Torsdag 18. August 2022 - 12:59  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skaffer

Skyss-skaffar.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Torvastad: Hjemmestyrkene (HS) (5)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Torvastad: Hjemmestyrkene (HS) (5)

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_414
Skrevet av Aadne Utvik - 03.06.2013

 

Ulike informanter har forskjellige minner om hvordan organiseringen av HS kom i gang i Torvastad. Viktige kontaktpersoner ble Egil Houeland fra byen og Lars Skjold som kom ”vestfra”. Sv�rt f� visste at bonden Kaare W. Stange etter hvert ble den sentrale lederen for motstandsbevegelsen p� Nord-Karmøy. Ekstra problemer skapte den hemmelighetsfulle ”Lystl�gneren”.

 

”I mars 1945 var det vel 70 mann med i Milorg p� Nord-Karmøy. Men det var berre eit f�tal av desse som visste om einannan. P� denne tida kom Lars Skjold til oss. Han h�yrde til kaptein Linges kompani i Skottland og var komen til Noreg for � vera instrukt�r for Milorg. Han budde i to periodar hj� Ida og meg.
   Han skulle kome den kvelden ’Paris’ blei Søkt, men p� grunn av at tyskarane d� var ekstra p� vakt, blei det utset ei vekes tid. Lars Skjold blei rodd over fr� Haugesund til Storesund. Han hadde med seg ein kasse med instruksjonsv�pen og sprengstoff. Det var Egil som henta han p� Storesund og kom til meg med han.”

Slik har Kaare skrevet i et foredragsmanus #920_7_402. Det ble en langtrukket og kronglet ferd � komme dit de organiserte motstandsgruppene var i 1945. Kaare W. Stange har beskrevet noe av prosessen i de neste to avsnittene.

Slik skrev Kaare om en bygdemann
”Av og til traff eg folk som alltid hadde nytt � fortelja. Eg skyna at han lytta p� London. Ein dag s�g han meg djupt inn i augene og s� sa han: "Me m� gjera noke sj�l".
   Eg sa at me kunne ikkje gjera noko utan at me hadde kontakt med London. Eg hadde nemleg vore borte i det f�r. Han svara at kontakten var i orden. Eg blei med i heimefronten hans.
   Han fortalte om beSøk av ein agent fr� London og m.a. om ein lastebil dei kunne bruka til transport av v�pen. Under lasteplanet p� bilen hadde dei laga til eit rom til � ha v�pen i. Mannen hadde mykje interessant � fortelja. N�r eg traff han, fortalte han oftast dei same historiane opp igjen, og eg la merke til at dei gjerne blei litt forandra. Eg sa ingen ting, men eg blei mistenksam.
   Ein dag fekk eg eit maskinskrive kurs i gerilljakrig av mannen. Det var lett � sj� at kurset var skrive av ein ekspert, og eg skyna at mannen m�tte ha kontakten i orden. Eg skulle levera kurset fr� meg til Egil Houeland, og det synte seg seinare at det var hj� Egil mannen hadde f�tt kurset.
   Eg blei n� kjend med Egil. Han var med i Milorg i Haugesund og budde hj� bestemor si, Laura Stange p� Brekke. Milorg-leidinga i Haugesund visste at kaptein Vestb� hadde hatt ei Milorg gruppa p� Karm�y, men d� tyskarane rulla opp denne gruppa og kaptein Vestb�, ing. Kristensen og Arne Utvik blei arresterte og sende til konsentrasjonsleir i Tyskland, var kontakten broten med resten av gruppa. Egil fekk i oppdrag av Milorg i Haugesund � pr�va � f� kontakt med gruppa p� Karm�y. Gjennom onkelen, Thomas Stange, kom Egil i kontakt med ”sjefen” p� Karm�y.”

