| Mandag 27. Juni 2022 - 13:07 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >>
Himafronten i Avaldsnes: Fredsdagene mai 1945 (8)
Himafronten i Avaldsnes: Fredsdagene mai 1945 (8)
Fra 8. mai ”br�t freden l�s”. Tyskernes kapitulasjon i Norge var over – og folket var i festrus. Hjemmestyrkene – HS – fra Avaldsnes ble synlige og overtok vaktoppdrag og arrestasjoner. Og det ble ”mottakelser” og fester for ”de som hadde v�rt ute”.
En side fra heftet ”Da freden kom”. Til tross for d�rlig v�r var det
stor stemning i gatene 17. mai i Haugesund. Sv�rt mange avaldsnesbuer var i byen p� nasjonaldagen 1945.
Mange husker �yeblikk og stemninger av glede. Men hvem har egentlig makten i Norge? Det blir sendt ut en felles kunngj�ring fra motstandsbevegelsene om at angivere og aktive NS-folk skal fengsles. Hjemmefronten skal st� for sikkerheten! S� - den 8. mai, klokka kvart over sju om morgenen, overtar riksprogramsjef Olav Midtun kontrollen over NRK. N� kommer det nyheter som folk kan stole p�. Fra klokka 15 ringer kirkeklokkene over hele landet. Det norske flagget pryder flaggstenger over alt. Folk kan snakke fritt uten � bli arrestert! De konfiskerte radioene blir frigitt. Folk kan lytte til kong Haakon og kronprins Olav, som taler p� radio fra London. Uten � bli arrestert! En ny tid er begynt. Nye oppgaver I det tradisjonsrike bondesamfunnet skulle n� en hemmelig milit�r undergrunnsorganisasjon bli synlig og overta ledelsen i bygdene. Hjemmestyrkenes ledere m�tte ta stilling til mange uvante oppgaver. Askel Widvey husket at det var tre karer som hadde v�rt med p� instruksjon, men som ikke ble med p� fortsettelsen. �rsaken kjente han ikke til. Dessuten var det i l�pet av de tre f�rste dagene noen bygdefolk som m�tte opp p� Ungdomshuset og ville Våre med i ”Himafronten”. Men ledelsen var lite lysten p� � ha de nye med. Det var kanskje f�rst n� at begrepet ”Hjemmestyrkene” ble brukt. Mannskapene bar et kakifarget (brunt) armbind med et lite norsk flagg. Det bar de p� venstre overarm. Det var d�rlig med uniformer. Men v�pen hadde de. Det store sp�rsm�let var imidlertid: Hva skulle HS-soldatene n� foreta seg? Vakthold 
Utsnitt fra Karm�y kommunes kart ”Tyske installasjoner i Karm�y” (1995).
I Avaldsnes kommune var det aktuelt med vakthold p� steder som Kvalav�g, Visnes, Vormedal, Snik, Fisk�, H�yevarde og Eidsknappen p� Velde. I Torvastad var det vaktposter i Salhus og p� Stor�y. I Kvalav�g var det store anlegg etter tyskerne med mye v�pen og ammunisjon. Sven Helgesen ble sjef for vaktholdet der. Kaare Nissestad var ogs� stasjonert i Kvalav�g, og likeledes Leif Lilleskog. Han kom med i maidagene, og ble siden befalingsmann i Heimevernet. Samme type anlegg var det p� Fisk�, selv om v�penutstyret der var mer beskjedent. I ettertid kunne folk fortelle at tyskerne hadde etterlatt mye ammunisjon, som til dels l� spredt utover omr�det. P� Eidsknappen var det tysk forlegning. Ogs� losjehuset p� Nyg�rd var en tid blitt brukt av tyskerne. Ved Sandv�gen p� H�vik var det satt opp tyske barakker. Batteriene p� Fisk� hadde langtrekkende skyts av fransk fabrikat. Milit�rt sett var stedet trolig en perfekt plassering p� Nord-Karmøy. Der var det ogs� skytebane med tunnel. Askel ga mannskapene sjanse til � praktisere noe av det de