| Torsdag 18. August 2022 - 13:25 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Himafronten i Torvastad: Våpentrening (6)
Motstandsbevegelsen i Torvastad hadde tidlig tatt i mot v�pensendinger, men organisert v�pentrening begynte f�rst da v�peninstrukt�ren ”Ola Steine” dukket opp. ”Ola” var dekknavn for haugesunderen Lars Skjold. Han kom fra Kompani Linge i Storbritannia. I siste krigs�ret �kte faren for � bli avsl�rt av ulike tyske kontrolltiltak og mulig lokale angivere.
Bonden Kaare W. Stange var blitt gruppesjef for Hjemmestyrkene p� Nord-Karmøy. Han hadde ingen formell milit�r bakgrunn. Det var kanskje en fordel, da ingen i bygda hadde grunn til � mistenke ham for � skulle ha noe med milit�rvesen � gj�re. F�r krigen var han erkl�rt pasifist, og han hadde ingen erfaring med v�pen. Noen v�pen�velser foregikk p� Hauge skule. I tillegg til Kaare og instrukt�ren var disse med fra begynnelsen: Olav Dalland, John Kristian Hausken, Johan Vold, Johannes Hauge og Erling Reksten. Siden kom flere til. Noen i gruppen m�tte ta imot eller frakte v�pen. Det var en risikofull aktivitet. En ungdom observerer Erling Johan Viksh�land i 2012 med to prosjektiler fra flyangrepet p� Avaldsnes
kirke (i bakgrunnen). Prosjektilet til h�yre er bl�farget og var sporlys. En slik hylse er meget sjelden �
se, selv hos samlere.
Gutten er arbeidsvilling og f�r jobb som dreng hos Jakob Hauge. Han vet godt til at det er strengt forbudt � ha private v�pen og han vet at Jakob har ei kongsberghagle. Den skulle riktignok v�rt innlevert til tyskerne, men blir i stedet oppbevart i l�a, opp under taket i s�re enden. En dag kommer en tropp tyskere p� �velse forbi gardsbruket p� Hauge. Det begynner � regne og soldatene Søker ly i uthusene. Unge Erling Johan oppSøker l�a der tyskerne er. Han ser at noen av soldatene st�r og fikler med hagla til Jakob. Hvordan skal dette g�? Heldigvis henger de hagla p� plass. Han Jakob h�rer ikke noe mer om den saken. N�r bonden og drengen er p� jakt sammen, b�rer de v�penet i en gammel overall langs siden av kroppen. Erling Johan noterer viktige hendelser i ei lita bok. Torsdag den 7. desember 1944 er 17-�ringen ute p� jordet og arbeider sammen med Jakob. Da kommer en mengde fly fra havet i vest og har retning Karmsundet. Det virker skremmende. Han teller 25 fly #86_7_402. Noen av flyene skyter ogs� p� den kamuflerte Avaldsnes kirke #86_7_401. Erling Johan f�r ogs� med seg hendelsene p� B� den 22. februar 1945, da et fly styrter i l�a til Landanesen #920_7_404. Knut Didrik Knutsen legger merke til ei slags lykt p� flyet. Det er ei lykt med en liten propell p� som kunne drive en dynamo, n�r flyet var i bevegelse. Den innretningen forSøker Knut Didrik � stjele i m�rket, men han blir arrestert av en tysk vakt. Heldigvis blir Knut Didrik satt fri neste dag. Men Erling Reksten og Jakob Hauge greier � gjemme en fallskjerm i en landkasse, og s� henter de den til gardsbruket p� Hauge etter m�rkets frembrudd. Slikt legger unge Erling Johan merke til #920_7_403. En dag p� v�rparten 1945 ser Erling Johan og Jakob Hauge en ukjent kar p� veien sammen med Kaare og Ida Stange. Jakob r�per ikke noe om at det er v�peninstrukt�ren ”Ola” #920_7_415. Erling Johan aner heller ikke noe om at Jakob og hans egen far er med i motstandsbevegelsen sammen med mange andre torvastadbuer #920_7_418. Dette vitner om at parolen ”Hold tett!” fungerer godt i Torvastad gjennom hele krigen. Som voksen kom Erling Johan Viksh�land til � ta milit�r utdanning. Hans