Om ”Sjefen” og ”Lystl�gneren”
”Til Egil fortalte mannen at han disponerte over eit v�penlager p� 2 mitralij�ser, 4 maskingjev�r, 4 bombekastarar og 50 krag-j�rgensengev�r og massevis med ammunisjon. Egil rapporterte dette til Milorg i Haugesund. Dei visste ingen ting om dette, men den 9. april 1940 var det g�tt ein marineb�t fr� Bergen til Stavanger. D� det blei kjend at tyskarane overfalt Noreg, sette marinefart�yet kursen for England. Det var muleg at fart�yet hadde vore innom Karm�y og g�ymt av v�pen.
   Egil fekk i oppdrag � inspisera lageret, men dette var ikkje heilt enkelt. Mannen m�tte ha tillatelse fr� sjefen sin fr� London f�r han kunne overlata v�penlageret til heimefronten. Det l�g i eit sjerp som Kornelius Stange hadde hatt p� ein holme vest av Landanes. Mannen hadde ikkje tid til sj�lv � vera med ut, men han gav Egil eit kart der holmen var avmerkt.
   Egil rodde ut, men fann verken v�pen eller sjerp. Mannen forsto ikkje dette. Han sette blyantspissen p� draftet og sa at n�r Egil gjekk i land der og gjekk s� og s�, kunne han ikkje unng� � finna skjerpet. Egil rodde ut 2 gonger til utan � finna v�pen. D� sa mannen at han sj�lv skulle vera med ut. Det blei bestemt at v�pna skulla flyttast til Vikingstad til eit hus som stod tomt etter Sven Vorre. Men v�pna m�tte pussast, og Egil m�tte f� tak i gjev�rolje. Tid for flytting av lageret blei avtalt, og det blei telegrafert til London at det ville bli flytta eit v�penlager p� Nord-Karmøy denne bestemte kvelden.
   Eg kjende ikkje til noko av dette, men to kveldar f�r det skulle skje, kom Egil til meg og spurde om eg i tilfelle det blei bruk for meg, ville hjelpa til med flyttinga. Det blei ikkje bruk for meg, men seint om kvelden kom Egil til meg og fortalte at mannen hadde tilst�tt at b�de v�penlageret og forbindelsene til London var fri fantasi.”

En sikkerhetsrisiko
Kaare kalte mannen for ”Lystl�gneren”. Episoden med ”v�penlageret” kan ha funnet sted mot slutten av 1944.
   Egil f�lte seg sv�rt flau etter alt oppstyret. Etter � ha r�dspurt Kaare fortalte han hele hendelsforl�pet til sine overordnede i Haugesund. De var Johannes Skogland, Alf Skare og Bjarne Laastad. Lederne ble b�de sinte og skremte av denne hendelsen.
   I fortsettelsen la Kaare opp en plan sammen med Jon Nordb� og Johannes Hauge. Hvis tyskerne fikk nyss i at det foregikk illegal virksomhet i Torvastad, skulle det se ut som om det var ”mannen med v�penlageret” som var den lokale sjefen for motstandsarbeidet. Det var n�dvendig � kutte ut alle de som kunne bli en risiko for sikkerheten til de sm� HS-gruppene i Torvastad.
   Det kan Våre at det var denne episoden som gjorde at Lars Skjold fikk kjennskap til bonden Kaare W. Stange.

