| Onsdag 29. Juni 2022 - 09:52 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Himafronten i Avaldsnes: Våpentrening (6)
En viktig oppgave for motstandsbevegelsen var � forberede seg p� � overta vaktoppgaver i en gitt situasjon. Da m�tte mannskapene Våre bev�pnet. V�pen m�tte smugles fra England. Og mannskapene m�tte l�re � bruke v�pen. V�pentransport og v�pentrening ble dermed en farefull aktivitet for HS-karene i Avaldsnes.
Det finnes flere historier om hvordan v�pen ble fraktet til Nord-Karmøy. En stor operasjon foregikk i
Torvastad s� tidlig som i 1942 #140_7_401. Askel husker at det var Stengun, Brengun og h�ndgranater som ble vist. Karene l�rte ogs� ”silent killing”, men den instruksjonen var det bare noen f� som deltok i. Askel syntes at han etter hvert ble en ekspert i � demontere v�pen og sette delene sammen igjen. I et v�penparti var det ogs� US-karabiner. Ingen hadde hatt instruksjon i denne type v�pen p� den tid. Det hadde heller ikke v�rt blitt instruert i bruk av sprengstoff. Askel brukte ”Gamlehuset” (siden kalt ”H�nehuset”) i heimetunet p� Matland som sted for instruksjon. P� loftet hadde han gjemt en Stengun i en sekk. Han ga aldri instruksjon til mer enn to om gangen. Sigmund Waage mener � huske at instruksjonen ogs� foregikk med Stengun vest for l�eveggen, og at han var p� Matland 10-12 ganger. Svend S. Kolst� hadde f�tt v�pen av Askel. Svend hadde ansvar for instruksjon i sitt omr�de. Treningen foregikk i fj�set til Askel Kolst�. Det var ogs� v�pentrening i stabburet til Peder Skeie p� Meland. Det var bare s�nnen Rasmus i familien som visste om dette. V�penet var gjemt i ei mj�lt�nne. Det sto alltid en sykkel klar for reparasjon som ryggdekning, om noen skulle komme overraskende p� de som hadde �velse. Rasmus Skeie glemte aldri en skremmende episode. En av ”gjengen” gikk utenfor og ropte noe p� moro. Det h�rtes ut som tysk. Alle ble sv�rt skremte. Episoden ble rapportert til troppssjefen. Rasmus sa det siden slik om han som ropte: ”Han sto ikkje pr�ven”. For parolen var at ingenting m�tte bli sagt h�yt som kunne avsl�re noe av motstandsarbeidet. Ove Lyngstad husket godt �velsene p� loftet til Gaustads bakeri p� Utvik. Det var tett ved riksveien. V�pnene var oppbevart mellom mj�lsekkene p� bakeriloftet. Utenom laglederen Sjur visste Ove bare til at Einar Kaalaas var med i HS. Askel fortalte dette i et intervju: ”Jeg fikk et slikt gev�r som jeg studerte og plukket fra hverandre. Denne karabinen hadde i likhet med det engelske Bren-gun maskingeVåret gass-stempel. Det var ikke rekylen som drev mekanismen. Jeg var jo selv utl�rt mekaniker og fant kvikt ut hvordan disse geVårene fungerte. Selv hadde jeg en Winchester-rifle som jeg hadde f�tt av min far og den fungerte etter samme prinsipp. Men etter � ha tatt denne US-karabinen fra hverandre m�tte jeg avfyre ett skudd for � se om den fungerte riktig og det ble pr�veskutt hjemme i fj�set. Da jeg etterp� �pnet var v�penet blitt ladet automatisk.” Kilde: Seilas gjennom krig og fred (1977 – 1979). Aksdal, Lokalhistorisk Stiftelse. Farefulle episoder p� Hinder�ker Per K�re Lande (f. 1929) bodde i samme tunet som s�skenbarnet Sigmund Grimelid. Sigmund kom visstnok tidlig med i illegalt arbeid. Unge Per K�re merket nok at det var ”mye rart som foregikk i tunet der”. Sigmund hadde en radio gjemt i en torvstabel i kjelleren. En gang, da kona hans skulle hente torv, raste radioen rett ned i fanget hennes. Per K�re visste at det var kommet to Stengun maskinpistoler til gards. De var skrudd fra hverandre og oppbevart i hver sin pappeske. ”Bjellands Gaffelbiter” sto det p� eskene. De var plassert over d�ra til eldhuset. En Søndag satt de to s�skenbarna p� l�vebrua og pusset og oljet v�pendeler. Det var bare 30-40 meter fra Visnesvegen. Da kom noen tyskere spaserende p� veien. Sakene ble gjemt i en fart. En annen gang kom Sigmund springende mot Per K�re og fortalte at tyskerne