hadde trent p� under krigen. De fikk skyte med ”kragen” s� mye de ville. Det var en merkelig opplevelse for mange plutselig � ha vaktoppdrag og kontroll over en rekke helt ukjente og store v�pen. Kartutsnittet viser kanoner innen gruveomr�det p� Visnes (7), p� Vikene i Kvalav�g-bygda (7), ved Kvalav�gsvegen (1) og p� Fisk� (4), kalt Fisk� fort. P� kartet er det ogs� avbildet luftskyts p� Bygnes (1) og p� Fastlandsida p� Snik (4). Det var ogs� vakt over batterier p� Moksheim #147_7_402. Erling Johan Viksh�land beSøkte sin far der i pinsehelga. Installasjonene er utelatt p� kartet fra kommunen. Hjemmestyrkene p� Nord-Karmøy avga ogs� mannskaper til vakthold og arrestasjoner i Skudeneshavn #920_7_417. Arrestasjoner En av de viktige og vanskelige oppgavene til Hjemmestyrkene var � arrestere nazister. Askel Widvey husket spesielt da et kjent NS-ektepar i Avaldsnes ble arrestert. Den f�rste som ble tatt var kona i huset, ogs� kalt ”Fruen” #920_7_417. Neste gang Askel beSøkte familien var det for � arrestere en av s�nnene i familien. Han hadde v�rt frontkjemper. Denne gangen gikk det roligere for seg. Men tredje gangen ble mer spesiell. Det var blitt rapportert fra en kjentmann, at en tysk b�t hadde ankret opp s�r i Karmsundet. En rob�t med tre mann hadde rodd mot familiens hus, men bare to menn hadde returnert. Askel kontaktet lensmannen i Avaldsnes, fordi etter 20. juni hadde ikke Hjemmestyrkene lenger politimyndighet. Politimesteren bestemte at lensmannsetaten skulle rykke ut. Askel stilte da med Svend S. Kolst� og Kristian Kolst� sammen med lensmannsbetjent Bjarne Skeisvoll. Betjenten fikk l�ne en revolver av Askel og gikk inn i huset. Det viste seg at det var en tysk marineoffiser som var kommet i land. Papirene viste at han var kapteinl�ytnant (en grad i sj�forsvaret.) Offiseren var kj�reste med familiens eldste datter. Tyskeren ble arrestert sammen med faren i huset og den yngste s�nnen. Men da det til sammen ble sju personer, m�tte det skaffes en ekstra bil. Det ble derfor Jon Nordb� som m�tt ordne med transport. Det var ikke enkelt p� den tida, noe historien om ”Mannen med Chevroleten” illustrerer p� en dramatisk m�te #920_7_407. Tysklandsfangenes hjemkomst Det er bevart noen bilder fra den offisielle mottakelsen, da de Søkalte ”Tysklandsfangene” kom til Haugesund 28. mai. De tar imot ”folkets hyldest” fra Festivitetens altan og balustrade #910_9_102. Br�drene Arne og Augvald Utvik er med p� bildet, men ikke de tre andre ”Tysklandsfangene” fra Avaldsnes. Det viste seg at deres tremenning Knut D. Haavik f�rst kom hjem noen dager etterp� #910_7_413. Han forklarte fraVåret i byen med at ”eg n�dde ikkje toget.” Medfangene Oskar Graff og Aage Christensen stoppet visstnok noen dager i Oslo f�r de kom hjem til Visnes. Hjemkomsten 28. mai til Arne og Augvald ble en begivenhet som bygdefolk enn� husker. Mange mennesker hadde samlet seg i veikrysset p� Utvik, der gardsveien til bnr 1 tar av fra riksveien. Informantene husker i ettertid ulike deler av hva som fant sted. Ingen kan si med sikkerhet hvordan alt gikk for seg, men det er jo interessant for lokalhistorien at s� mange ulike minnespor kan bli bevart over to generasjoner i ettertid. Olaf M. Viksh�land (f. 1924) husker at ryktene gikk fort, selv om ingen hadde