| Torsdag 18. August 2022 - 12:13 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Skipreide Eit bygdelag som skulle reida ut eit skip. Administrasjonsomr�de. Se hele oversikten her. |
MTB-kapteinenAlf Kristian Haavik var kaptein p� motortorpedob�ter (MTB 623 og MTB 715) under den andre verdenskrig. Han krigsinnsats er lite kjent i bygda, til tross for at han 15. januar 1943 ble hedret med Krigskorset med sverd. ”Krigskorset b�res f�rst av alle norske dekorasjoner” st�r det i leksikon.
Navnet hans er ogs� blitt skrevet Christian og Alf Christian i ulike publikasjoner. Alf Kristian Haavik, f. 10. april 1910, tok skipsf�rersertifikat i 1937. I 1940 giftet han seg med Martha Johnsen f. 1916. De fikk tre barn og bodde p� Utvik i Avaldsnes #85_7_406. Han d�de i 1978 (nekrolog i Haugesunds Avis 21. juli 1978) og kona Martha i 2001. Kort om sj�offiseren Svigers�nnen �dne Sakkestad har gitt disse opplysningene: Alf Kristian Haavik m�nstret 10.10.1939 som styrmann p� D/S Boreas tilh�rende rederiet Valdemar Skogland. I 1940 ble skipet tatt i arrest i LeHavre i Frankrike. Offiserene greide imidlertid � r�mme med skip og mannskap og ta skipet trygt fram til engelsk havn. Der ble Haavik innkalt til marinen og m�nstret av i Liverpool, oktober 1940. Han ble innrullert 16.11.1940 og var i marinens tjeneste til 01.03.1949. Etter krigen tjenestegjorde han p� minesveipere, Bangorgruppen. D/S Boreas ble i Nortraships tjeneste hele krigen. Kristian Haavik pr�vde ved to anledninger � f� kona Martha, som var sykepleier, over til Shetland der de hadde bruk for henne. Han skulle komme inn til Nord-Karmøy med MTB. Den ene gangen ble de beskutt og b�ten m�tte returnere. Den andre gangen ble planene avsl�rt av angivere p� land og planen ble dermed skrinlagt. MTB-ene De sm� motortorpedob�tene, som kom til den norske kysten fra Storbritannia og Shetland, gjorde en stor innsats for de allierte under andre verdenskrig. Det er blitt skrevet flere b�ker om angrepene mot tyskerne p� norskekysten. Fra ”Klar til kamp” (1953) blir det sitert fra en hendelse fra 1942. Fra boka ”Angrep i skj�rg�rden” (1989) blir det sitert fra to angrep - i 1943 og 1944. Illustrasjoner er fra varebind til b�kene. Da Askevold skalv Tre dager senere, den 26. november 1942 stevnet p� ny tre MTB-er �stover. Det var nummer 618, 620 og 623 som var p� vei for � utf�re dristige, men vel planlagte operasjoner. Kl. 1145 svingte MTB 618 babord over og satte kursen litt mer nordlig, mens b�tene vekslet �nsker om godt resultat. S� styrte MTB 618 mot Fr�jsj�en, litt s�r av Stadt. De andre holdt st� kurs mens timene rullet. M�rket kom. Det var kaldt, men karene var kledd deretter. Det eneste som var bart, var litt av ansiktet. Det var godt � ha det ”bombesikre”, tykke ullundert�yet p�. Det kl�dde overalt. Men skulle en komme i vannet, ville ullen gj�re underverker, den varmer mot kroppen selv i v�t tilstand. Kl. 2230 var b�tene tvers av Alden og styrte for sakte fart inn mellom H�stengrunnen og Sand�y fyr. De svingte litt nordover og styrte nord og �stenom Alden, i den hvite sektor mot Geita fyr, men satte snart kursen mot Vilnes og videre ned mot Furenes. Rett �st av M�kkalasset satte de kursen mot lykten p� Prest�y. De var n� 14 nautiske mil (26 km) innenfor ytterste skj�r, langt inne p� okkupert omr�de. Rundt dem hevet landskapet seg som en stor, uregelmessig mur. Det var som � seile i en innsj�. Alt var fredelig. Men bak artilleriet p� MTB-ene satt skytterne klar. Torpedoene var armert, og p� broen sto offiserene ferdige til �yeblikkelig aksjon. De passerte Prest�y lykt kl. 0108, og der kom Askevold, en liten plass rett �st av Atle�y nord av Bergen, til syne. I de hvite, lune husene som l� spredt innover bak kaien, l� landsmenn og sov. Rett s�r for kaien l� to store fart�yer til ankers. L�ytnant