Oppsummering: Situasjonen inntil 1944

Sjeldent foto av tyske soldater p� Nord-Karmøy. Her er de i ”Søndagshum�r” i hagen til Steinst�s landhandel i Vikj� (Viken) #140_6_306. Foto utl�nt av Ingeborg Lilly Steinst�.
�rene 1942–44 var preget av stor uklarhet n�r det gjaldt initiativ og organisering av motstandsgrupper p� Nord-Karmøy #910_7_412. I dette tomrommet var det ”Lystl�gneren” opererte. Han var bonde s�r i bygda. Mannen var i 50-�rene og kom fra Sogn, men hadde giftet seg med ei torvastadjente. Han hadde en tid forSøkt � samle omkring seg en l�s gruppering av motstandsinteressert ungdom. Der var Kaare ogs� med, bl.a. sammen med Paul Gaustad fra Avaldsnes. Men Kaares vurdering i ettertid var at ”mannen opererte i et tomrom” og han syntes ikke � ha evne til effektiv og systematisk organisering.
   Det var f�rst da Egil Houeland dukket opp i Torvastad at det begynte � skje noe mer konkret. Gjennom ”Hestavlslaget” og onkelen Thomas Stange kan Egil ha blitt kjent med denne ivrige motstandsmannen. Men ”Lystl�gneren” ble etter hvert holdt utenfor nye grupper. Ei gruppe innen H�land skolekrets var kommet i stand med John Kristian Hausken, Johan Vold og Olav Dalland.
   Likevel dukket mannen opp i ulike sammenhenger som interessert motstandsmann. Han skal ogs� ha oppSøkt Mathi B� og h�rt p� radio i hemmelighet. P� den m�ten kan han ha f�tt nyss i at det fantes organiserte HS-grupper. Kaare mistenkte etter hvert mannen for � drive med bl�ff og var redd for at han kunne �delegge og bli en fare for den videre organiseringen. Egil hadde vervet mange i Torvastad til motstandsarbeid. P� den m�ten hadde en del mennesker f�tt kjennskap til hva Egil drev med, fordi han ogs� hadde f�tt nei fra noen. N�r m�let var � bygge opp en hemmelig organisasjon kunne folk som ”Lystl�gneren” bli farlig.
   Det hadde ogs� dannet seg en l�s gruppering innen Hauge skolekrets med bl.a. Johannes Hauge og Erling Reksten. Der var Kaare med. Det m� etter hvert ha spredt seg en f�lelse i gruppen, at Egil Houeland ikke var helt � stole p�. Var det hans m�te � lede motstandsarbeidet p�? Eller var det en viss rivalisering mellom Egil og Johannes om lederskapet? Karene i Torvastad hadde trolig f�tt h�re at en s�ster til Egil var blitt kj�rest med en tysk soldat i Haugesund. Det kunne ha gjort dem usikre.
   De to gruppene hadde behov for en samlende leder. Det ble kalt sammen til et m�te i leiligheten til Kaare p� �vre Hauge. Der nevnte Johan Vold b�de Olav Dalland og Kaare som aktuelle lederkandidater.

Ledersp�rsm�let blir avklart
Lars Skjold var kun kjent under dekknavnet ”Ola Steine”. Han har trolig formidlet noe av den usikkerheten som motstandsgruppene hadde om lokal leder i Torvastad til den �verste ledelsen i Haugesund. Selv mente Skjold at det ikke var n�dvendig med milit�r utdanning for � Våre motstandsleder, noe ogs� Johannes Hauge var enig i.
   Det ble s� innkalt til et m�te p� H�land skule hos l�rer John Lotsberg. P� dette m�tet formidlet Johannes Hauge en ordre fra distriktssjef Alf Skare i Haugesund om at Kaare W. Stange skulle overta som sjef for HS p� Nord-Karmøy. Verken Egil Houeland eller Lars Skjold var med p� dette viktige m�tet.
   Kaare ble kjent med denne ordren i p�sken, omkring 1. april 1945. Han mente � huske at det var palmeSøndag. Kaare sa straks ifra til Egil Houeland, som ikke visste noe om denne beslutningen fra h�yere ledelse. Det ble formidlet et �nske om at Egil returnerte til byen, hvilket han straks gjorde. Noe seinere ble Egil troppssjef i F�rresfjorden under Rolf Oftedals ledelse.