telefon: ”Arne og Augvald komme him i ettermiddag”. Hans far Mandius ga beskjeden: ”Ta fram hesten og legg p� ridesal”. Da Mandius Viksh�land stilte opp i veikrysset sittende p� den r�dbrune merra ”stjal han heile showet”. Noen mener det m� ha v�rt hundre mennesker ved veikrysset. Det skal ha kommet noen biler og en buss med folk fra byen i 6-7-tida. Noen mener � huske at post�pner Gaustad sto p� melkekrakken og leste opp velkomsttelegrammer #85_5_202. Torger S�rb� (f. 1936) husker at det var satt opp velkomstskilt ved veikrysset. Det var ”masse folk og stor h�ytid” da hans s�skenbarn Arne og Augvald ”kom ut av ein svart, flott tysk bil”. Og gamle Mandius satt p� ”ein flott, svart hest”. (Erling Johan Viksh�land husker at hesten til Mandius ble kalt ”Nanna” og var en blakk fjording.) Per Lyngstad (f. 1936) husker at Arne og Augvald kom f�rst ut av en bil. S� kom Aasta Utvik, kona til Arne. Aasta Haavik, br�drenes eldste s�ster, sprang mot dem og ga br�drene en god klem. Per mener at det var hans onkel Mandius som holdt hesten og at det var s�nnen Olaf som sto p� hesteryggen. Der holdt han en plakat hvor det sto VELKOMMEN. Og Olaf viftet med et norsk flagg. Edvin (Lull) Lyngstad (f. 1928) er bror til Per. Han mener at det var sitt s�skenbarn Olaf p� Viksh�land som kom ridende p� en stor brun hest. Han satt i den fine sadelen som onkel Mandius hadde hatt med seg fra Amerika. Ved veikrysset p� Utvik sto Olaf p� hesteryggen og hengte opp et norsk flagg over en streng. Der var ogs� et skilt med VELKOMMEN p�. Skiltet var pyntet med bj�rkel�v. Da bygda lagde fest Karene i Hjemmestyrkene m�tte leve i konstant spenning mot slutten av krigen. Det var alltid stor fare for � bli avsl�rt av norske angivere eller tyske spioner. Om dette ga helseskader i ettertid vet vi lite om. Kaare W. Stange fortalte at det f�rste halve �ret etter fredsslutningen opplevde han ofte mareriter om nettene. Og kona hans Ida husker et halvt hundre�r etterp�, at den spente livssituasjonen sammen med mannen sin mot slutten av krigen satt i kroppen hennes lenge etter de glade fredsdagene. Men noen andre grupper nordmenn hadde m�ttet leve under enda verre og vedvarende trussel om � miste livet. Noen hadde v�rt i tysk fengsel, noen hadde deltatt i allierte styrker, og noen hadde seilt som sj�folk i utenriksfart. De siste ble kalt ”krigsseilere”. Det tok mange �r etter krigen f�r noen skj�nte hvilke helsemessige p�kjenninger disse sambygdingene kunne ha blitt p�f�rt #910_7_419. Men i 1945 var det bare feststemning. Marie Skeie, Sigrun Eide, Marie Larsen og Gudrun Tysse jobbet p� Forsyningsnemnda. De tok initiativ til fest p� Karmel bedehus for de fem ”Tysklandsfangene” fra Avaldsnes. (Erling Johan Viksh�land har notert l�rdag 2. juni i sin dagbok.) Et bilde viser folketoget p� vei til Karmel #85_9_105. Hjemmestyrkenes Avaldsnes-tropp marsjerte f�rst i toget - med v�pen. Troppssjef Askel Widvey ledet marsjen. S� kom gjestene, deretter Avaldsnes Mannskor med dirigenten Bjarne Blom Kalst�, og til slutt mange bygdefolk. Det er fortalt at ordf�rer Peder Skeie holdt en fin tale til gjestene. Det ble tatt opp kollekt under festen. Det ble lagt merke til at Magne V�ge ga hele 10 kroner. Han var ”krigsseiler” og hadde v�rt stuert p� et skip under hele