| Mandag 27. Juni 2022 - 13:11 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Himafronten i Torvastad: HS trer fram (7)
Fra Søndag 6. mai 1945 begynte HS-karene i Torvastad � forberede seg p� � overta politioppgaver p� Nord-Karmøy. Kaare W. Stange fikk travle dager framover. Han hadde organisert i det skjulte i en krigssituasjon, men aldri ledet milit�re avdelinger i frihet. Han fikk fagmilit�r st�tte fra Haugesund.
Torvastadbuen lyttet ulovlig p� London. De allierte troppene seiret p� alle fronter gjennom vinteren og
Våren 1945. Alle skj�nte at krigen n�rmet seg slutten. Men hvordan ville tyskerne forholde seg i
”Festung Norwegen”? Var det i Norge de siste blodige slagene kom til � st� ved verdenskrigens
slutt? Kaare fikk ogs� i oppdrag � kontakte Frimann Skeie i Kopervik. Han ringte til Frimann og presenterer seg under sitt dekknavn Knut Kristiansen. Knut skulle hilse fra Ola. Den korte beskjeden var: ”M�t neste morgen klokka 5 p� avtalt sted. V�pen skal medtas.” Hvilket ord som ble brukt for ”v�pen” kunne ikke Kaare huske mange �r etterp�. Det var datter til Govert Grindhaug p� �kra som hadde vakt p� telefonsentralen den dagen. Hun syns det var en merkelig telefonsamtale hun skulle formidle fra denne Kristiansen. Han hadde sagt at samtalen var ”milit�r”! Og det var da ikke fred enn�, i alle fall ikke offisielt. Slik var situasjonen. Folk tok sjanser som aldri f�r. Denne mandagen ble en dag folk i Torvastad husket lenge etterp�. Fra Avaldsnes er det flere beretninger om den minnerike dagen #910_7_416. Kaare husket at rektor Nesheim kom fra byen til far hans for � lytte p� radioen. Flaggene gikk til topps over torvastadbygda, antakelig i 3–4 tida p� ettermiddagen. Olaf M. Viksh�land fortalte at de hadde problemer p� Viksh�land med � f� opp flagg, da flaggstanga var r�tnet ned. Men faren fikk reist ei provisorisk stang p� en haug i tunet. Da det norske flagget var i minste laget, ble det sydd midt p� et hvitt laken. Og s� ble det heist flagg ogs� p� Viksh�land den ettermiddagen. Det er ingen beretninger om at tyskerne aksjonerte ang�ende flaggheisingen i Torvastad-bygda. Tirsdag 8. mai Slik forl�p mandagen og det ble tirsdag 8. mai 1945, frigj�ringsdagen. Erling Johan Viksh�land var dreng hos Jakob Hauge. Gutten ble vekket i 4–½ 5-tida om morgenen med beskjed om � sykle til far sin, Johannes Viksh�land #920_7_414. Beskjeden var at Johannes straks skulle m�te p� Torvastad Ungdomshus. Erling Johan husker det var en fin morgen og han h�rte gj�ken gol. Han brukte den fine sykkelen til Jakob. De neste dagene m�tte Erling Johan overta alt arbeidet p� gardsbruket, fordi Jakob hadde opphold og oppgaver � gj�re p� Ungdomshuset. Askel Widvey bodde i 1945 hos svigerforeldrene sine p� Viksh�land. Han ble vekket om morgenen av unge Erling Johan: ”M�t opp p� Ungdomshuset s� snart som mulig”. Askel syklet da videre med beskjeder til sine folk #910_7_416. Det ble laget mat p� Torvstad Ungdomshus av to kokker - Karen Vikingstad og Sofie H�land. Men det ble for lite mat til s� mye folk. Da sa Jakob Hauge: ”G� him til ’na Martha og hent ein 20-liter med mjelk.” Trygve Utvik hentet ogs� melk fra gardsbruket sitt. De som kom til Torvastad Ungdomshus i l�pet av formiddagen 8. mai ble overrasket over alle de ukjente ansiktene de m�tte. 88-�r gamle Sigurd St�rkersen husker enn� den spesielle hendelsen klokka 5 om morgenen den 8. mai. Da kom Jakob Hauge opp p� ”kottet” hans hos Kaare og Ida Stange. ”N� er alt laust”, sa Jakob. Beskjeden var at han Sigurd m�tte m�te p� Ungdomshuset. Sigurd husker at Kaare ikke var i huset, men Sigurd antok at svogeren var ute et eller annet sted og hentet fram v�pen og utstyr. P� Ungdomshuset ble 20-�ringen Sigurd plassert ved siden av den kjente bonden Thomas W. Stange p� 40 �r. Thomas hadde p� den ene sida et v�pen og p� den andre sida en bibel. Det fins ingen notatet som viser at Thomas ble registrert som tilh�rende Hjemmestyrkene i Torvastad #920_7_418. Sigurd ble bare en ukes tid i Torvastad. Resten av tida i Hjemmestyrkene var han utplassert ved de tyske forlegningene og kanonstillingene i Sk�redalen, der han fikk vaktoppgaver. Den delen av lokalhistorien tilh�rer Haugesund by. Utfordringer for ledelsen Side 2 av artikkelen "Hjemmestyrkene p� Nord-Karmøy" i Haugesunds Avis 4. mai 2013.
Side 3 og 4 kan leses p� #910_7_417 og #920_7_417.
