| Mandag 27. Juni 2022 - 07:04 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Byxelmand Jordleigar, eller den som har rett til � bygsla bort jord. Se hele oversikten her. |
Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i
Torvastad: Krigens omkostninger (10)
Himafronten i Torvastad: Krigens omkostninger (10)
I ettertid er det mye det kan reflekteres over etter at ”fredsrusen” hadde lagt seg. HS p� Nord-Karmøy ble avviklet sommeren 1945. Vi m� Våre sp�rrende til om det er slik at ”det er de som vinner en krig som skriver historien”. I denne avsluttende artikkelen blir det derfor stilt noen utfordrende sp�rsm�l som har � gj�re med � skrive okkupasjonshistorie.
Dette er den siste av 22 artikler om ”Himafronten p� Nord-Karmøy”. Det fins lite publisert
skriftlig materiale fra �rene 1940-1945 om Nord-Karmøy. Det meste av det lokale stoffet i artikkelserien er
derfor basert p� muntlig tradisjon. HS fra Nord-Karmøy blir ogs� inspisert av kronprins Olav 29. juli 1945. Kaare W.
Stange i uniform har i ”forbimarsj” kommandert ”se til venstre!”. P� r�dhustrappa
st�r kronprins Olav, som var landets forsvarssjef under krigen. Vi ser mange tilskuere ved gamle
Festiviteten. Foto utl�nt fra Erling Johan Viksh�land.
Olsokdagen 29. juli kom kronprins Olav til Haugesund. Da ble det tatt mange fotografier som viser at ogs� HS fra Nord-Karmøy defilerte og stilte opp p� R�dhusplassen sammen med milit�re styrker. P� bilder kan en gjenkjenne HS-soldater b�de fra Torvastad og Avaldsnes. Sigurd St�rkersen (f. 1924) var med p� R�dhusplassen. Han sto sist i rekka, i gata ned mot Haraldsgata. Sigurd merket at noe r�rte ved nikkersen hans p� venstre bein. Der sto en liten unge p� et par �r. Da kronprinsen inspiserte og kom til Sigurd oppdaget Olav ungen, stoppet og b�yde seg. ”Titt-titt-titt” sa han til den lille. Sigurd sto i stram giv-akt med carabinen p� h�yre skulder. 88-�ringen smilte godt da han gjenfortalte denne hendelsen fra R�dhusplassen i 1945: ”Tenk at Forsvarssjefen, ein 3-stjerners general, b�yde seg for meg, ein 20-�ring fr� Mannes og Torvastad.” Det fins et sanghefte, der det st�r p� f�rste side ”H.S. slutningsfest p� Nord-Karmøy 7. juli 1945”. Kanskje denne datoen kan regnes som en offisiell avslutning for ”Historien om Himafronten i Avaldsnes og Torvastad” #910_7_402. Forvirring knyttet til avviklingen? Nye oppgaver knyttet til de nye norske milit�re styrkene dro ut for mange. Da baker Johannes Nilssen, for eksempel, hadde gjort ferdig siste vakt for HS p� Nord-Karmøy ble han sendt til milit�rleiren Madla. Og etterp� ble han innkalt i Sivilforsvaret til Sandeid i 9 dager, og siden samme oppgave �rlig i flere �r. Johannes var f�dt i 1918. Dette passer godt med opplevelsene til bonden Svend S. Kolst�. Han var ogs� fra det ”uheldige” �rskullet (1917) og ble ”plaget” i �revis med innkallinger til milit�re etter krigen. Han ble sendt til Sandeid for vakttjeneste og passet p� hester. Siden ble han ogs� stasjonert p� Madla. Askel Widvey var sj�mann og gikk p� et vis klar, men hadde st�ende innkalling til marinen. Det var Erling Reksten som hadde oppgaven � ordne med utbetalingene mens karene var i tjeneste som soldater i Hjemmestyrkene