• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Himafronten i Torvastad: Fredsdagene mai 1945 (8)

I ettertid husker folk de sterke uttrykk for friheten. Noen pussige hendelser ble husket fra Salhus. Hjemmestyrkene fikk det travelt med vaktoppgaver de f�rste fredsdagene. Ledelsen for HS p� Nord-Karmøy fikk uvante oppgaver � l�se. Ungdomshuset og Gamleheimen var basen for Hjemmefronten p� Nord-Karmøy.

Krigen er slutt – Norge er fritt.

   Kl. 12.00 den 8. mai foregikk utskifting av embetsmenn p� politikammeret. Hjemmefrontens ledelse hadde oppnevnt overrettssakf�rer Svein Steinsnes til midlertidig politimester.
   Omkring 70 landsvikere og nazister ble arrestert de to neste dagene. Mange byfolk m�tte opp p� Bytunet for � se p� de som ble arrestert. Mange f�lte behov for � ”ta igjen”. Jenter som hadde v�rt kj�rester med tyske soldater ble kalt ”tyskert�ser”. Noen av dem ble skamklipte, selv om det var forbudt.
   P� l�rdagskvelden var det stor folkefest p� R�dhusplassen. Der ble den lokale hjemmefrontledelsen, med distriktssjef Alf Skare i spissen, presentert og hyllet av folkemassen.

Flere ville Våre med
Den milit�re organisasjonen, som n� skulle finne sin plass i Torvastad – p� Ungdomshuset og Gamleheimen - m�tte ta stilling til mange uvante oppgaver. I det tradisjonsrike bondesamfunnet skulle n� en hemmelig milit�r organisasjon bli synlig og overta ledelsen.
   I l�pet av de tre f�rste dagene kom det noen bygdefolk som �nsket � Våre med i ”Himafronten”. Det offisielle navnet var trolig ”Hjemmestyrkene”. Noen sa ogs� ”Milorg”. Men ledelsen var lite lysten p� � ha med nye mannskaper.
   Askel Widvey husket at det var tre karer som hadde v�rt med p� instruksjon, men som ikke ble med p� fortsettelsen. �rsaken kjente han ikke til. Det ble fortalt at Ingvald Kallevik �nsket � Våre troppssjef. Men han fikk ikke Våre med, selv om han hadde v�rt fenrik i IR 7 f�r krigen #139_6_301. Ogs� Thomas W. Stange m�tte opp. Han fikk bli med. F�r krigen hadde han visstnok erkl�rt seg som pasifist og hadde derfor v�rt uvillig til � b�re v�pen. Egil Houeland m�tte ogs� opp. Han var med en kort tid, men ble snart overflyttet til Rolf Oftedals gruppe i F�rresfjorden.
   Mannskapene bar et kakifarget armbind med et lite norsk flagg p�. Unge Erling Johan Viksh�land la merke til at Kaare W. Stange hadde norsk flagg med tre ”stolper” p� armbindet. Det var markering for en offisersgrad. Det var d�rlig med uniformer. Men v�pen hadde HS-soldatene.

”… jeg skulle hjem…”
Erling Reksten var hos morens familie i Sunnfjord den 8. mai. I et privat brev, datert Asker i juni – 01, har han skildret hvor vanskelig det var � reise i de kaotiske maidagene:

”Ruteb�ter fantes ikke… (Men) en dag kom virkelig en frakteskute med kurs s�rover innom Flor�. Jeg spurte om jeg kunne bli med til Bergen, svaret ble ja, og jeg hoppet om bord med koffert og sekk. Ikke lenge etter var vi p� vei s�rover.
   Neste morgen n�rmet vi oss Bergen. Da hadde vi pratet om mangt og mye underveis. Det som var viktig for meg, var at jeg skulle hjem, og helst snarest mulig. N� skulle ikke denne skuta lenger enn til Bergen, og det store sp�rsm�let for meg var hvordan jeg skulle komme meg videre. S� viste det seg at skipperen om bord visste om en liknende skute som var i Bergen og skulle videre s�rover. Sp�rsm�let var bare om vi ville n� den f�r den forsvant s�rover. Det var derfor med en viss spenning vi neste morgen n�rmet oss Bergen.
   Og p� v�gen, mellom byen og Ask�y, oppdaget skipperen skuta p� veg ut fra Bergen. Han fikk kontakt med skuta, og i ”�pen sj�” boret vi henne, og jeg var p� vei videre s�rover.
   Men skipperen p� den nye skuta var fra Austevoll og skulle innover der for � beSøke slekt og venner underveis s�rover. Jeg ble igjen om bord og skulle passe skuta mens skipper og mannskap hadde landlov. Jeg husker jeg syntes de ble lenge i land. Men alenetilVårelsen ombord kan ikke ha v�rt s� mange timene. Jeg mener nemlig at jeg var hjemme sent p� kvelden samme dag, - og da etter en mer kronglet reise enn jeg hadde regnet med.
   En hovedvanskelighet var � finne ut med sikkerhet hvor skuta skulle hen og alts� hvor jeg kunne komme meg i land under seilasen videre. Det var helt umulig � f� greie p� det, og jeg aner ikke hvorfor de ikke ville fortelle meg det. Det eneste som var sikkert var at de skulle inn �lfjorden til Vikebygd f�r de satte kursen videre s�rover. Jeg fant derfor ut at det var best � g� i land der og komme meg videre derfra p� en eller annen m�te.
   Men ved �lfjordens bredd der jeg kom i land, fantes verken buss eller drosje. Det inntrykket som sitter fast i mitt hode, er at det fantes verken kj�ret�yer eller mennesker p� dette stedet. Jeg hadde derfor ikke annet � gj�re enn � f� sekken p� ryggen, ta godt tak i kofferten og begynne � traske i retning Haugesund.
   P� et eller annet tidspunkt m� jeg ha f�tt l�ne en telefon. Og selv mener jeg at jeg ringte hjemmestyrkene i Haugesund, fortalte om min situasjon og spurte om de kunne sende en bil innover og plukke meg opp. Men jeg husker ikke at jeg ringte, og heller ikke hvor jeg ringte fra. Men et eller annet sted i Skjold ligger fremdeles vagt i mitt hode.
   Og bilen kom! Det var en liten innelukket varevogn, brun av farge og med Thiedemanns tobakk skrevet p�, mener jeg! Og gjett hvem som kj�rte den! Det var Rasmus Skeie! Han kom ens �rend til et eller annet sted i Skjold for � hente meg!! Hils ham masse og hjertelig fra meg! Han husker sikkert mer fra den turen enn jeg gj�r. Jeg husker bare at jeg fra et eller annet tidspunkt etter Skjold befandt meg p� Ungdomshuset i Torvastad sammen med den fine gjengen som utgjorde Himafronten i Torvastad.”

