• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Mannen med Chevroleten

En mann p� Karm�y eide en fin amerikansk Chevrolet. Den �nsket Hjemmestyrkene � overta i maidagene 1945. Det ble det br�k av, noe folk snakket om i �revis etter krigen. Hendelsene blir her framstilt som scener i en komedie.

Bakgrunn
F�r krigen var det sv�rt f� som hadde privatbil. Det vakte derfor oppsikt da en privatperson kj�rte omkring i sin egen bil, en svart Chevrolet. Mannen var bonde, og han hadde plassert bilen i en egen garasje inn i bakken opp til gardstunet sitt. Da krigen kom murte bileieren igjen garasje�pningen, slik at tyskerne ikke skulle oppdage bilen og ta den fra ham.
   Hjemmestyrkene p� Nord-Karmøy disponerte kun to biler fra 8. mai og hadde derfor akutt behov for transportmidler. Ledelsen fikk tips om privatbilen. 
   … og s� var dramaet i gang.

Scene 1: To telefonsamtaler
Den milit�re sjefen Sigurd Krog ringer bileieren. Jo, Hjemmestyrkene kan f� overta bilen, men p� to betingelser: For det f�rste at han selv fikk Våre sj�f�r, og for det andre at han fikk Våre feltprest!
   Det hadde seg nemlig slik at bileieren ogs� var utdannet teolog, noe ogs� l�ytnant Krog var #920_7_416. Det sjener�se ”tilbudet” er imidlertid ikke aktuelt for Hjemmestyrkene. Krog fortsetter � jatte med mannen til han oppn�r � f� et klart ”nei”. Dermed kan l�ytnant Krog skrive ut en rekvisisjon p� grunnlag av de fullmakter HS har p� det tidspunktet.
   Opplegget med frivillighet lykkes alts� ikke for offiseren. Men da er tiden kommet for omr�desjefen og bonden Kaare W. Stange � pr�ve seg. Men ogs� Kaare f�r det samme svaret om de spesielle betingelsene i sin telefonsamtale med bileieren. Til slutt sier Kaare at han fors�r at svaret er ”nei”. Da svarer bileieren: ”Det er din fortolkning.” 

Scene 2: P� verkstedet
Har Hjemmestyrkene her m�tt sin overmann?
   Jon Nordb� og Erling Reksten er kort tid etterp� innom Opel-verkstedet i Haugesund. Den ene av bilene til HS trenger en reparasjon. Og der ser de en flott svart Chevrolet!
   De tar en prat med verkseier Hope. Vel, Hope er villig til � la Hjemmestyrkene overta bilen, men han m� f�rst innhentes tillatelse fra Andreas Kleppe #920_7_ 115. Det er Kleppe som er sjef for transporttjenesten p� Haugalandet i de dager. Og det g�r i orden.

Scene 3: Ny telefonsamtale
Jon og Erling er kommet til Torvastad Ungdomshus i den flotte Chevroleten. Den vekker forst�elig beundring. Men s� kommer en ny oppringning til ledelsen. Det er omr�desjef Johannes Skogland i Haugesund som beklaget at bilen er tatt ut fra verkstedet. N� var han redd for hvordan ”folk ville reagere”. Bileieren var nemlig kommet for � hente bilen. Han har med seg sin kone og fruen til en sogneprest. De tre hadde v�rt p� et prestem�te i Tysv�r. Det skulle ikke Våre vanskelig � forestille seg hvilket oppstyr det ble p� verkstedet, da bilen var ”tatt uten lov”!
   Gruppesjef Stange forklarte saken overfor omr�desjefen. Men dessverre, omr�desjef Skogland hadde lovet at bilen straks skulle bli kj�rt til ferjeleiet i Salhus. Det ble Stanges jobb � finne ut hvordan denne kjedelige saken kunne bli l�st…

Scene 4: I Salhus
Ved ferjeleiet sto den 20-�r gamle Sigurd St�rkersen vakt #920_7_414. 68 �r etterp� hendelsen ved ferjeleiet har han skrevet denne ”rapporten”.
   ”Jeg stod vakt ved ferjekaien karm�ysiden. En personbil ankom, snudde ved kaien, kj�rte oppover og stanset 3-4 meter foran meg. Jon kj�rte og Kaare satt ved siden. Det var ingen andre i bilen. Det var ingen kontakt mellom vakten og de i bilen.
   Ferjen kom, tre personer, to kvinner og en mann sammen. Mannen gikk bort til bilen. Sj�f�ren rulte ned vinduet. De snakket rolig sammen, men jeg forstod der var uenighet. Bilen begynte og kj�re langsomt. Mannen tok armen inn det �pne vindu og ble slept et par meter. Bilen stanset.
   Jeg h�rte Kaare rope: Vakt, f� den mannen vekk fra bil! Jeg tok ladegrep p� maskinpistolen og ropte: Vekk fra bil! Mannen slapp med en gang og ble liggende p� veien. Bilen kj�rte. De to damene hjalp mannen opp og gikk med mannen mellom seg. Ingen av dem tok kontakt med meg. P� det tidspunktet ante jeg ikke hvem noen av disse tre var.”

Scene 5: Folkesnakk
Mange har fortalt sin versjon om denne spesielle mannen med den spesielle bilen. Det hele fikk et tragikomisk skj�r over seg. Det er ikke godt � vite om alt stemmer som her er fortalt.
   Det vi m� regne med er at den uheldige bileieren og hans to damer m�tte nok ta bena fatt til sine hjemsteder, for HS beholdt bilen. Hvor sognepresten med sin bil hadde tatt veien, er det ingen som husker. P� ferja ble det fortalt at da Chevroleten hadde kj�rt om bord ferja til Fastlandssida, hadde bileieren sagt at det var ”syketransport”. Han viste til et laken som var brettet ut i baksetet. Da slapp han � betale vanlig ferjetakst for privatbilen. Og det var det.
   Hjemmestyrkene beholdt bilen en m�neds tid. Da tiden var inne fikk Erling Reksten i oppdrag � levere bilen tilbake. Men eieren forlangte at Stange ogs� skulle Våre med. Og gruppesjef stilte opp. Han utstyrte seg for sikkerhets skyld med notisbok. Det var best � f� notere ned alt som ble sagt, til bruk for eventuelle seinere ”disputter”.
   Ute p� tunet gikk bileieren rundt Chevroleten og p�pekte skader. Han mente at bensinm�leren viste at det ikke var bensin p� tanken. Erling kunne fortelle at bensinm�leren aldri hadde fungert s� lenge HS hadde hatt bilen. Eieren forlangte til slutt at det ble satt opp en oversikt over skadene. Erling ble med ham inn i huset for � skrive under et papir. Det ble en omfattende rapport, som nok ikke kunne godtas av Hjemmestyrkene. Erling skrev derfor nederst p� arket: ”En del av dette er sant”.

Etterspill
Den krenkede bileieren klaget til Politimesteren i Haugesund og ogs� til Fylkesmannen over ”tjueriet”. Han fikk ikke medhold noe sted. I politirapporten hadde han uttalt at Kaare Stange hadde ropt til soldaten (Sigurd) som hadde vakt i Salhus: ”Skyt!”.