Den f�rste tiden gikk med til � pakke ut v�pnene og rense dem for olje. Mannskapene ble inndelt i tropper og lag, slik som Kaare hadde planlagt i hemmelighet #920_7_417. Askel Widvey hadde alt klart for Avaldsnes-troppen #910_7_417. Det str�mte inn med folk til Ungdomshuset. Der ble det trangt, s� ogs� nabohuset Torvastad Gamleheim m�tte tas i bruk for overnatting. Mannskapene l� p� madrasser p� golvet. Men l�ytnant Krog og gruppesjef Stange fikk ligge i senger. I begynnelsen ble telefonen til naboen Knut Torvestad (”Kuba’n”) brukt. Men Lars Skjold fikk ordnet det slik at Gamleheimen ble telefonsentral for Hjemmestyrkene p� Nord-Karmøy. Folk husker det som et komisk syn da gruppesjefen med de lange beina og p� et lavt sete kom farende langs veiene p� sin motorsykkel Tempo lett. HS-karene var um�telig popul�re hvor de enn viste seg i maidagene. For Kaare ble det en ny og uvant oppgave � Våre sjef for en milit�r operasjon fra 8. mai 1945. Han hadde ansvar opp til majors grad (midlertidig). Men Kaare hadde selv ingen milit�r utdanning, selv om han hadde en viss erfaring fra krigsoperasjoner i Valdres i april 1940 #920_7_411. Det ble l�ytnant Krog som stilte opp troppene og ga milit�re kommandoer. Hvem var ”l�ytnant Krog”? Det er overraskende hvor lite karm�ybuen visste om Krog fra Haugesund. Han ble kalt b�de ”L�ytnanten” og ”Lektoren”. Haugesunderen Steinar Onerheim (f. 1930) ble student i 1949. Han husker tre br�dre Krog, som underviste ved realskolen og gymnaset. Han kan vise til flere opplysninger i heftet HAUGESUND KOMMUNALE H�GRE ALMENSKOLE 1926-1954. Der kan vi lese at Sigurd Krog var f�dt i 1905 og var utdannet cand. theol. Han hadde ogs� tysk bifag. Han var ansatt som lektor ved skolen i Haugesund 1939-1950. Hans bror Henning Krog underviste samtidig ved skolen. Han var fenrik. De hadde ogs� en yngre bror Ole Krog, som var ansatt i vikariat 1944-1947. En pussig opplysning i heftet er fra oversikten over ”Stipendiater”. Der er det f�rt opp at Sigurd Krog hadde stipend for �rene 1942-1944 og at han ”studerte spr�k og skoleforhold i England.” Om det ble gjennomf�rt vet vi ikke, men han underviste i alle fall ved skolen i Haugesund h�sten 1944. (En eldre dame kan fortelle at hun hadde Sigurd Krog i kristendomsfaget p� gymnaset. Hun minnes godt at alle jentene i klassen var forelsket i lektoren…) L�ytnant Sigurd Krog fra Haugesund var til stor hjelp for de u�vde mannskapene p� Nord-Karmøy. Han drillet troppene i milit�r disiplin, noe som var sv�rt p�krevd. Et mirakel… Det som skjedde i de vakre v�r- og sommerdagene i mai og juni 1945 var at de sterke tyske styrkene i Festung Norwegen kapitulerte betingelsesl�st og overga seg p� n�de og un�de til de allierte, som befant seg hundrevis av kilometer borte, og som ville ha trengt atskillige tid og store styrker for � sl� dem. Men ikke bare det. Wehrmacht organiserte med utrolig dyktighet og disiplin sine egne fangeleirer, avv�pnet seg selv og overga Norge til nordmennene og de allierte. Endog f�r de luftb�rne allierte styrker kunne n� fram til Norge, dukket 40 000 v�pnete norske hjemmestyrker opp og overtok s� � si mellom geVårene til Wehrmacht, og praktisk talt uten at det falt en nordmann og uten at en bru eller et hus ble �delagt. I samme �yeblikk som kapitulasjonen tr�dte i kraft, natten mellom 8. og 9. mai, var en lovlig norsk administrasjon p� pletten, sentralt og i fylkene. De norske nazister ble avv�pnet og arrestert eller holdt seg pyntelig i ro. Terboven tok livet av seg, sikkerhetspolitiet forsvant. Fangeleirene ble �pnet uten at det ble krummet et h�r p� hodet til en eneste fange. Krigsfangene overtok styret i sine egne fangeleirer og avventet i det store og hele rolig de alliertes ankomst. Noen f� dager etter kapitulasjonen, den 13. mai, kom Kronprinsen og en regjeringsdelegasjon til landet for � ut�ve Regjeringens myndighet. I deres kj�lvann kom forsyninger med sv�rt meget av det som landet og folket s� s�r trengte. Hjemmefrontens Ledelse tr�dte tilbake. Utefront og hjemmefront var foreldede begreper. Vi hadde igjen ett fritt Norge. Det som skjedde var p� mange m�ter et mirakel. Det var ”idealalternativet” som gikk i oppfyllelse, det som ingen hadde v�get � tro p�, det som forutsatte at absolutt alt skulle klaffe og at lykken skulle st� oss bi ved hver eneste korsvei. Kilde. Hauge, Jens Chr. (1947) Fra krig til fred. I Norges krig 1940-1945. Bind III. Hovedredakt�r Sverre Steen. Oslo, Gyldendal. Ordforklaringer ”Festung Norwegen”: Tyske installasjoner, som skulle hindre invasjon av Norge fra allierte styrker under andre verdenskrig. Det tyske uttrykket ble brukt om de festningsverkene som ble bygget opp langs hele kysten. ”Festung Norwegen” gjaldt s�rlig de installasjoner, som var en del av ”Atlanterhavsmuren” (tysk Atlantikwall). I tillegg var det bygget opp baser for offensiv deltakelse, s�rlig fra flyplasser og baser fra ub�ter. Kurér: Budbringer med hemmelige meldinger. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||