• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Himafronten i Torvastad: Farefull hverdag (4)

Mye var ulovlig under verdenskrigen. Noen ble b�telagt og noen satt i fengsel. Men motstandsviljen hos haugalendingene lot seg ikke knekke. Grupper ble organisert i hemmelighet. D-dagen i 1944 fremmet h�p om snarlig slutt p� krigen. Og s� dukket ”Ola” opp i bygda...

Sigurd Hamre, ingeni�r, Haugesund, arrestert 31. august 1944. �rsak: Radio.
Jakob Skaadel, prest, Karm�y, arrestert 6. september 1944. �rsak: ”Radio”.

John Gr�nningen (f. 1931) var i oppveksten mye sammen med prestes�nnen Johannes. Loftet i ”Sauehuset” var i krigen bebodd av dreng og tjenestejente. John kjente ikke til at det var noen radio der under krigen. Han mener at presten Skaadel ble arrestert etter ulovlig radiolytting hos Hamre p� Storasund. Det er typisk at det i ettertid blir fortalt noe ulike varianter av krigshendelser. Minnespor kan endre seg, men ulike personer ble ogs� kjent med ulike deler av krigens virkelighet.
   Prestes�nnen Jardar Skaadel (d. 2001) holdt i 1987 et k�seri p� NRK. S�steren Ingjerd oppbevart hans manus, som var skrevet p� dialekt. Dette sitatet er fra Kyrkjebladet for Torvastad og Utsira. 5, 2002.
   ”Krigen tok endeleg slutt. Far min kom him fr� Grini og hadde mykje � fortelja. Det gjorde han i dei fleste lag og foreningar i bygda. Hima gjekk han rundt og song ”det har vi, det har vi, det har de ikke der ute”, og sette oss ungane grundig p� plass dersom me hadde noko � utsetja p� maten. Var ei sild lakabrend, eller ei kj�tkake hadde lege litt for lenge i skapet, fekk me alltid h�yra kor glad dei hadde vore dersom dei hadde f�tt nett den silda eller den kj�tkako p� Grini.”

Farlig ferjefart
En annen plass hvor bussene hadde mange problemer, var n�r de skulle passere over Karmsundet ved Salhus. Den lille Salhusferja kunne bare ta en buss om gangen, og det tok lang tid � g� over Karmsundet og tilbake igjen, i s�r om h�sten og vinteren.
   Det hendte mange ganger n�r det bl�ste kuling eller storm fra s�r eller s�r�st og str�mmen i sundet rant p� nord, at vind og str�m tok ferja halvveis til Haugesund, f�r den kom over til den andre siden. Og s� m�tte ferja g� s� n�r land som mulig, der str�mmen ikke var s� sterk, for � komme opp til ferjeleiet slik at bussen kunne kj�re p� land.
   I krigen hendte det ogs� at Karmsundet ble sperret for all skipstrafikk p� grunn av at allierte fly slapp ned magnetiske miner ved Salhus. Og det hendte i alle fall én gang at Karmsundet ble sperret i en hel uke. Da m�tte passasjerene som reiste med buss, fraktes over sundet i en liten, �pen motorb�t, mens buss stod og ventet. Hvis det var kuling og regn, kunne dette Våre en sur tur, i s�r for gamle folk.
Kilde. Vea, Simon (2012) Minner fra krigen i 1940 – 1945. Avisa Karmsund, 14. november.

Lokal kontakt s�rover
Folk p� Nord-Karmøy visste lite om hva som skjedde av hemmelig motstandsarbeid ellers i distriktet. Kaare W. Stange har fortalt at han hadde behov for � f� kontakt med Frimann Skeie i Kopervik. Det var en mann som visstnok skulle Våre sjef for hjemmestyrkene p� S�r-Karm�y. Kaare visste at ”Ola” hadde reist til Kopervik for � gi v�peninstruksjon.
   En dag syklet Kaare til Kopervik. Der traff han tilfeldigvis Frimann p� brua. Kaare sa dekknavnet til Frimann, men den andre viste at han skj�nte ingenting. S� spurte Kaare etter ”Ola Steine”, dekknavnet til en v�peninstrukt�r fra England.
   Frimann skj�nte fremdeles ingenting. Da avsl�rte Kaare at han visste at ”Ola” hadde en v�penkasse og at han skulle bo hos Frimann. Da innr�mte Frimann at han selv var den rette mannen. Det viste seg at ”Ola” nettopp hadde dradd med en liten b�t til B�v�gen ”for � beSøke en mann i Torvastad”. Denne ”mannen” var Kaare.
   Seinere kom det fram at ”Ola” hadde oppdaget en tysk patrulje ved B�neset. Da hadde han snudd b�ten og g�tt til R�yksund. Derfra syklet han til Haugesund til huset til Signe Fjelland i �vregata. Der gikk han i dekning.