p� Nord-Karmøy. Mange var misforn�yde med betalingen for tjenesten i HS. Det ble sagt at mannskapene i Nord-Karmøy bare fikk ¾ av full betaling, fordi gruppen ikke hadde full styrke (90 mann). Kaare W. Stange fikk 17 kr dagen som gruppesjef. Det syntes han var urimelig mye i forhold til det de andre fikk. Han mente at midlene burde legges sammen og fordeles likt p� flere. Det er ikke kjent hvordan det ble ordnet til slutt. Det kom en milit�r tropp fra Madla. Soldatene bar arbeidstjenestens uniformer. Askel mener at en som het Sunde fra Kopervik var en sentral person n�r det gjaldt den organiserte overgangen til milit�rt ansvar. Olaf Johannessen fra Avaldsnes var blitt korporal. Han overtok de oppgavene Askel Widvey hadde hatt. Den aktive vakttjenesten til HS varte kanskje ikke mer enn 5 uker sammenhengende, trodde Askel. Minnestein over de falne Ved Torvastad kirke st�r en minnestein over torvastadbuer som mistet livet som f�lge av verdenskrigen 1940-1945 #920_7_401. Steinen er plassert like vest for kirkeinngangen. ”Ditt offer gav oss fridom” st�r det p� steinen, men ingen navneplate - forel�pig. Steinen er laget i 1950 av billedhogger Nils Bruland, som ogs� laget minnesteinen p� Avaldsnes og i Kopervik #86_5_410. Hver 17. mai blir det lagt ned krans ved minnesteinen. I tillegg holdes det en appell, som et ledd i den historiefortelling der stadig nye generasjoner skal bli p�mint om innholdet i uttrykket ”Ditt offer gav oss fridom”. Men minnesteinen har ogs� blitt brukt i andre sammenhenger. P� baksiden av et foto har Arne Utvik skrevet: ”9. april 1980. Etter � ha holdt et k�seri om noe av fangetiden for elever p� H�land skole, gikk turen til Torvastad kirke der jeg la ned en krans p� st�tten for de falne i krigen 1940-1945.” #920_9_101. Ble seieren ogs� hevnens tid? I en ny doktoravhandling beskriver statsviter Baard Hermann Borge hvordan intensiteten i lokalsamfunnets stigmatisering av NS-medlemmer ble avgj�rende for hvor sterkt barna ble stemplet. Pressen bidro til � str� salt i s�rene, fordi rettssaker etter krigen ble f�rt for �pne d�rer, noe som i praksis kunne ramme ikke bare den straffed�mte, men hele familien. Borge beskriver det norske rettsoppgj�ret som Europas mest omfattende, preget av �nsket hevn og straff. Intet annet land hadde et h�yere antall straffed�mte etter krigen i forhold til folketallet. Hver syvende eller �ttende familie ble direkte ber�rt. Av de 49.000 som ble d�mt, var de aller fleste tidligere NS-medlemmer. 26.000 ble d�mt utelukkende for sitt medlemskap. Antall straffed�mte i Norge i forhold til innbyggertall l� atskillig h�yere enn i Belgia, Danmark, Frankrike og Nederland. Hjemmefrontens isfrontparole ble dessuten en uformell tilleggsstraff, som holdt seg levende i mange �r etter at rettsoppgj�ret var avsluttet: ”Du skal ikke Våre venn med quislinger, du skal ikke omg�s dem, du skal ikke engang hilse p� dem. Dine barn skal ikke omg�s deres barn.” Den sterke polariseringen og trakasseringen som preget mange lokalsamfunn etter krigen, har p�f�rt tusenvis av uskyldige en traumatisert barndom. Mange NS-barn har opplevd seg urettferdig behandlet og sliter med senskader og bitterhet. Angst og depresjon