notater og kunnskaper om v�pen og krigshendelser p� Nord-Karmøy har Historielaget hatt stor nytte av. Mottak og frakt av v�pen Frakting av v�pen fra mottak i Haugesunddistriktet til Torvastad var en krevende oppgave for HS. Noen episoder er fortalt fra Avaldsnes og Kopervik #910_7_415. I slutten av mars 1945 hadde Lars Skjold planlagt � frakte v�pen i en rob�t fra byen til Storasund. Egil Houeland skulle ta imot og frakte v�pnene videre p� sykkel til omr�desjefen, Kaare W. Stange. Men den kvelden ble D/S Paris senket ved F�yn� #133_7_410. Det gamle skipet var p� den tid tysk oppl�ringsskip for luftvernsoldater. Tyskerne slo full alarm og transporten ble utsatt. 8. april 1945 foregikk en viktig v�pentransport til Karm�y. Hendelsen er fortalt p� noe ulik m�te, men hovedtrekkene stemmer stort sett overens. Det begynte med at Johannes Hauge hadde kontakt med distriktssjef Alf Skare i Haugesund. Gjennom ham ble det planlagt at Johannes og Lars Bentsen skulle hente fire t�nner med v�pen fra Staalehuset p� Hassel�y. De gikk med Lars sin motorb�t til Osneshavn. To t�nner skulle graves ned p� Osnes og de to andre skulle til Hauskje og skjules der. Kaare hadde gitt beskjed om at tre sett v�pen skulle tas ut, et til hver av troppene. Natt til 9. april gravde Kaare, Jon Nordb� og John Kristian Hausken t�nnene ned i en �ker p� gardsbruket til Knut Hausken, far til John Kristian. Johannes Hauge skulle Våre med Lars Bentsen og grave ned de to andre t�nnene, men Johannes m�tte ikke opp til avtalt tid. Det viste seg at Johannes hadde r�mt vestover (dvs. mot England eller Shetland), trolig skremt av arrestasjonen av Kleppe i Haugesund #910_7_414. Rolf Oftedal p� Fastlandssida gikk samtidig i dekning. De to v�pent�nnene til Lars Bentsen ble seinere gravd ned hos Johan Vold #140_7_401. Da Johannes Hauge forsvant, mistet Kaare for en tid kontakten med ledelsen i Haugesund. V�pen�velser var farefullt Askel Widvey har fortalt at han og Knut Didrik Knutsen kom fra Avaldsnes og deltok i v�peninstruksjon p� loftet p� Hauge skule. Det var ”Ola Steine” som hadde instruksjonen og ledet �velsene #910_7_415. Slik Askel husker det var Erling Reksten vakt. Han var s�nn til l�reren p� skolen og bodde i nabohuset. Erling forteller dette i et privat brev datert Asker 28/3 - 01: ”Vi hadde base i skolehuset p� Haugo, - i 2. etasje mot vest, i en tom l�rerbolig. Der hadde vi v�pen og radio, og der m�ttes vi til v�peninstruksjon bl.a. Kamuflasjen var kveldsundervisning i engelsk og tysk, hvor jeg underviste. Og samlingen i 2. etasje foregikk alltid (s� vidt jeg kan huske) etter at de som ikke var innvidd i Våre skumle gjerninger, var forsvunnet og banen opp i l�rerboligen var klar. Og jeg tror ikke det var noen utenom de innvidde som hadde den minste anelse om det som foregikk der oppe i 2. etasje. Frk. B�e, l�rerinne ved skolen, bodde p� skolen i 2. et. mot �st. Hun fortalte far da krigen var over at hun ikke hadde hatt den ringeste anelse om hva som foregikk i andre enden av bygningen. Men hun hadde v�rt litt irritert over bruken av skolens ved som vi hadde tillatt oss � bruke noe av. Det var forst�elig, selvsagt. Ogs� ved var det for lite av i krigstiden ute p� den skogl�se Karm�ya.” Ulike steder for v�peninstruksjon Skolen kunne brukes s� lenge Erling Reksten var der. Men da han m�tte reise med sin mor til Sunnfjord, kunne skolen ikke lenger brukes. Det m�tte skaffes ny �vingsplass. Kaare tok turen til Marie �vreb� p� Hauge en kveld i halv titida. Hun