Og s� dukket ”Ola” opp i Torvastad
Da ”Ola Steine” kom til bygda, bodde han hos Kaare og Ida Stange i deres leilighet p� �vre Hauge bnr 3. P� gardsbruket p� Stange var ”Ola” en slags dreng i korte stunder om gangen.
   En dag da Jakob Hauge og drengen Erling Johan g�r sammen p� veien ser de Kaare, kona Ida og en fremmedkar komme ut porten til gardstunet. Erling Johan sp�r Jakob om hva slags dreng Kaare n� har f�tt seg. Jakob svarer at det var vel en kl�nete bykar. P� den tida var det ungdommer fra byen p� de fleste gardsbruka, s�rlig i onnene. ”Ola” oppf�rte seg vel som han
”var uvenn (uvandt) med gaffelen” - en karakteristikk som gjerne ble brukt om bygutter.
   ”Ola” trengte � f� brakt videre beskjeder, men det medf�rte stor fare � bringe hemmelige meldinger sikkert videre til neste kontakt. Telefoner kunne bli avlyttet og skriftlig materiale kunne bli avsl�rt i de hyppige veikontrollene. Dessuten ble det foretatt arrestasjoner og husransaking.
   Matti B� jobbet p� Salhusferja og var dermed strategisk plassert. Han ble mye brukt som kontaktperson. Fra ferjemilj�et ble det seinere fortalt om mange nervepirrende hendelser som gjaldt kontroller og sjekk av identitet.
   ”Ola” brukte Lina Nordb� til kurervirksomhet. Astrid Hauge var ogs� med som kurer for HS-karene. Tanken var at det vel ikke var s� naturlig � mistenke unge jenter for � Våre med som medhjelpere for HS. Lina arbeidet p� Forsyningsnemnda. En gang kom ei kone inn p� kontoret og fortalte h�yt at Rolf Oftedal og Johannes Hauge hadde g�tt i dekning. Lina gikk da til Kaare og fortalte om episoden.
   For Kaare var problemet hvordan han skulle kunne ”f� stoppet kjeften” p� kona. Han har fortalt at han skrev et anonymt brev til kona og ba henne ikke vise brevet til andre. Men hun viste det til broren sin, som var lensmannsbetjent. Og s� satte hun inn annonse i avisa om at ”den herren som har sendt et anonymt brev til meg m� melde fra, ellers vil han bli anmeldt”.
   P� Lande i Avaldsnes fortalte noen voksne om underlige ting som skjedde omkring juletider 1944. Kona til Jakob Hauge skulle ha klaget over at noen hadde stj�let julesteika, som ble oppbevart i kjelleren. Folk snakket om at en hemmelig agent hadde ligget i dekning nede ved Haugav�gen. Det gikk rykter om at han Jakob hadde tatt julematen til familien og gitt til karen.

Problemer med fortellinger om krigen
Erling Johan Viksh�land har lest gjennom manus til disse artiklene om Himafronten. Han mener at noen av historiene knyttet til ”Ola” er rene ”vissvass”.
   Han var 17 �r i 1944 og var p� den tida gardsdreng hos Jakob Hauge. Unggutten deltok selv i middagen p� julekvelden hos Jakob. Og han minnes godt at hu Martha serverte steik som alltid p� julekvelden. S� p� Hauge hadde det ikke skjedd noe muffens #910_7_419.
   Erling Johan mener at det var s�ster til lensmannsbetjent Aspen som arbeidet p� Forsyningsnemnda p� Hauge - og ikke Lina Nordb�. S� - ”her er det noe som er suspekt”.
   Ogs� skriftlige kilder om krigens hendelser p� Haugalandet m� vurderes kritisk. Et eksempel er heftet ”Karm�y under andre verdenskrig, bok nr. 1” av Alf Brodtkorp Pedersen. Heftet inneholder dessverre mange faktafeil om Nord-Karmøy, og blir derfor ikke brukt i denne artikkelserien.
   Slik var krigstida. Fulle av rykter og gjenfortellinger med vekslende innhold – etter hvert. Det er sagt at det f�rste som g�r tapt i en krig er sannheten. Slik var det vel ogs� p� Nord-Karmøy. Tilgangen til p�litelig informasjon var sv�rt begrenset. Aviser og radio formidlet sensurert innhold og spredte tysk propaganda. Det var derfor rom for mange slags spekulasjoner hos folk.
   Men kanskje det viktigste om troverdighet i krisetider: Folks hukommelse svekkes med tiden. En m�tte Våre ytterst forsiktig med � notere ned sensitivt stoff. Tysk etterretning var virksom til alle tider. Plutselig kunne det komme husinspeksjon. Dessuten fordreies minnespor under stress.