Prebensen handlet momentant. Idet han ga sersjanten ordre om styrbord ror, s� han tre mindre eskortefart�yer til ankers litt innenfor. Det var tydelig at en konvoi hadde ankret opp for natten. ”Lett p� roret”. ”Steady s�.” Ordene kom bestemt og rolig. Baugen til MTB 620 pekte n� rett mot det nordligste fart�yet som s� ut til � Våre p� ca. 5 000 tonn. Det var dypt lastet. MTB-ene seg sakte, men sikkert n�rmere. L�ytnant Kristian H�vik p� MTB 623 fulgte ca. 25 meter etter, og m�tte gi hardt styrbord ror for � g� klar. H�vik satte baugen rett mot det s�rligste fart�yet, som s� ut til � Våre ca. 6 000 tonn og fullastet. Forut p� bakken lyste en klar laterne som fortalte at b�ten var ankerligger. Torpedoene stupte til sj�s fra MTB 620, som s� svingte av i en avstand av ca. 600 meter. I det l�ytnant H�vik lot torpedoene g�, reiste en mektig vanns�yle p� ca. 300 fot seg mot stjernehimmelen. L�ytnant Prebensen hadde plassert den ene torpedoen rett under midtskipet p� det nordligste fart�yet, som praktisk talt var delt i to. Det regnet med vrakrester i vid omkrets. Intet livstegn var � spore fra fienden, som h�yst sannsynlig var lammet av overraskelse. Der braket det igjen. En kraftig eksplosjon viste seg lenger inne, og fortalt tydelig at den andre torpedoen hadde mistet sitt f�rste m�l med noen f� fot. Men hva den traff der inne, var det vanskelig � avgj�re i farten. Torpedoene fra MTB 623 var p� vei mot m�let. Baugen p� det s�rligste fart�yet l�ftet seg med ett opp av vannet, s� ramlet den sammen og forsvant i dypet. Den andre torpedoen traff midtskips, men det var vanskelig � se resultatet helt klart. Begge MTB-ene �kte farten til 25 knop, idet de svingte opp med kurs gjennom Granesund. Endelig v�knet tyskerne. Det h�rtes noen hissige bjeff fra et av eskortefart�yene lenger inne. Tre lysgranater passerte h�yt over hodene p� MTB-karene. Det kunne umulig Våre MTB-ene de siktet p�. De var n� tvers av Askevold, og det var bare g�tt 6 minutter fra de f�rste torpedoene ble avfyrt. MTB-karene kastet et siste blikk innover slagmarken som l� badet i str�lende m�neskinn. De kunne tydelig se at begge de torpederte fart�yer var i ferd med � forsvinne, bare akterendene var synlig over vannflaten. Begeistringen ombord var stor. L�ytnant Prebensen skrev f�lgende telegram: ”Senket to fart�yer p� Askevolds havn. Alt vel.” Våret ble d�rligere etter hvert, og vinden �kte til stiv kuling rett imot. Men snart var de i le av Shetland, og kl. 1430 fort�yde de langs kaien i Lerwick. Det er vaskelig � glemme den mottagelsen de fikk. Skipssjefene ble nesten omfavnet der de stabbet i land p� kaien i sVåre sj�st�vler og struttende av kl�r. F�rst kom l�ytnant H�vik, en blid, godslig kar fra Karm�y. Dernest l�ytnant Prebensen, en kraftig offiser fra Ris�r. L�ytnant Tamber var i st�lende hum�r, for dette var nettopp det alle hadde strevd for, nemlig � bevise for alle instanser at denne tjenesten var av stor betydning og lot seg gjennomf�re. Gjennom Kulleseidkanalen Det var tid � forSøke et tokt til Sunnhordland igjen. Den 19. august 1943 satte styrken kurs for Sl�tter�y over stille blankt hav. Kl. 2330 �ynet man land forut, men m�nen var skjult bak skyer slik at det ikke var mulig � f� landkjenning i m�rket. En time senere dukket noen �yer opp i kursretningen, loggen ble tatt inn, og b�tene fortsatte nordover langs land for � f� sikker posisjon. Snart kom Sl�tter�y til syne, kursen ble lagt om til SO, deretter inn gjennom Bukk�ysund, nord av Hilles�y, og videre til en vik p� sydsiden av Goddo. Der fort�yde MTB-ene og kamuflerte. Neste dag passerte flere sveiter jagerfly over omr�det, og et Arado patruljefly kom i lav h�yde bare 600 meter fra MTB-ene uten � se noe mistenkelig. Skjulestedet var utmerket. Klokken var n� 0220 den 21. august. I dette �yeblikk fikk man