• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Himafronten i Avaldsnes: Krigens omkostninger (10)

Under krigen fikk en inntrykk av at enten var du patriot og motstander, eller s� var du fiende og sviker. Virkeligheten var vel ikke s� enkel. Hos noen grupper satte krigens hendelser spor og s�r som aldri forsvant.

Norge kom relativt godt fra verdenskrigens p�kjenninger sammenlignet med de fleste andre land i Europa. I bokverket Våre falne 1939-1945 kan vi se tallene for hvor mange som d�de ved krigshandlingene i verdenskrigen fra Haugesund, Karm�y, Tysv�r, Sveio og �len. Til sammen var det i alt 429 personer. Av disse var 350 tilknyttet handelsfl�ten, 26 p� vei til England, 22 i norske styrker i utlandet, 16 p� land p� Haugalandet og 15 i tysk fangenskap.
   Men tallene forteller lite eller ingenting om den enkeltes opplevelser. Kaare W. Stange fortalte for eksempel at det f�rste halve �ret etter fredsslutningen opplevde han ofte mareritt om nettene. Og kona hans Ida husket at den spente livssituasjonen sammen med mannen sin mot slutten av krigen satt i kroppen hennes lenge etter de glade fredsdagene.

De m�rke fargetonene
Journalisten Johan Vikse skrev mange avisartikler straks etter frigj�ringen i 1945. De ble samlet i bokform. Noen sitater formidler noen holdninger hos haugalendingene i de f�rste m�nedene etter krigens slutt:

Og vi hadde ikke bare h � p e t om at en gang kom v�r tid igjen. Vi hadde ogs� vissheten. T�pelig kanskje, slik som det da s� ut i Europa. Men vi kunde ikke annet. Troen var selve livsbetingelsen. Den som mistet troen kunde ikke leve.
   Men billedet er ikke sant, uten at vi ogs� tar med de m�rke fargetoner. Og disse var ikke krigstapene, skuffelsene over utviklingen her heime og ute. Nei det var da tyskerne b�d opp til den gamle dans om gullkalven. Tyskerne skulde gj�re folket lykkelig, ved � vinne det med mynt og de knuslet ikke – med Våre egne kroner.
   Noen falt for fristelsen. Noen forlot sitt gamle arbeide, sin g�rd og sin fiskeb�t, sin daglige enkle tilVårelse og l�nn og reiste til anleggene. Solgte seg selv, solgte sin sjel.
   Jeg ser helt bort fra dem som m�tte gj�re det av n�d. De kunde ikke annet, men mange, altfor mange solgte sin menneskerett sine medmenneskers aktelse for 1000 kroner m�neden eller mere p� flyplass- og bunkersakkord.
   Men – for � sitere v�r gamle mester: Ei d�de hefte p� livets reise.
   Og livet, det Norge i krigs�rene, som levet og alltid vil leve i v�r historie, var det som v�rt kjempende trassige folk skapte.
Kilde: Vikse, Johan (1945) Kystens friskarer. Krigs�renes illegale englandsfart. Milorg. og den sivile motstand i distrikt 201.Haugesund, Eget forlag.

Noen var ”stripete”
Mange posisjoner i bygdesamfunnet ble omsnudd. Noen ble betegnet som ”stripete”. Det var et skjellsord, som betydde at en person hadde samarbeidet med tyskerne p� en m�te som bygdefolket mente ikke var akseptabelt.
   En kjent bonde og bygdemann var medlem av NS. Han hadde solgt h�y til tyskerne. Etter fredsslutningen sa han p� fleip: ”Det komme til � bli hardt for meg. Eg kan bli anklaga for h�y-forr�deri”.
   Det ble ogs� malt striper p� hus til folk som hadde v�rt ”stripet”. Askel Widvey minnes at omr�desjef Kaare ringte ham om en episode ved riksveien. Askel kj�rte til oppgitt adresse, som var en butikk. Noen karer hadde malt med tj�re p� veggen p� ei bu ved butikken: ”Plommer til salgs” stod det. Gjerningsmennene ble tatt med til avh�r. Bakgrunnen var at kj�pmannen hadde solgt plommer til tyskere. Men i tillegg hadde han jobbet hos en entrepren�r i Haugesund som hadde bygget kanonstillinger og brakker for tyskerne i Visnes, Kvalav�g og Fisk�. Entrepren�ren ble kalt ”Brakkebaron”. Han fikk en symbolsk straff etter krigen. Spor etter bokstavene ble st�ende i lang tid etterp� hos bygdekj�pmannen og var sv�rt s�rende for familien hans, kanskje s�rlig for barna.