er dobbelt s� vanlig som i befolkningene for �vrig. Kilde: Wagle, Finn, Per Frick H�ydal, Nicolas Jevanord og Liv M�rland (2012) ’Mitt liv er snart levd’. V�rt Land, 8. oktober. Landssvikoppgj�ret Dette er betegnelsen p� det rettslige oppgj�ret som ble gjennomf�rt etter krigen for de nordmenn som hadde ytt fienden bistand under krigen. De fleste, som hadde v�rt medlem i NS, fikk dommer. Det er publisert lite faghistorisk forskning fra krigs�rene om Nord-Karmøy. Historikeren Sigve Espeland har skrevet om Torvastad og bl.a. omtalt naziordf�reren John Bendik Hausken #920_7_411. Av bygdefolk ble han karakterisert som ”bygdas mann – partiboka til tross.” Det samme kunne trolig bli sagt om Avaldsnes-ordf�reren. Landssvikoppgj�ret blir et tema i to b�ker som enn� ikke er utkommet. Det er Tor Inge Vormedal med ”Historien om Haugalandet - 1940-�rene” (Vormedal Forlag, i november 2013), og Frode Fyllingsnes i ”Karm�ys historie”, bind V (utkommer trolig h�sten 2014). Sigurd St�rkersen var svoger til Kaare W. Stange. Sigurd bodde i sommerhalVåret hos Kaare og Ida. Kaare hadde en ulovlig radio i leiligheten p� �vre Hauge. Den var skjult i ei bokhylle. En dag var radioen plutselig borte. Det viste seg at den var blitt flyttet til l�a p� familiebruket p� Stange og skjult i h�yet. Etter krigen fortalte Kaare at han hadde f�tt et tips fra Magnus Utvik, ordf�reren i Avaldsnes, om at tyskere kunne komme p� husinspeksjon. Etter krigen ble Hjemmestyrkenes leder f�rt som vitne for forsvaret i rettsaken mot den tidligere nazi-ordf�reren. Kaare W. Stange sa i retten at Magnus Utvik var likes� god nordmann som noen. Ryktet gikk om at Olavskirken skulle rives, ikke bare t�rnet. Den offisielle historien er at det var riksantikvar og arkitekten for restauringen som alene hindret rivingen #86_7_401. Mange i Avaldsnes har ment at det var avaldsnesordf�reren som hindret rivingen av kirket�rnet. Kaare fortalte etter krigen til sin svoger at ordf�reren hadde skrevet direkte til kulturministeren om saken. I f�lge Sigurd var Kaare overbevist om at ”det hadde v�rt av avgj�rende betydning det Magnus hadde gjort.” Vilje til forsoning? Under krigen skrev biskop Eivind Berggrav Folkedommen over NS - et skrift som ble offentliggjort i mai 1945. Her omtaler biskopen NS som ”en blodig sammensvergelse”, som har levd p� trusler og vold. Den som er medlem av ”et selskap med forbrytersk tendens” fortjener straff. Men Berggrav ville likevel ikke at NS-folk skulle utst�tes av det norske samfunn for godt. I sin tale p� Akershus festningsplass 17. mai 1945 sa han at det m� Våre et m�l ”� gjenvinne alle, eller s� mange som vi kan, av Våre tapte landsmenn”. Dette tyder p� at Berggrav etter hvert ble mer forsonlig overfor NS-medlemmene. Han var ogs� opptatt av deres uskyldige barn. De skulle ikke lide. I ettertid ser vi at dette var lettere sagt enn gjort. Kilde: Austad, Torleiv (2012) Kirken – i forsoningens tjeneste? V�rt Land, 24. september. Et eksempel p� forsoning? Tre vennepar p� sykkeltur og stopp ved Fyksesund bru i Hardanger sommeren 1940. Fra
venstre Martha, Bendik, Valentin, Aasta, Arne og Hanna. Foto kopiert fra et familiealbum og utl�nt av
Ingeborg Lilly Steinst�.