Spenningsfulle dager
Svend S. Kolst� var med i HS i Avaldsnes #910_7_416. P� v�rparten var han en gang p� beSøk hos s�skenbarnet sitt, Edvard p� Gunnarshaug. Da begynte en tredjemann � snakke om kanonstillingene p� Fisk� i Avaldsnes. Han mente at de m�tte kartlegges. Svend gjorde som han ikke skj�nte noen ting, for ikke � avsl�re at han var med i motstandsbevegelsen.
   P� samme tid hadde en ”storkjeft” p� Salhusferja sagt, slik at andre h�rte det, at ”Gestapo kan ta seg en tur til Karm�y”. Underforst�tt betydde dette vel at der foregikk det saker og ting som var ulovlig. Det ble gruppesjefens oppgave � skrive anonymt til mannen og advare ham.
   Ogs� i Avaldsnes skjedde uheldige episoder som lett kunne f�re til at hele den hemmelige organisasjonen kunne bli sprengt og mange arrestert #910_7_414. Parolen var kort og godt: ”Hold tett! ”
   I april rodde Johannes Nilssen og Erling Larsen en dag ut til F�yn� (Fe�y) for � h�re p� radio hos Matias Svendsen #133_7_411. Den kjente sk�yteskipperen hadde radio under noen fisken�ter i et sj�hus i Vestre havn. Karene kom f�rst til huset hvor Sofie bodde. Hun var kj�resten til Johannes. Der fikk de h�re at Matias og de to eldste s�nnene Nils og Sven m�tte stikke av til England. Erling Larsen ble med. De reiste med den kjente skuta til Matias, med det stolte navnet ”Tordenskjold”. Erling ga ikke noen beskjed om hva som skulle sies til kona. Hun satt igjen med tre sm�barn.
   Johannes overnattet p� F�yn�, men rodde tidlig om morgenen tilbake til Karm�y, da han skulle p� jobb som baker hos Steinst� i Vikj� (Viken). Men hva skulle han si til Inger, kona til Erling? Han kunne ikke si at Erling hadde kurs mot England. Det han sa var at mannen hennes hadde blitt med Matias for � hente ved ”inni fjordane” og at b�ten var snart tilbake. Heller ikke Sofie visste at kj�resten hennes var med i HS. Lenge etter krigen husket Johannes tydelig den gangen han snakket med Johan Vold bak et lite hus ved butikken til Steinst�. Johan ba Johannes m�te opp p� Hauge skule til v�pen�velse. Den var det ”Ola Steine” som sto for.

Gruppesjef Stange organiserer
”Tjenestebevis” for Johannes Viksh�land. Vi merker oss at han er registrert som medlem av Hjemmestyrkene s� tidlig som august 1944. Tatt vare p� av s�nnen Erling Johan Viksh�land.
Etter ordren fra ledelsen i Haugesund p� palmeSøndag kunne Kaare begynne den formelle organiseringen av motstandsarbeidet p� Nord-Karmøy. Han hadde f�tt tittelen gruppesjef.
   N�r det gjaldt situasjonen i Torvastad f�lte Kaare seg tryggere, da han fikk med Olav Dalland som troppssjef for H�land krets. Den ble kalt 1. tropp. Olav ble ogs� NK under Kaare.
   Som sjef for troppen i Hauge krets hadde Kaare tenkt seg Johannes Hauge. Men plutselig stakk Johannes av, uten at Kaare ble varslet. Kanskje han hadde r�mt over til Shetland? Dette skjedde 9. eller 10. april 1945. S� gikk det en tid med dempet aktivitet, fordi det var kommet et anonymt brev til Hans Midtun. Dette skremte motstandsfolk. Dermed ble Jon Nordb� troppssjef for 2. tropp i Hauge krets.
   Alt m�tte Våre sv�rt hemmelig. Utenom troppssjefene var det kun Johannes Hauge, Erling Reksten, Johan Vold og John Kristian Hausken i Torvastad som kjente til det arbeidet som Kaare ledet. Organisering av troppene og lagene begynte alts� s� seint som i april 1945, i f�lge Kaare W. Stange. Neste utfordring var organiseringen av en tropp i Avaldsnes #910_7_414.
   Kaare var redd for at noen i lagene kunne komme til � Våre uforsiktige og si noe som kunne avsl�re undergrunnsarbeidet p� Nord-Karmøy. I mai syslet han derfor med planer om � danne en mindre gruppe som kunne spionere p� egen folk. Men ingen i Torvastad ble avsl�rt under oppbygging av mannskapsstyrkene.