Rasmus Skeie fra 3. tropp i Avaldsnes fikk ansvaret for matforsyningen til troppene p� Nord-Karmøy. Han fikk bruke varebilen til Rasmus Eikesdal i Haugesund. Rasmus W. Andersen var troppssjef i Haugesund og det var han som administrerte utdelingen av matforsyninger til distriktets mannskaper. (Erling Johan la merke til en bil som var dekorert med et tobakksblad over det hele. Han visste at den tilh�rte en agent i Haugesund.)
   Hjemmestyrkene hadde stort behov for transportmidler, noe som blir utdypet ved en tragikomisk hendelse i Salhus - ”Mannen med Chevroleten” #920_7_407.

Vakt og arrestasjoner
Den f�rste dagen p� HS-basen ringte lensmann Vinje fra Skudeneshavn. Han trengte mannskaper til � ”rydde gatene for tyskere”. Gruppesjef Kaare W. Stange sendte John Kristian Hausken og en kar til s�rover. Men lensmannen kom tilbake i telefonen og ba om forsterkninger. Lars Skjold ga da tillatelse til at 1. tropp, med Olav Dalland som troppssjef, ble forflyttet til Skudeneshavn. Seinere var Dallands tropp ogs� stasjonert som vakt p� et tysk anlegg i Haugesund.
   Johannes Nilssen har fortalt om vaktoppgavene han hadde sammen med lagf�reren John Kristian Hausken og Lars Hesja. De var i Skudeneshavn, hvor naziordf�rer S�rensen skulle arresteres. Bakgrunnen var at lensmannskontoret i Skudeneshavn ble overtatt av Hjemmestyrkene.
   Jonas Sk�del husket at det kom et lag fra Torvastad og arresterte nazister der: ”De kom hit fordi de ikke hadde noe � gj�re p� Torvastad. Vi var glade vi slapp det arbeidet. Vi kjente jo folkene.”
   Johannes kunne ikke huske � ha overnattet p� Ungdomshuset, s� vaktoppgaven i s�r kan ha blitt gitt allerede f�rste dagen. Johannes kj�rte i en privatbil, men han husket ikke hvor de fikk bilen fra. I Skudeneshavn fikk torvastadbuen stilt eget hus til disposisjon og de skulle holde vakt over tyske soldater. Det var det mange av s�r p� Karm�y.
   Gruppesjefen syntes det var vanskelig � finne nok arbeidsoppgaver til mannskapene den f�rste tida. Norske milit�re styrker overtok stadig mer av oppgavene. I Kopervik ble styrkene ledet av l�ytnantene Tungland og Skeiseid. Hjemmestyrkene hadde ellers vakthold mange steder i Avaldsnes kommune #910_7_417. I Torvastad var det vaktposter i Salhus, Stor�y, Norheim og Moksheim.
   Johannes Nilssen ble kommandert til nye vaktoppgaver, da han var ferdig i Skudeneshavn. Den neste vakttjenesten var Stor�y, hvor det var tre kanonanlegg, depot og sv�rt mye ammunisjon. Der var han sammen med John Kristian Hausken og Gerhard Hausken. Neste plassering var i Sk�redalen, hvor han var vakt over nazister, bl. a. torvastadordf�reren. Da han ble arrestert skal han ha blitt plassert p� en lastplan for transport til Haugesund. Det kan ha virket som en form for moderne gapestokk.
   Kaare husket da ordf�rer �sen i Skudeneshavn ble arrestert. Det var Hjemmefronten i Haugesund som hentet ham. Men Kaare ble med bilen til Salhus. Han fikk da h�re at Mathias (Matti) B� nettopp hadde arrestert naziordf�reren i Torvastad. Far til Matti f�rte ferja og bror til Matti var matros. Men Matti var s� ivrig og syntes ferja gikk for seint. Han hadde da satt maskinpistolen p� sin far og bror for � f� opp farten. Flere slike pussige historier ble fortalt lenge etter krigen, men det er umulig � vite hva som var sant. Noen likte kanskje � t�ffe seg og hadde behov for litt ”�ksjen”. 

De nye heltene