Valentin og Arne meldte seg straks til milit�r innsats i april 1940 mot okkupasjonsmakten #85_7_402. I februar 1943 ble Arne arrestert for sin tilknytning til Milorg og plassert i tysk fangenskap #910_7_412. Hans svoger Bendik ble medlem av Nasjonal Samling i oktober 1940. I desember 1941 ble Bendik utpekt av nazimyndighetene til ordf�rer i Torvastad #920_7_411. Bendik Hausken fikk sin landssvikdom slik som de fleste andre NS-medlemmer. Men han ble straks etter sonet dom fullt integrert i lokalsamfunnet. Og det n�re forholdet mellom de tre venneparene fortsatte som tilligere. Dette er et eksempel p� forsoning, men det mangler forskning om hvordan etterkrigstiden ble for andre p� Nord-Karmøy med landssvikdom – og for deres familier. Asbj�rn Sunde: Krigshelt eller landssviker? I 2013 ble det stilt sp�rsm�l om det burde reises en statue over Asbj�rn Sunde fra Kopervik. Det f�rte til m�tevirksomhet og en aktiv avisdebatt. Sunde ledet den kommunistiske Osvald-gruppa som sto bak 109 sabotasjeaksjoner under krigen. I 1954 ble han d�mt til �tte �rs fengsel for spionasje til fordel for Sovjetunionen. Hjemmefrontens leder Jens Christian Hauge og v�r h�yeste dekorerte motstandsmann, Gunnar ”Kjakan” S�nsteby, var blant dem som mente Asbj�rn Sunde burde f� krigspensjon. I lederen i Haugesunds Avis 25. januar 2013 sto det: ”Tiden leger ikke n�dvendigvis alle s�r, men gir oss mulighet til � se med nye �yne p� vanskelige sp�rsm�l. En spiond�mt krigshelt er fortsatt en krigshelt, men hans innsats for landet passet ikke inn da historien skulle skrives.” Asbj�rn Sunde var skuffet over egne landsmenn, over at de hadde v�rt s� passive i kampen mot nazismen. I selvbiografien ”Menn i m�rket” skrev han: ”I den verden jeg levde fantes ingen glede, intet h�p – bare angst, smerte og gru”. Boka kan leses b�de som et krigsdokument og som en spenningsroman. Han d�de i 1985. Rettsaken mot Sunde – en farse? Lars Borgersrud: Du har tidligere i Haugesunds Avis karakterisert spiondommen over Asbj�rn Sunde fra 1954 som en farse. Hva legger du i det? - I min doktoravhandling fra 1995 og i boka ”Fiendebilde Wollweber” viser jeg at overv�kingspolitiet i 1951 hadde f�tt politiske signaler fra statsminister Gerhardsen om � gjennomf�re en spionsak mot kjente kommunister. Sunde sto laglig til for hogg. Han hadde v�rt under overv�kning helt siden 1948, hadde omgang med russere som jobbet i ambassaden, og var den f�dte illegalist fra krigstiden. Politiet forSøkte f�rst � p�vise at han var et mellomledd i utsmuglingen av amerikanske atomhemmeligheter til Sovjet. Dette viste seg imidlertid ikke � holde stikk og kunne ikke danne grunnlag for tiltale. S� oppdaget politiet at Sunde var i ferd med � bygge opp en ny sabotasjeorganisasjon, som skulle settes i aktivitet hvis amerikanske styrker landet i Norge under den skjerpede internasjonale situasjonen etter 1948. Han utfoldet stor aktivitet i denne forbindelse, med kopiering av id-materiale og underlagsdokumenter som politiet ble oppmerksomme p�. ”Farse” dekker min oppfatning av dommen, for den er formulert slik at retten la til grunn at Sunde hadde overlevert til russerne alle milit�re opplysninger som han kjente til og hadde skaffet seg gjennom avislesning og kontakter med sine gamle sabot�rer – som han pleiet omgang med privat. Det fantes ingen beviser. Sunde var jo hele livet opptatt av milit�re forhold som kommunist og revolusjon�r. Er det uproblematisk � opprette et minnesmerke over en mann som faktisk er d�mt for spionasje? - Det er lett � forst� at myndighetsorgan kan se det slik. Men vi m� ikke glemme at prosessen i 1954 var sv�rt tvilsom b�de prosessuell – ved at man anvendte rettsreglene som var skapt for landsvikoppgj�ret, uten rettslig forunderSøkelse og jury – og innholdsmessig, ved at dommen, uten noen form for bevis la til grunn at Sunde hadde overlevert milit�re hemmeligheter til russerne, ganske enkelt fordi han hadde slike kunnskaper. Det er et h�yst utradisjonelt resonnement, som vi ellers sjelden ser i norsk rett. Dommen var ogs� politisk bestilt. En slik prosess er utenkelig i dag. Dommen burde v�rt kjent ugyldig, hvilket den vel trolig