var straks villig til � hjelpe og foreslo stua som �vingsplass. Men Kaare mente at kjelleren egnet seg best til form�let. I kjelleren ble det s� ordnet med blending, og instruksjonen kom i gang igjen. Men �velser i huset til Marie var risikabelt, da huset l� like ved Torvastadvegen. Sigurd St�rkersen ble vervet av sin svoger Kaare W. Stange den dagen Sigurd fylte 20 �r. Sigurd deltok i den motstandsgruppen i Torvastad som Kaare ledet. Han har oppgitt at andre i gruppen var Erling Reksten, Jakob Hauge og en Midtun fra Salhus. Selv som 88-�ring minnes Sigurd godt �velsene b�de p� skolen og hos Marie, enka etter Fridtjof �vreb�. Utad skulle det se ut som om mennene p� skolen var samlet til engelskundervisning, ledet av l�rers�nnen Erling. Men n�r en planke ble tatt bort i gulvet p� skolen, l� det skjult et v�pen der. Sigurd mener � huske at det var et jugoslavisk maskingev�r. Jon Nordb� hadde v�peninstruksjon med sine folk i en potetkjeller p� Nordb�-garden. P� grunn av m�rket i det spesielle bygget brukte de karbidlykt. Vekslende historier Det kan Våre vanskelig � bed�mme hva som stemmer av det folk etter krigen fortalte om motstandsbevegelsen. Det har g�tt mange �r siden hendelsene og n�r episoder blir fortalt videre til nye personer blir det gjerne sm� endringer i hendelsesforl�pet. Det kan ogs� Våre fristende � dramatisere hendinger. Lars Skjold skal ha fortalt til en som het Erling, at han noen ganger rodde over fra fastlandet til Tj�svolds fabrikk p� Gunnarshaug. Han kunne ogs� ha med seg v�pen og han fortalte om samlingene i kjelleren til Marie �vreb� p� �vre Hauge. En gang var 8–10 mann samlet der. Erling spurte om hva som ville skjedd om tyskerne kom og oppdaget dem. Lars Skjold skal ha sagt at han ville tatt opp en h�ndgranat og sprengt dem alle i fillebiter. S� t�ff skulle situasjonen ha v�rt. Men kan vi tro p� slike gjenfortellinger? Kaare hadde f�tt overlevert en US-karabin i sm� deler. Han fikk Askel Widvey til � l�re seg � sette dem sammen. Dette foregikk i det gamle fj�set p� Stange. Da de en kveld holdt p� med monteringen sto plutselig far til Kaare i d�ra. Knut Stange sa ikke noe, men Kaare sa: ”Det er best du g�r.” Det forsto faren uten � si mer. En gang kom Marie �vreb� br�tt p� karene som hadde v�pen�velse i kjelleren hennes. Hun s� seg om og sa: ”Kordan trur du det vil g� om eg seie ka eg har sett?” Og hun lo godt da Kaare straks svarte: ”Det er vel det siste du seie.” Sigurd St�rkersen har gjenfortalt hendelsen p� denne m�ten: En gang kom enka over dem da de hadde fremme et v�pen som ble kalt US carabin. Hun sa: ”Ka trur dokker vil skje om eg ringe til lensmannen?”. Da sa Kaare med grov r�st: ”Det var det siste du gjorde.” Marie �vreb� p� �vre Hauge var tante til bonden Jakob Hauge p� andre sida av Torvastadvegen. Hun m� ha v�rt en t�ff dame med et sterkt nasjonalt sinnelag. Spenningfulle dager Svend S. Kolst� var med i HS i Avaldsnes #910_7_416. P� v�rparten var han en gang p� beSøk hos s�skenbarnet sitt, Edvard Gunnarshaug p� Gunnarshaug. Da begynte en tredjemann � snakke om kanonstillingene p� Fisk� i Avaldsnes #910_7_417. Han mente at de m�tte kartlegges. Svend gjorde som han ikke skj�nte noen ting, for ikke � avsl�re at han var med i motstandsbevegelsen. P� samme tid hadde en ”storkjeft” p� Salhusferja sagt, slik at andre h�rte det, at ”Gestapo kan ta seg en tur til Karm�y”. Underforst�tt betydde dette vel at der foregikk det saker og ting som var ulovlig. Det ble gruppesjefens oppgave � skrive anonymt til mannen og advare ham. Ogs� i Avaldsnes skjedde uheldige episoder som lett kunne f�re til at hele den hemmelige organisasjonen kunne bli sprengt og mange arrestert #910_7_414. Parolen var kort og godt: ”Hold tett!” I april rodde Johannes Nilssen og Erling Larsen en dag ut til F�yn� (Fe�y) for � h�re p� radio hos Matias Svendsen #133_7_411. Den kjente sk�yteskipperen hadde radio under noen fisken�ter i et sj�hus i Vestre havn. Karene kom f�rst til huset hvor Sofie bodde. Hun var kj�resten til Johannes. Der fikk de h�re at Matias og de to eldste s�nnene Nils og Sven m�tte stikke av til England. Erling Larsen ble med. De reiste med den kjente skuta til Matias, med det stolte navnet ”Tordenskjold”. Erling ga ikke noen beskjed om hva som skulle sies til kona hans. Hun satt igjen med tre sm�barn. Johannes overnattet p� F�yn�, men rodde tidlig om morgenen tilbake til Karm�y, da han skulle p� jobb som baker hos Steinst� i Vikj� (Viken). Men hva skulle han si til Inger, kona til Erling? Han kunne ikke si at Erling hadde kurs mot England. Det Johannes sa var at mannen hennes hadde blitt med Matias for � hente ved ”inni fjordane” og at b�ten var snart tilbake. Heller ikke Sofie visste at kj�resten hennes var med i HS. Lenge etter krigen husket Johannes Nilssen tydelig den gangen han snakket med Johan Vold bak et lite hus ved butikken til Steinst� #140_6_306. Johan ba Johannes m�te opp p� Hauge skule til v�pen�velse. Johan kjente til ”Ola”. I hele distriktet ble folk skremt av den Søkalte ”Kleppe-saken” i Haugesund i april 1945. Det gjaldt en hemmelig v�pentransport p� en lastebil. Den ble stoppet for kontroll av tyskerne. Sj�f�ren het Andreas Kleppe og var sjef for den kommunale transporttjenesten i Haugesund. Kleppe ble arrestert. Han kan ha blitt utsatt for harde forh�r. Fredrik M. S�tre vokste opp ved siden av Gestapos hovedkvarter i Breidablikkgata i Haugesund. Fredrik minnes med skrekk og gru da guttungene utenfor huset h�rte smerteskrik fra folk som ble torturert i kjelleren til Gestapos hus. En gang trodde noen av guttene at skrik kom fra Kleppe. Etter krigen var Fredrik og kameratene nede i kjellerrommet der avh�rene hadde foreg�tt. Der kunne de se elektriske kabler som trolig var blitt brukt under Gestapos forh�r. Spenningen p� topp ”Kleppe-saken” f�rte til storalarm hos motstandsbevegelsen p� Haugalandet og all v�peninstruksjon ble stanset for noen dager #920_7_414. Kaare W. Stange har skildret situasjonen slik i sitt foredragsmanus: ”Det var Mathias Svensen fr� Fe�y som hadde frakta v�pen til Haugesund. Han og s�nene var n�re p� � bli arresterte, men dei greidde � stikka av til Shettland. Johannes Hauge med fleire tok ei anna sk�yte og for same vegen. Det oppstod n� ein mengde rykter, og enkelte av ryktene kunne vera farlege om dei blei kjende av Gestapo og angivarar. Forbindelsen min med Milorg. i Haugesund var broten. Eg ante ikkje kor mykje tyskarane visste om oss. Det var fare for at eg kunne bli arrestert kva tid som helst. Eg hadde ordna med ein plass eg kunne g� i dekning, men gjorde eg det, ville andre koma i Søkjelyset. Det gjekk rykter om at Johannes Hauge og Rolf Oftedal var reist til fjells i dekning. Dette var farleg. Johannes hadde vore mykje hj� meg, og dermed var det naturleg � undrast p� om kanskje eg og var med p� dette. Det var viktig � pr�va � stoppa ryktene. Eg snakka med far til Johannes, Kristian Hauge, om � f� folk til � tru at Johannes var reist til Landbruksh�gskulen, og eg ordna