”Jungelens lov”
De unge jentene som hadde hatt kontakt med tyskere under krigen ble kalt ”tyskert�ser”. Som straffereaksjon tok noen seg selv til rette og klippet h�ret av dem. Unge Erling Johan Viksh�land husker at noen jenter nord p� Karm�y ble klippet. Det foregikk sikkert noks� impulsivt og han mente at HS ikke var med p� dette. Som han sa det: ”Det var jungelens lov som hersket”.
   HS hadde ordre om � forhindre klipping av ”tyskert�ser”. Ordren var � opprettholde ”lov og orden”. Askel Widvey minnes en episode i byen. Han passerte Fiskerene i Torgbakken. Da var det noen som fortvilt ropte om hjelp fra et smaug. Det viste seg at noen ”halvstyvinger” pr�vde � snauklippe ei ungjente. Folk visste at HS hadde politimyndighet og guttene forsvant da Askel kom.
   Tre kvinner i en familie p� Nord-Karmøy ble klippet. Etterp� ble det hellet blekk over hodene deres. Stedet ble etterp� kalt ”Saksenhausen” – en assosiasjon til konsentrasjonsleiren i Tyskland. HS-karer rykket ut og arresterte gjerningsmennene. De ble brakt til Torvastad Ungdomshus for avh�r.
   I en familie var alle nazister og tyskervennlige. Kona, kalt ”Fruen”. Hun var opprinnelig fra Stavanger og d�rlig ansett blant bygdefolket. En episode i Salhus etter 8. mai har nok skapt stor munterhet p� Nord-Karmøy i ”fredsrusen” #920_7_407.

Krigsseilere
De norske sj�folkene i utenriksfart under krigen ble kalt ”krigsseilere”. Den kjente hjemmefrontkjemperen Gunnar S�nsteby (1918- 2012) har uttalt at krigsseilerne var de eneste nordmenn som gjorde noe av betydning for den allierte krigsinnsatsen. To avaldsnesbuer gir noen eksempler p� den t�ffe hverdagen til sj�s – og etter p�:

Erling Meidell Birkeland (f. 1921) fra Velde har gitt et hverdagslig eksempel: N�r en for eksempel gikk med livbelte p� seg nede i maskinrommet, og det smalt bomber under kj�len, da de torpederte b�tene ved siden av – du vet at n� kommer det snart en inn gjennom skutesiden. En utenforst�ende som aldri har v�rt oppi dette selv, vil ikke kunne skj�nne.
   Erling mente at sj�folkene som var ute under krigen m�tte lite forst�else hos det offentlige for sine behov og rettmessige krav. N�r de kom tilbake ble de ikke m�tt med hornmusikk, taler eller mye folk. Heltene var de som hadde v�rt med i Milorg, kanskje sittet i konsentrasjonsleirer eller troppet opp i uniform i maidagene:
   ”Jeg tror at samtlige av de 35000 sj�folkene som kom hjem i m�nedene etter krigens slutt var �delagt av de p�kjenningene de hadde f�tt gjennom seks �rs kontinuerlig krigf�ring – og hjelpen?” sier Erling Meidell Birkeland, - den kom i grunnen aldri.”
Kilde: Storestrand, Lars Olav (2012) Krigsseileren. Avisa Karmsund, 31. mai.

Ragnvald Lang�ker (1919-2012), ogs� fra Velde, reiste til sj�s som jungmann i 1939, 22 �r gammel. Som andre krigsseilere opplevde han t�ffe situasjoner allerede samme �ret som f�rstereisgutt. Siden ble det bare verre. I 1944 fraktet hans skip amerikanske og engelske tropper og krigsmateriell under invasjonen i Normandie. S� kom freden �ret etter og alt skulle bli bare godt. Noen sitater fra et minneord:
   Han fortalte ogs� at han like etter krigen ble sendt til Norge av det norske sj�mannsforbundet for � Våre med i forhandlingene om det Søkalte Nortraship-fondet, som var sj�folkenes opptjente l�nn under krigen som det aldri ble ordnet opp i, og utbetalt. Jeg bruker Ragnvalds egne ord fra forhandlingene han var med p� den gangen: ”Eg har aldri n�ken gong h�rt s� m�kje l�gen fra voksne folk!”
   De mange livstruende opplevelsene fra handelsmarinen under krigen satte sine spor: ”For ikke lenge siden fortalte han at n�r han satt og tenkte p� all den menneskeskapte galskap han hadde opplevd, var det nesten som � ha v�rt med i en seks �r lang absurd teaterforstilling. Men jeg hadde alltid mine barn og min kone i tankene, og det berget nok livet mitt og forstanden min, sa Ragnvald Langaker.
Kilde: Toft, Bj�rn M. (2012) Minneord. Avisa Karmsund, 22. mars.

Dei vann krigen, men tapte freden
Utan innsatsen til den norske handelsfl�ten, med verdas mest moderne tankfl�te, hadde Hitler vunne krigen. Men det hadde sin pris. N�r 4000 krigsseglarar omkom i torpedo- og bombehelvetet som dei norske konvoiane vart konstant utsette for. Tusen p� tusen med sj�folk vende heim etter krigen med �ydelagde nerver og �ydelagde liv.
   S� vart dei vel godt tatt vare p� av det frie Noreg som dei heltane dei var? � nei. Sj�folka vann krigen, men tapte freden. Likes�le, uforstand og regul�r trakassering var den takka dei fekk av etterkrigs-Noreg, med arbeiderpartiregjeringa i spissen. Mange av dei bukka under.
   I ”Det store sviket” st�r ei rekkje personar fram og fortel om utrulege livshistorier – og om politikarar, legar, psykiaterar, trygde- og sosialsjefar og vanlege ”gode nordmenn” som i beste fall vende det d�ve �yret til. Over det heile heng det pinlege sp�rsm�let: vart 30　000 norske sj�heltar kort og godt ofra fordi organisasjonane deira var ”infiltrerte” av kommunistane?
Kjelde: Misje, Magne (1996) Det store sviket. Oslo, Det norske samlaget.

Anerkjennelsen