje noko � segja til dette, og Søkjer Upplysningsstellet um 350 spd. av fondet i tilskot ein gong for alle, og um 350 spd. i l�n, i alt 700 spd. 6 pct. skal renta vera og avdragstida 28 �r.
   Ein gjeng i gang med byggjing, Colben Hinderager vart skikka til Austlandet og kj�per timberet, og byggmeistrane er Wermund Iversen Velde og Halvor Larsen Myge. Dei fekk 10 spd. etterbetalt for godt utf�rt arbeid, ”deri indbefattet, hva der blev tilstaaet i Krandse�l.” Der h�yrde l�rarjord til Skulen og l�rarbustaden, leigd av prestegarden.
Kjelde: Skre, Hennig R. (1937) AVALDSNES HERAD 1837-1937. Minneskrift. Stavanger, Dreyers Forlag.

Sentralt plassert
Vandringen videre var p� en delvis gjengrodd markavei til Veldevegen. Den har v�rt en del av kirkeveien for folk fra gardene i vest.
   Det har v�rt noe usikkert om Postveien hadde tatt en sving n�rmere kirka f�r den fortsatte videre mot Torvastad. Amtkartet gir ingen avklaring. Imidlertid kunne Marthine Velde peke ut en vei fra Skafferhaugen over sletta nordover mot den nye Avaldsnes skole og stedet for det gamle Kommunehuset. Veien kalte de gamle for Dalaveien. ”Vedlefolk” brukte Dalaveien n�r de skulle til handelssenteret Dalen eller ta b�ten til byen #85_5_101.
   Vi er kommet til grenseomr�det mellom prestegarden 86 Avaldsnes og matrikkelgarden 85 Utvik. Postveien skulle ha passert n�r det gamle Kommunehuset for Avaldsnes. Huset ble revet i 1978, da nye Karmel ungdoms- og bedehus ble reist p� nabotomta.
   Etter kryssing av dagens Rv47 finner vi Postveien igjen i sin opprinnelige lei i Rehaugvegen.
Kilde: Utvik, Aadne (2010) Postveien p� Nord-Karmøy – kulturhistorisk vandring langs den eldste bygdeveien. Haugalendingen 2009-2010. Haugesund.

Et allsidig bygg
8. desember 1858 hadde skolekommisjonen det f�rste m�tet i bygget. Avaldsnes kommunestyre hadde m�tene der fr� 1858-1965. Tidligare hadde dei leid rom p� Gloppe gjestgiveri.
   I 1896-97 vart Visneshaugen og Avaldsnes skolekrins sl�tt saman til Kyrkjebygda krins for storskolen og flytta til Skeie. Avaldsnes Sparebank leigde lokaler i kommunehuset fr� 1910-1952. Fram til kommunesamansl�inga var kommunekontorene samla her. S� som herredskasserar, forsyningsnemnd, jordstyret, folkeregister og folkeboksamling som har vore her heilt det siste.
   Det knytter seg mange minner til soga om Avaldsnes kommunehus. Kanskje er nokon s� verdfulle at dei b�r hugsast i framtida.
Kjelde: Kolnes, Tora (1977) Soga om Avaldsnes kommunehus. Karm�ybladet i februar.

Den levende bygdehistorien er blitt fattigere
I 1970- �ra ble bedehuset Karmel revet, for � gi plass til utvidelse av riksveien #85_5_306.
   Det nye Karmel ungdoms- og bedehus sto ferdig i 1978 p� en tomt tett opptil det gamle herredshuset, som ogs� m�tte rives. Men m� alltid gamle hus rives?
   Straks f�r Avaldsnes ble en del av den nye storkommunen Karm�y i 1965 var planen � rive det gamle stabburet p� prestegarden. Det historiske bygget ble reddet i siste liten ved initiativ fra en museumsbestyrer og en politiker #86_5_301. I 1970-�ra var det trolig ingen lag eller milj�er i Karm�y som engasjerte seg i bevaring av tradisjonell trehusbebyggelse. Et hederlig unntak var Foreningen Gamle Skudeneshavn, stiftet i 1968.
   F�rst i 1980-�ra v�knet interessen hos bygdefolk, politikere og kommunens administrasjon for kulturvern. Da begynte en �rlig utdeling av en vernepris (n� byggeskikkpris) til personer som tok godt vare p� eldre hus. Den f�rste verneprisen ble gitt i 1984 for restaurering av et tradisjonsrikt hus p� Dalen #85_5_102.
   Skole- og kommunehuset fra 1858 og bedehuset fra 1878 er borte for godt. Som del av et bygdetun kunne bygningene ha formidlet levende historie til nye generasjoner. N� er det for seint. Men minnene har vi.