Nord-Karmøy Historielag


	Mandag 27. Juni 2022 - 07:06
	Hovedside Om historielaget Styret Bli medlem Boksamling Nettressurser norgeshistorie.no historisk leksikon 2. v-krigsleksikon Våre falne Gard og Bygd Alle artiklene FrØ-bladene Søk Google Artikkel- og forfatterSøk Linker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. Tilfeldig ord/uttrykk: Bryllupsgjerd Kostnad ved � halda bryllaup. Se hele oversikten her.	Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Avaldsnes: HS trer fram (7) Himafronten i Avaldsnes: HS trer fram (7) Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu. Referanse: 910_7_416 Skrevet av Aadne Utvik - 09.07.2013 Fra 1. mai ble det kjent at Adolf Hitler hadde tatt sitt eget liv dagen f�r. Dagene 5., 6., 7. og 8. mai 1945 ble spesielle for mange. Hva tid skulle Hjemmestyrkene mobilisere? N�r kunne det norske flagget bli heist? Ville tyskerne gj�re v�pnet motstand p� Haugalandet? Det var knapphet p� alt i krigen. Søknad tatt vare p� av Ida Marie Ferkingstad. Me sm� er ogs� samla denne dagen i hagen p� Utvik. Ein flokk st�r ved den nakne flagstang�. Dei vaksne har henta et t�ystykke fr� loftet. Det har tri fargar – r�dt, kvitt og bl�tt. Dei vaksne seie det er ”det norske flaget”. N� skal det heisast opp i den h�ge stang�, for n� var det snart fred. Det seie dei vaksne. Ned p� hovedveien ser me plutselig et underlig f�lge i retning s�rover. Det er to eller tri hestar og kjerrer. Kanskje det er kanoner dei frakta? Ved sida av hestane g�r tyske soldatar. Dei har gev�r p� skulderen. Me ungane skj�nne jo at dei vaksne er i ferd � gjera n�ke ulovleg. Stemningen virka anspent. Flaget blir festa til to tauendar. Dette kan bli farlige greier. Me sm� blir redde. Tyskerane har jo arrestert far og onkel Augvald #910_7_413. Kanskje dei tar tante Aasta ogs�? Me tar til palings, gjennom fjosen og inn i l��. Der gj�mme me oss i h�yet. Kor lenge me ligge der kan eg ikkje huska. N� vett eg at dette hendte mandagen den 7. mai, p� ettermiddagen. Og tyskarane kom ikkje og tok oss. Dei vaksne sa at tyskarane ikkje sette n�ken i fengsel i Avaldsnes den dagen… L�rdagskvelden 5. mai Fra mars 1945 bodde bergensjenta Klara Skarveland (f. 1924) i Kvalav�g hos sin onkel Erling Eldorsen og morens s�ster. Der ble hun kjent med Sven Magnus Helgesen (f. 1914). L�rdag den 5. mai ringforlovet Klara og Sven seg. Men om kvelden fikk Sven plutselig en telefonbeskjed. Sven fortalte sin forlovede at han kom til � bli borte en tid. Og s� forsvant han, uten at hun fikk vite mer. Sven hadde trolig f�tt beskjed om � holde seg ”stand by”. I alle fall dro han dit han bodde da, nemlig hos sine foreldre p� Hinder�ker. Svend S. Kolst� var i Kopervik p� l�rdagskvelden. Der traff han Askel Widvey, som sa at Svend m�tte holde seg klar fra neste dag. Denne ordren gav Svend s� videre til sine folk. Søndag 6. mai To av Hjemmestyrkenes soldater: Jon Nordb� (t.v.) fra Torvastad og Rasmus Skeie fra Avaldsnes. Foto fra Rasmus Skeie. Mange i Avaldsnes har minner fra den siste gudstjenesten sogneprest Lars Skadberg hadde f�r ”freden br�t l�s”. Da preika var slutt skulle det Våre barned�p. Klokkeren kom b�rende med d�psvannet. Helt ubemerket b�yde klokkeren seg mot presten og hvisket: ”Terboven er g�tt av”. Seinere fikk presten vite at under preika hadde det v�rt folk i t�rnet og h�rt nytt fra London. Det syntes presten var slik det skulle Våre. Rasmus Skeie var sammen med sin far Peder i kirken denne preikeSøndagen. Rasmus minnes godt sykkelturen tilbake til Meland. Da de kom til Fisk�-bakken, sa Rasmus til faren at han selv kom til � Våre sporl�st borte noen dager. Men han ville komme igjen. Farens svar var bare ”ja vel” - uten � sp�rre mer. Selv til de aller n�rmeste skulle det alts� ikke sies noe n�r det gjaldt Hjemmestyrkene. Men faren og andre eldre tenkte nok sitt, mente Rasmus. Marie Skeie (f. 1921), seinere gift med HS-karen Sverre M�land, bodde p� Velde. P� formiddagen s� hun at naboen Tormod Lind�e heiste det