ogs� hadde blitt hvis den hadde blitt gjenopptatt. Etter mitt syn b�r de som �nsker � hedre minnet etter Sunde gj�re det ut fra egne vurderinger og holdninger, ikke ut fra en tvilsom dom i en ”svart tid”. Sunde var utvilsomt Norges fremste sabotasjeleder under 2. verdenskrig og det fortjener han oppmerksomhet for. Selv om han senere hadde kontakt med flere russere var han neppe mer russisk spion enn Gunnar S�nsteby var amerikansk. De var begge flotte motstandsfolk, som etter krigen sympatiserte med hver sin supermakt. Men det er bare den ene vi har statuer av. Kilde. Kickstat, Carsten (2013) – Det fantes ingen beviser mot Sunde. Haugesunds Avis, 7. februar. M� motstandsbevegelsens historie skrives p� nytt? I ethvert folk pr�ver politikere og ulike eliter � f� plantet myter om historien. Seierherrene i kriger eller dramatiske kriser vil tendere til � sikre seg et fast grep om historieforskerne og historieskrivningen – for � mobilisere befolkningen til � godta deres metoder og m�l. I moderne forskning kalles det � etablere endringspolitikk, det vil si ”m�lrettede aktiviteter som Søker � fremme en bestemt kollektiv endring”. Staten er her gjerne den fremste akt�ren og har da Søkelyset rettet mot skole, forskning og kulturelle markeringer, som frigj�ringsjubileer og museer. De faktiske forhold var at det tyske overfallet stakk en splittelsens kniv gjennom hele det norske folk, spesielt sommeren 1940. Samarbeids- eller tilpasningsholdninger var dominerende i alle politiske leirer. Sm� grupper av motstandsinnstilte nordmenn, kall dem gjerne eliter, begynner � famle etter veier ut av lammelsen. Men de hadde ingen virkelig mobiliserende evne f�r tyskerne gjennom sin gradvise undertrykkelsespolitikk provoserte de brede folkemasser og avsl�rte sine brutale hensikter. Flertallet av velgermassen, best�ende av DNA og Venstre, hadde f�r krigen gitt sin tilslutning til en politikk som nedtonte det milit�re forsvaret. P� den annen side skal man ikke glemme at kretser b�de i H�yre og Bondepartiet siden 1933 hadde v�rt tyskervennlige. Disse forholdene antyder en kontinuitet mellom f�rkrigstiden og det f�rste krigs�ret. Tilpasningene var en fortsettelse av arbeiderbevegelsens ”brukne gev�rs politikk” og tyskvennlighet i ikke-sosialistiske milj�er. Da folk som Max Manus, Jens Christian Hauge og Gunnar S�nsteby startet sin motstandskamp, hadde allerede unge kvinner og menn p� Vestlandet tatt opp kampen – anf�rt av den legendariske Peder Furubotn. Men etter krigen stod Furubotns motstandsarbeid i veien for Arbeiderpartiets mulighet til � skape en mytologi omkring sin egen helterolle i 1940. ”Periferimodellen” fra Bergen var blitt et rivaliserende nasjonalt alternativ til Oslo-gruppens ”sentrums-modell”. Periferimodellen utviklet seg til � bli representant for den Søkalte aktive krigf�ringslinjen – som omfattet et totalt motstandsbegrep til dels slik som vi s� det i Jugoslavia under krigen. Sentrumsmodellen kom til � st� for den Søkalte passive krigf�ringslinjen, det vil si det som ofte ble kalt Milorgs beredskapslinje. Norske undergrunnstropper skulle aktiviseres f�rst i samband med en alliert frigj�ring av Norge. Det spesielle ved Furubotn var dessuten at han – i motsetning til en del ledere i Arbeiderpartiet og NKP – var utvetydig i sine lojalitetserkl�ringer til Norges lovlige regjering i London. Han sloss for gjennomf�ring av det tradisjonelle norske demokratiet fra 1940. For � kunne l�re av historien m� man nemlig ha alle fakta p� bordet, og tukling med kjensgjerningene m� ikke tillates, slik som det skjedde i Norge under den kalde krigen. Det er ogs� en sentral l�rdom at historikere ikke alltid st�r med rett rygg i kald vind. Det er i seg selv en viktig l�repenge for fremtiden og b�r vies sterk interesse av Våre historikere og folk flest. Ellers vil feiloppfatningen av fortiden nesten umerkelig sette seg i fremtidens generasjoner: Fortidens feil gjentas p� nytt – med god samvittighet hos dem som gjentar dem. Kilde: Titlestad, Torgrim (2010) Frihetskampen i Norge – og historikerne som sviktet. Oslo, Spartacus Forlag AS. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||