krigen. Overskuddet ble satt p� bankbok, som siden ble overlevert til ordf�rer Vilhelm �sthus i 1950. Pengene bidro til betalingen av det fine Minnesmerket over de falne i Avaldsnes #86_5_410. Da krigstraumer ble synlige Arne Utvik hadde et annet slags minne om mottakelsen p� Karmel. I ettertid fortalte han kun at for ham hadde deler av festen v�rt en stor p�kjenning. Grunnen var at han ble oppfordret av ordf�reren til � fortelle om fangeoppholdet. Det vegret han seg for. I ettertid kan vi forst� at det var feil tid og feil sted � rippe opp i de vonde minnene fra fangetida. Krigstraumene var p� langt n�r ferdig bearbeidet i kropp og sinn. Det hadde bare g�tt en m�ned siden ”De hvite bussene” evakuerte norske fanger fra bomberegnet over Berlin. (Det Søkalte KZ-syndromet ble f�rst beskrevet av fagfolk mange �r etterp�.) Aage Christensen var Arne Utviks fangekamerat i Tyskland #910_7_412. Hans opplevelse av festen p� Karmel er formidlet i et notat fra hans s�nn, Arne Wyller Christensen: ”Jeg ble f�dt i mars1946, dvs et typisk etterkrigsbarn. Hendelsene fra krigen og fars fangenskap var levende i min oppvekst. Ogs� hjemkomsten og sammenkomsten p� bedehuset. Min mor, Sophie Wyller Christensen, fortalte at far ble bedt om � holde en liten tale og fortelle om fangenskapet. Det var slik at Arne Utvik f�rst ble bedt om � gj�re dette, men som det st�r ovenfor, �nsket han ikke dette. Far hadde tenkt � si forholdsvis lite, men under talen ble han revet med og talen ble b�de lang og �pen p� detaljer om hvordan Tysklandsfangene egentlig hadde hatt det. For far ble dette en slags f�lelsesmessig utladning, det var tross alt sv�rt kort tid etter hjemkomsten. Min mor satt ved siden av Arne Utvik. Hans reaksjon var ogs� sterkt f�lelsesmessig. If�lge min mor heiet han p� det far sa; «fortell det som det var, la dem f� h�re det!». Jeg har forst�tt at denne sterke reaksjonen hang sammen med at de hjemkomne Tysklandsfangene hos bygdefolket m�tte mye uvitenhet og kanskje uvillighet til � erkjenne hvor mye verre det hadde v�rt � Våre fange i en konsentrasjonsleir i Tyskland sammenlignet med � leve gjennom krigen hjemme i Norge. I denne tiden kom det fram mange selvutnevnte «krigshelter» som egentlig ikke hadde gjort s� mye. Tysklandsfangene ble b�de s�ret og irritert over dette. If�lge min mor ble fars tale s� lang at resten av programmet m�tte kortes ned. Men alle satt igjen med sterke inntrykk.” Frihetsfest p� H�vik I H�vik krets ble det ogs� laget til bygdefest. Det var p� H�vik bedehus i slutten av desember og det var Rasmus Skeie som tok initiativet til sammenkomsten. Han �pnet selv festen med � lese sin selvskrevne prolog #910_7_301. Den begynte slik: Dr�nn av skot i norske dalar,/framand r�yst som kvasst befalar: Han fortsatte med skildring av gleden da freden kom: Og freden sa: N� snart me kan/f� h�yra fr� v�r sj�mannstand. Uvissheten var knyttet til en av sj�mennene, som ikke hadde kommet tilbake. Det var styrmann
Bertrand H�ie Jakobsen fra Ringen #97_9_101. Navnet hans
vil for alltid Våre kjent fra Minnesmerket over de falne i Avaldsnes. S� langt det rekk med gode ord,/me takka vil for innsats stor,
Side 3 av lokalhistorisk artikkel i Haugesunds Avis 4. mai 2013. Side 1 er kopiert
p� #910_7_416 og side 2 p� #920_7_416.