norske flagget. Marie syntes ogs� hennes familie burde gj�re det samme. Men da far hennes kom fra gudstjenesten i kirken fortalte han at det enn� ikke var fred. Han sa han ville ”f� beskjed fr� Haugesund” n�r tida var inne. Marie visste at faren var godt orientert. Askel Widvey giftet seg nytt�rsaften 1944 med Tordis Viksh�land og han flyttet til Torvastad. Paret var i selskap hos Tandrup Hauge Søndagskvelden. Der var ogs� Tandrups svigers�nner Lars og Kasper. Krigens gang ble selvf�lgelig diskutert og det var stor usikkerhet om det kom til � bli kamphandlinger. Askel sa ingenting. Slik skulle det Våre. Parolen var: ”Hold tett!” Etter krigen snakket Lars og Askel sammen om minner fra den kvelden. ”Du visste alt du, din j�kel”, sa Lars. Mandag 7. mai En side fra Haugesunds Avis 4. mai 2013 med l�nt stoff fra Historielagets artikkelserie. Ove Lyngstad (f. 1918) husket det gikk rykter om fred den 7. mai, men ellers var mandagen som en vanlig arbeidsdag. Han var dreng p� Utvik og pl�yde og s�dde �ker. Om kvelden ble han og Einar Kaalaas innkalt av lagf�reren Sjur Gaustad. Beskjeden var � m�te p� Ungdomshuset i Torvastad neste dag. De skulle ta med ulltepper. Hva tid de tre dro nordover til Torvastad kunne han ikke huske s� mange �r etterp�. Marie Skeie var ansatt i Forsyningsnemnda p� Kommunehuset i Avaldsnes. Mor hennes ringte mellom klokka 2 og 3 p� ettermiddagen. Hun fortalte at n� heiste de flagget p� V�ge hos han Tormod Lind�e. Sigrun Eide (f. 1912, g. Tvedt), datter til l�rer Eide, arbeidde p� samme kontoret. Etter denne glade beskjeden gikk de unge damene straks til nabohuset hos Eide og heiste det norske flagget. Etter hvert s� de at det kom opp flagg over hele bygda. De ansatte p� Forsyningsnemnda fikk fri resten av dagen. Rasmus Skeie husket at han var sammen med drengen Per Austevik den ettermiddagen. De var vest i marka og satte opp gjerde. Der var det fin utsikt over H�vik-bygda. Rasmus antok at det var i 2-tida. Da oppdaget de at det norske flagget ble heist hos Ludvik Austevik. For Rasmus ble dette en av de sterkeste opplevelser han noen gang kunne huske � ha hatt. Han sprang heim til gardstunet p� Meland det forteste han kunne. Der sto moren hans og fortalte at noen hadde ringt fra byen og sagt at n� var det blitt fred. Denne opplysningen gikk som en flamme over bygda. Askel Kolst� kom for � f� hjelp til � reise opp flaggstanga si. Og det norske flagget ble heist. Rasmus syklet s� til Kopervik for � lytte p� radio i forretningen til �dne Skeie #910_7_413. Seinere p� ettermiddagen oppSøkte folk Avaldsnes kirke. Der ble radioapparatene firt ned fra kirkeloftet og bygdefolk kom og hentet radioene sine #910_7_411. Sokneprest Lars Skadberg satt ved orgelet og spilte ”Ja, vi elsker” og andre nasjonale sanger. Ida Marie Kalst�, (f. 1932, g. Ferkingstad) mintes denne hendelsen som en sv�rt stemningsfull h�ytidsstund og et uforglemmelig minne. Det er ingen beretninger om at tyskerne gjorde noen inngripen ang�ende flaggheisingen eller hentingen av radioer den mandagen. Endelig fred 8. mai 1945! P� faksimilet i slutten av artikkelen kan vi lese dette skjellsettende budskapet: ”8/5. Den nye tyske utenriksminister, grev Schwerin von Krosigk, meddelte i g�r ettermiddag over Flensburg-kringkasteren at overkommandoen etter ordre av storadmiral Dönitz har gitt befaling om betingelsesl�s overgivelse av alle kjempende tyske styrker. Talen ble kl. 15,50 sendt ut over Oslo-kringkasteren.” Den 8. mai ble seinere offentlig flaggdag i Norge. Samling p� Ungdomshuset Askel Widvey bodde i mai 1945 hos svigerforeldrene sine p� Viksh�land. Han ble vekket tidlig om morgenen av den unge Erling Johan Viksh�land. Gutten formidlet ordren: ”M�t opp p� Ungdomshuset p� Torvastad s� snart som mulig”. Askel syklet da straks til Sigmund Grimelid p� Hinder�ker, som var NK for 1. lag. S� syklet han videre s�r til Svend S. Kolst� p� Kolst�. Han var NK for 3. tropp og var knyttet til 2. lag. P� Matland hentet Askel v�pen i ”H�nehuset” #910_7_915. Han la merke til at tyskerne var i sine forlegninger, slik ordren om ”betingelsesl�s overgivelse” nok var gitt dagen f�r. S� syklet Askel nordover til Sjur Gaustad, lagleder for 3. lag. Da antok han at alle ledd i hans tropp skulle Våre varslet #910_7_418. Fra og med 8. mai var Hjemmestyrkene � betrakte som Milorg-soldater med begrenset politimyndighet. De som kom til Ungdomshuset i l�pet av formiddagen ble overrasket over alle de ukjente ansiktene de m�tte. De forsto snart at det var Kaare W. Stange som var sjef for styrkene p� Nord-Karmøy. Tittelen hans var gruppesjef. Der m�tte karene ogs� en l�ytnant Krog fra Haugesund. Han var nok ikke fast tilsatt yrkesmilit�r, men det var han som var kontaktmannen til ledelsen i Haugesund i maidagene. L�ytnant Krog ble ogs� kalt ”Lektoren”. Ved oppstilling seinere p� dagen sa Krog at han kunne forst� behovet for � pr�ve v�pnene, da mannskapene jo bare hadde �vd p� � sette sammen og ta deler fra hverandre. Pr�veskyte kunne de jo ikke under krigen. Krog poengterte at v�pen kun skulle brukes i to tilfeller: Om de ble truet av fiender, eller hvis foresattes befal ga ordre om skyting #920_7_416. I den f�rste artikkelen i denne serien er det gjengitt et sv�rt interessant bilde #910_7_402. I ettertid er det kommet tips om navn p� personene #910_9_120. Midt i gruppen vises et foto av Adolf Hitler p� en stake. Bildet brukt som skyteskive! Mannen som holder Hitler-bildet er l�ytnant Krog. Hjemmestyrkene var p� plass Det fryktede sluttoppgj�r i Norge ble imidlertid l�st p� den mest ideelle m�te: de tyske tropper kapitulerte og lot seg avv�pne og sammenf�re i samleleire for senere repatriering til Tyskland. F�r, under og etter denne kapitulasjonen utf�rte Hjemmestyrkene en lang rekke viktige oppgaver, som til sammen reddet store nasjonale verdier og sparte landet for store utgifter. Hjemmestyrkene beskyttet viktige kraftverk, industribedrifter, telekommunikasjoner, veier, broer og havner og andre nasjonalverdier. De utf�rte polititjeneste i overgangstiden, avv�pnet og arresterte norske landssvikere og sto for vaktholdet ved en lang rekke offentlige bygninger. De gjorde liaison-tjeneste i forbindelse med Allied Land Forces Norway og hjalp til med � oppspore norske angivere og tyske Gestapo-folk og andre tyske krigsforbrytere. Hjemmestyrkene viste i det hele b�de vilje og evne til � avvikle overgangtiden og fremskynde gjenreisningen. De fortjente absolutt den takk Regjeringen rettet til dem ved deres demobilisering sommeren 1945: ”Våre hjemmestyrker ble til da fienden sto p� h�yden av sin makt og da han hersket uinnskrenket i landet. De vokste jevnt og sikkert frem til tross for alle hemningsl�se forSøk p� � knuse dem. De er selv uttrykk for viljen hos den norske ungdom til aldri � gi opp, selv ikke for overmakten, og for sunn ungdoms trang til � kjempe for frihet og rett.” Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug. Ordforklaringer Forsyningsnemnda: I f�lge lov av 9. juli 1939 ble det bestemt at hver kommune skulle ha en nemnd som skulle ivareta kommunens forsyningsmessige interesser. Torvastad Ungdomshus: Et stilig foreningshus midt i Torvastad-bygda, bygget i 1934 av Torvastad kristelege ungdomslag. Opprinnelig var planen at kommunen skulle eie huset og det ble satt av midler til byggefond. Men da det ble vanskelige �konomiske tider, m�tte kommunen bruke pengene til andre form�l. NK: Nestkommanderende. Liaisontjeneste: ”Liaison” er et fransk ord med betydningen ”binde sammen”. Ordet brukes i sammenhengen ”liaison-offiser”, som da betyr ”forbindelsesoffiser”.
	Webdesign av Ivar Stange \| ivarstange /æt/ gmail /dot/ com

Søk

Himafronten i Avaldsnes: HS trer fram (7)

Fra 1. mai ble det kjent at Adolf Hitler hadde tatt sitt eget liv dagen f�r. Dagene 5., 6., 7. og 8. mai 1945 ble spesielle for mange. Hva tid skulle Hjemmestyrkene mobilisere? N�r kunne det norske flagget bli heist? Ville tyskerne gj�re v�pnet motstand p� Haugalandet?