”Kommandosentral p� Haugo”
En side fra bildehefte ”Da krigen kom”.
Kaare har ogs� skrevet dette i foredragsmanuset:
   ”Litt over nytt�r 1944 fekk Jakob Hauge tak i ein radio. Han kom til meg og bad meg overta radioen. P� den fekk eg h�yra nyheter fr� London for fyrste gong etter at radioane blei tatt fr� oss. Det blei med den eine gongen. Radioen gjekk sund. Jakob fekk tak i ein radioreparat�r fr� Haugesund.
   Han kom heim til meg. Eg budde den gong p� Hauge i 2. etasje i eit hus. Dei som budde i 1. etasje visste ikkje om at eg hadde radio, s� me m�tte vera forsiktige. Soveverelset blei brukt til verkstad. Radioen blei reparert i senga og reparat�ren l�g p� kn�rne og arbeidde. Radioen let seg ikkje reparara, til stor skuffelse for Jakob og meg. Me lurte p� korleis me kunne f� tak i ein ny radio.
   Me som var i toppledelsen p� Nord-Karmøy kom av og til saman hj� Ida og meg. Det heitte seg at me spela sjakk, og n�r Milorg folk var p� beSøk, hadde me alltid sjakkbrettet p� bordet med oppstilte brikker s� det s�g ut som om me var i gang med eit spel. Medan Lars Skjold budde hj� meg, var han og ein dag ute og rodde strekningen fr� Landanes til Kveitevika. Lars Skjold ville underSøkja om det var muleg � ta inn ei v�penlast denne vegen.”
   Ida Stanges bror Sigurd St�rkersen (f. 1924) fikk bo i det han kalte ”et kott” i leiligheten til Kaare og Ida p� �vre Hauge. I sommerhalVåret var Sigurd dreng p� farsgarden til Kaare p� Stange. Der bodde Kaares far, Knut Stange, og hans andre kone Margrethe.
   Sigurd husket godt ”Ola”. I et notat skriver Sigurd: ”Ola bodde 2–3 ganger p� Hauge, og bare 2–3 dager hver gang. Han m�tte flytte p� seg. Det var en liten radiomottaker p� st�rrelse med en sigaretteske, uten h�yttaler, men med en liten propp � ha i �ret. N�r Ola la proppen i en sk�l kunne vi andre ogs� h�re.”
   I hele distriktet ble folk skremt av den Søkalte ”Kleppe-saken” i Haugesund i april 1945. Det gjaldt en hemmelig v�pentransport p� en lastebil, som ble stoppet for kontroll av tyskerne. #920_7_415. Hendelsen f�rte til storalarm og v�peninstruksjon ble stanset for noen dager, ogs� i Torvastad.
   Situasjonen ute i verden ved nytt�r 1945 var at de allierte styrkene seiret p� alle fronter. De lokale Hjemmestyrkene m�tte Våre i beredskap. En sentral oppgave for gruppesjef Kaare W. Stange var � sikre at HS-gruppene hadde nok v�pen og fikk den n�dvendige v�pentreningen.

Lokal organisering
I distrikt 19, Rogaland, ble organisasjonen tidlig bygd ut i stor bredde. Den l� p� linje med utbyggingen i Agderfylkene, men ogs� i Rogaland ble organisasjonen rent over ende av tyskerne i 1942. Lederen, advokat Leiv Lea, ble arrestert og senere henrettet.
   Haugesund og omland var p� den tiden et avsnitt under D 19 og ble ledet av kaptein Ragnvald Westb�. Ogs� han ble arrestert under opprullingene h�sten 1942. Han ble sammen med en av sine medarbeidere sendt til Natzweiler der de begge d�de.
   Etter Westb� overtok Alf Skare, og sammen med Bjarne L�stad ledet han arbeidet helt fram til frigj�ringen. I D 19 satte SL h�sten 1943 inn ny distriktsledelse med advokat K. Kluge, Stavanger, som sjef.
   Haugesundsavsnittet fikk snart etter selvstyre med Alf Skare som distriktssjef. I dette distriktet var der gjennom stormer en stabil faktor. Det var Sverre K. Andersen som kom inn med ekspedisjonen ”Arquebus” 17. oktober 1941. I det sivile liv var han styrmann. N� opererte han som radiotelegrafist og leder av milit�rt organisasjonsarbeid i 3 ½ �r fra et og samme sted, H�vardsholm i Sunnhordland. Han arbeidet som g�rdsgutt, og gjennomf�rte et mesterstykke av kamuflasj. Han arbeidet hele tiden energisk med organiseringen i distriktet, og holdt kontakten oppe med London og SL.
Kilde. Sivertsen, Helge (1947) Hjemmestyrkene. I Norges krig. 1940-1945. Bind III. Hovedredakt�rSverre Steen. Oslo, Gyldendal.