Harald var 12 �r under fredsdagene. Han husker at Egil var sammen med to andre norskamerikanere. Den ene hadde etternavnet Mondale og var en slektning av familien Mundal p� Dalen. Den andre het Rikardsen og kom visstnok fra Visnes. Alle tre var i amerikanske uniformer. Den neste var Christian og Agnethes s�nn Alf Kristian. Han hadde v�rt i marinen under krigen #85_5_204. Det tok noe tid f�r Alf Kristian Haavik fikk anledning til � vende tilbake til hjemstedet. Da han f�rst kom var det med bravur. Harald er vokst opp p� Dalen og husker godt den dagen en MTB kom farende inn p� B�v�gen og ankret opp p� reden. Det var en hendelse som vakte stor oppsikt p� stedet. Og p� brua sto kaptein Alf Kristian Haavik. En rob�t kastet loss og hentet kapteinen. Han var i elegant marineuniform. P� ny ble det privat mottakelse i gardstunet og ”han far sj�l” �nskte velkommen fra trappa. Da MTB-en fortsatte nordover ble det fortalt at Christian Haavik var med som los. ”Dei som var ute” fortalte ikke stort fra krigen. Men det ble kjent at Alf Kristian Haavik hadde v�rt en myndig kaptein p� to MTB-er i Nordsj�en under hele krigen. Og han hadde f�tt tildelt den h�yeste heder – Krigskorset med sverd. Harald husket at det ble fortalt at han hadde v�rt i land p� en av holmene ved B�mlo under krigen og hentet juletre til kong Haakon VII. Det gikk roligere for seg da s�nnen Per kom hjem etter 5 �r som krigsseiler #85_7_406. Han fikk ikke m�nstre av f�r etter sommeren. Da ble han tatt i mot p� nabobruket i nord (bnr. 1). Der bodde hans kone (og tremenning) Aasta med familie. Kona hadde st�tt aleine for gardsdriften gjennom hele krigen #910_7_413. ”Gubben p� Uvik” og kona Agnethe (1869-1957) hadde til slutt f�tt samlet sine i god behold. Det ble mange lykkelige hendelser � feire p� Utvik sommeren 1945. Politisk opprydning I V�r kamp er kronet med seier. Norge er atter fritt.. Fienden har n� kapitulert, og snart vil vi helt ut Våre herrer i landet. Men husk: Kapitulasjon er ikke det samme som fred. Fienden har enn� v�pen. La oss midt i gleden bevare ro, verdighet og disiplin. Opptre ikke utfordrende overfor den slagne fiende, og ta ikke retten i egen h�nd… Den fred vi n� har vunnet, skal forplikte oss like sterkt som krigen og n�den bandt Våre viljer til fedrelandets sak. Sammen skal vi bygge landet opp igjen som et bedre, rikere, lykkeligere hjem for alle. Gud velsigne v�rt dyre fedreland! Slik tr�dte Hjemmefrontens ledelse (HL) fram i en proklamasjon som ble trykt 7. mai 1945. Den hadde f� dager f�r f�tt fullmakt fra Johan Nygaardsvolds London-regjering til ”� foreta det n�dvendige til ordenens opprettholdelse og opprettelse av norsk sivil administrasjon p� grunnlag av norsk lov og vedtatte anordninger inntil representanter for Regjeringen kommer til Oslo”. Hjemmefrontledelsen fikk ikke mye bruk for sin fullmakt, siden det meste av det som m�tte gj�res i frigj�ringsdagene ble ordnet av andre. Fangene i konsentrasjonsleirene ble sloppet fri, NS-folk og andre ble satt inn isteden, og hele den offentlige administrasjon ble holdt i gang. Regjeringen hadde i samr�d med hjemmefrontens folk i god tid forut oppnevnt midlertidige ledere (”r�dmenn”) i alle departementene, midlertidige fylkesmenn, politimestere osv. Her beh�vde ikke hjemmefrontledelsen gripe inn. Men den gjorde et par politiske handlinger. Ingen vanlige aviser fikk lov � utkomme i den f�rste uken, bare felles organer som stod direkte under hjemmefront-kontroll. Dermed utsatte den en offentlig politisk debatt en kort tid. Da tre stortingspresidenter ville publisere en erkl�ring, der de blant annet lovet � sammenkalle stortinget ”s� snart samferdselsmidlene tillater representantene � m�te fram”, nektet Oslo-pressen � trykke den, og HL tvang presidentene til � gi opp. Men heller ikke dette var mer enn en utsettelse. Kilde. Bull, Edvard (1979) Norge i den rike verden. Tiden etter 1945. Bind 14. I Norges historie. Red. Knut Mykland.Oslo, Cappelen. Ordforklaringer ”Kragen”: Forkortet form for Krag-J�rgensen-geVåret. KZ-syndromet: Et symptombilde som blir utviklet gradvis over flere �r og som er typisk seinvirkning etter fangeopphold. ”Knutsaslekt�”: Slektsboka begynner med besteforeldrene til skipsreder Knut Knutsen OAS: ”Knud Christoffersen Hauges og Anne Jonsdatter Torvestads slekt”. Dreyers Grafiske Anstalt. Stavanger 1938. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||