det slik at det kom brev til Kristian fr� Landbruksh�gskulen, med Johannes som avsendar. P� den tida fekk Hans Midtun eit brev underteikna Heimefronten. I dette brevet blei Midtun bedt om � organisera ein heimefront i Torvastad. Det stod vidare at heimefronten ville sj�lv halda seg orientert om arbeidet hans. Midtun synte brevet til dei to eldste s�nene sine. Dei var begge med i Milorg og skyna at brevet var fr� det tyske tryggingspolitiet, Gestapo. Dei rapporterte til Jon Nordb� som rapporterte vidare til meg. Eg sa fr� om at s�nene til Midtun og kameratane deira i Milorg inntil vidare m�tte halda seg vekke fr� illegalt arbeid. Det var viktig for meg � f� orientering om korleis situasjonen var, men kontaktane mine l�g i dekning. Eg hadde ein hemmeleg telefon hj� far. Denne skulle det g� an � telefonera med over ein tr�d utan at dei som vakta p� illegale samtalar ville merka det. Men eg v�ga ikkje � bruka telefonen, for kanskje sat det ein gestapist i den andre enden.” S�rlige problemer i mars og april Etter hvert som slutten n�rmet seg hadde hjemmefronten to hovedoppgaver som det ikke alltid var s� lett � kombinere. Den ene var � gj�re alt som overhodet var mulig for � oppn� en ordnet tysk kapitulasjon i Norge. Den andre var � forberede seg til kamp og holde kampmoralen oppe for det tilfelle at tyskerne valgte � kjempe. For l�sningen av begge oppgavene ville det Våre av utslagsgivende betydning at hjemmestyrkene var vel bev�pnet og vel disiplinert. Vinteren og Våren 1945 fikk hjemmestyrkene v�pen og forsyninger i stadig �kende mengde. I samsvar med retningslinjene fra SHAEF satte de britiske og amerikanske organisasjonene som arbeidet ”p� Norge” full fart p� forsyningene. I de fire f�rste m�nedene av 1945 kom det inn med fly 64 mann, 6 580 beholdere og 1 854 pakker. Allierte fly gjorde over 1 200 reiser til hjemmestyrkene bare i 1945. 28 fly gikk tapt. Tallet p� de mobiliserte avdelinger av HS – Gutta p� skauen – �kte raskt. Tyskerne fornemmet naturligvis alt dette. De likte det ikke. At hjemmestyrkene f�rst og fremst ble utrystet for et kapitulasjonsalternativ, visste de ikke. Et slikt ord fantes jo heller ikke offisielt i den tyske milit�re ordbok. Hva Wehrmacht og sikkerhetspolitiet konstaterte, var at det skjedde en voldsom oppladning av HS. De var redd for den. Milorg var i deres etterretningsrapporter ”den indre fiende”. Ble det kamp, var denne fienden midt oppe i deres egne linjer. Kilde. Hauge, Jens Chr. (1947) Fra krig til fred.I: Norges krig 1940-1945. Bind III.Hovedredakt�r Sverre Steen. Oslo, Gyldendal. Ordforklaringer Kongsberghagle: Hagle eller haglgev�r er jaktv�pen for mindre vilt. De norske geVårene ble produsert ved Kongsberg V�penfabrikk. SHAEF: Kortform for de alliertes �verste milit�re ledelse, som bl.a. utarbeidet retningslinjer for hvordan invasjonen i Norge skulle utf�res. Bokstavene star for Supreme Headquarters Allied Expeditionary Forces. Gutta p� skauen: Uttrykket stammer fra sommeren 1944. Da skrev NS-regjeringen ut tre �rsklasser med ungdom for � delta i arbeidstjeneste. Hjemmefrontsledelsen fryktet at norsk ungdom skulle bli tvunget inn i tysk krigstjeneste, og oppfordret via l�pesedler, oppslag og radio ungdommen til � boikotte registreringen. ”Gutta p� skauen” ble selve sinnbildet p� den norske motstandskampen. De var barske karer som l� inne ”p� skauen” (skogen), klar med sine Stenguns til � sl�ss mot tyskerne og deres medl�pere.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||