hadde husunderSøkelse p� gang i Visnes. Gutten ble bedt om � sykle til Sven Helgesen med de to eskene med en gang. Eskene ble surret fast p� sykkelen og 15-�rigen tr�dde i vei. Han minnes at han m�tte 5-6 soldater p� veien, men tr�dde iherdig oppover Olsagruvevegen. Per K�re var noks� redd, for det skranglet noe forferdelig fra eskene. Heldigvis var Sven hjemme og skj�nte hva ”saken” gjaldt. Etter krigen fortalte Sven at han hadde plassert eskene med ”Bjellands Gaffelbiter” under benken til utedoet. Sigmund Grimelid var nok altfor uforsiktig i forhold til hvor alvorlig situasjonen var. Den uforsvarlige opptredenen ble rapporter til gruppesjefen. Og s� m� Kaare W. Stange ha tatt aff�re – for Sigmund p� Hinder�ker var den eneste Kaare visste om i Avaldsnes utenom troppssjefen #910_7_414. Hendelser ved m�lla H�sten 1944 og vinteren 1945 jobbet Askel p� Karmlund M�lle. Det arbeidsstedet ble som en slags kommunikasjonssentral for 3. tropp. Men det var ikke ufarlig � snakke i telefon, for faren for avlytting var alltid til stede. Hvis noen ringte, fikk ingen p� m�lla vite om hva samtalen til Askel handlet om. Beskjedene ble forSøkt gitt med kodeord og spesielle setninger, men dette fungerte ikke s�rlig godt. Edvin (Lull) Lyngstad hadde en jobb med � kj�re sand fra m�llekaien til de tyske kanonstillingene p� Fisk� #910_7_417. Han brukte hesten til Tysse. Etter krigen spurte Askel om Lull kunne huske en spesiell episode i den sammenheng. Episoden handlet om at ogs� Askel kom p� veien ved m�lla med hest og kjerre. De to karene hadde stoppet og pratet med hverandre p� veien. En eldre tysk soldat sto vakt et stykke unna. Lull hadde sand i si kjerre, mens Askel hadde en stor kasse. Den var kommet til kaien med kutteren ”R�gv�r”. Lull husket episoden. ”Vett du ka eg hadde i kassen”, spurte Askel. Nei, det kunne ikke Lull vite. ”Maskingev�r”, var svaret. Askel hadde s� kj�rt videre til gardsbruket p� Matland og gjemt v�penkassen i gj�dselsskuten. Tilf�rsel av v�pen, sprengstoffer, utstyr og forsyninger Det heter at Milorg rommet 20-25 000 mann ved utgangen av 1941, men flere av disse m� karakteriseres som ”papir-soldater”. Deres trening, bev�pning og utrustning var mangelfull, men ble noe bedre i l�pet av 1942, da britene s�rget for st�rre tilf�rsler i dette �ret. Dessverre gikk store mengder v�pen og forsyninger tapt gjennom tyske opprullinger. 1943 og f�rste halv�r av 1944 ble den store byggeperiode, da Hjemmestyrkene vokste b�de kvantitativt og kvalitativt. Det ble s�rget for tilf�rsel av v�pen og utstyr til instruksjon, og dyktige instrukt�rer ble sendt inn til distriktene. Resultatet viste seg � bli godt, for sommeren 1944 rommet Hjemmestyrkene ca. 32 000 mann. De fleste av disse var t�lig bra instruert, men ikke alle var tilfredsstillende bev�pnet og utrustet. I siste halv�r av 1944 og f�rste halv�r av 1945 kom det imidlertid meget store tilf�rsler av v�pen, sprengstoffer, utstyr og forsyninger av mange slag, som til sammen �kte Hjemmestyrkenes slagkraft betraktelig og satte dem i stand til bedre � l�se de oppgaver de var tiltenkt, i f�rst rekke sabotasjen. Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug. Ordforklaringer Stengun: Britisk maskinpistol (mp). Navnet er satt sammen av forbokstavene til oppfinnerne Shepherd og Turpin + en for Enfield. ”Gun” betyr gev�r/kanon. Brengun: Lett engelsk maskingev�r. Navnet er satt sammen av Br etter den tsjekkiske byen Brno, hvor v�penet ble konstruert, og Enfield i England, hvor v�penet ble produsert. Silent killing: Kan bety � drepe en fiendtlig vakt bakfra, lydl�st og effektivt. Det kunne gj�res ved en lang, tynn dolk og et hurtig armtak rundt halsen. US karabin: Amerikansk fabrikkert halvautomatisk v�pen, egentlig p�tenkt til kampene i jungelomr�der i fjerne �sten. Seinere ble v�penet brukt av fallskjermjegere, og da med svingbar kolbe. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||