se et patruljefart�y for sakte fart innover fjorden vest av Tjernagel. L�ytnant Danielsen h�pet at styrken skulle komme seg rundt Klubben og i skjul der f�r tyskerne ble oppmerksom p� de to m�rke skyggene som beveget seg kloss i land, men patruljefart�yet hadde sett dem og anropte med blinklampe. Danielsen svarte et eller annet, men det ble �penbart ikke godtatt. Patruljefart�yet anropte p�ny med sterkere lys, og s� skj�t det en hvit rakett mot MTB-ene. En rask beslutning m�tte fattes. Uten � n�le ledet Danielsen MTB-ene inn i kanalen. Et havari ville korke den igjen s� man ikke kom verken frem eller tilbake, men n� fikk det b�re eller briste. Passasjen tok en halv times tid, MTB 618 slapp uskadd ut i fritt vann p� vestsiden av B�mlo, men MTB 623 slo babord propellere inn i kanalmuren og fikk den ytre �delagt og den indre skadet. Heldigvis kunne MTB-en fortsette, men den hadde en stygg lekkasje akterut. Kl. 0330 hadde styrken Hiskjo tvers og sto til havs. Om bord MTB 623 var tre lensepumper i gang, og besetningen hjalp til med p�ser, men vannet steg i akterlugarene. Kl. 0500 varslet Haavik at han hadde 6 fot vann akterut og at han bare kunne bruke tre motorer. Farten ble derfor redusert til 18 knop. Utp� morgensiden l�p styrken inn i tett t�ke og mistet etter en stund kontakten med hverandre. Da t�ken lettet noe et par timer senere, var MTB 623 ikke lenger i f�lge. Danielsen t�rnet for sikkerhetsskyld rundt for � lete i tilfelle Haavik var i vanskeligheter. Omsider ble kontakten gjenopprettet, Bressay steg opp av horisonten, og styrken fort�yde i Lerwick kl. 1615 der MTB 623 straks gikk p� slipp. I kamp med Vorpost Gruppe Sognefjord Om morgenen den 27. november 1944 dro fire MTB-er til sj�s fra Lerwick med kurs for Alden. Kl 1440 peilet man Alden rett �st over et rolig hav. I samsvar med operasjonsplanen delte MTB-ene seg i to divisjoner og skilte lag. 1. divisjon, MTB 717 og MTB 627 hadde f�tt tildelt Stavfjorden som operasjonsfelt, 2. divisjon skulle operere i Bufjorden mot det nordre innl�pet til Krakhellesund. MTB 715 fort�yde i land med MTB 623 p� utsiden. Det var meget god sikt i leden og nesten vindstille, men fallende barometer. En nordg�ende tysk konvoi var samtidig underveis over Sognesj�en mot Krakhellesund. Konvoien besto av et eneste handelsskip, DS Welheim p� vel 5000 tonn, men eskorten var uvanlig sterk. N�reskorten rundt Welheim besto av Vp 5303, Vp 5312 og patruljefart�yet R 312. Den freskutte eskorten, som opererte en tim foran konvoien, var sammensatt av Vp 5514, Vp 5527 og R 203 med Leutnant zur See Biedenbeck som sjef. Leutnant Biedenbecks styrke – Vorpost Gruppe Sognefjord – styrte p� enkel kolonne med 100 meters avstand opp Krakhellesund og dreiet ved 2300-tiden vestover ut �fjord. Biedenbeck fikk kort etter �ye p� to skygger som l� stille under land et par kabellengder nord�st av Bj�rnholmen. Han ble straks mistenksom og slo alarm. L�ytnant Haavik oppdaget tyskerne i samme �yeblikk de kom til syne ut av Krakhellesund. Styrken lot g� fort�yningene og gled ut fra land klar til angrep. det ledende tyske fart�yet s� ut til � Våre en armert tr�ler p� 700 tonn, et m�l stort nok til � Våre verd et torpedoangrep. Haavik besluttet � foreta torpedoangrepet selv, deretter skulle begge MTB-ene g� l�s p� de to mindre fart�yene med artilleriet. Avstanden mellom partene var ikke mer enn ca. 600 meter da b�de den norske og den tyske sjef i samme sekund beordret ild. Haaviks torpedoer skj�t ut, fra m�lfart�yet h�rte han eksplosjonsdr�nn og s� glimt forut og akter, deretter ble m�let innhyllet i r�yk – og Haavik sluttet seg til at det sank. Biederbeck’s virkelighet var imidlertid en annen. Hans f�rste skudd med 7,5 cm kanonen gikk for h�yt, og for bedre � kunne observere de neste nedslagene, fyrte han av en lysrakett. Raketten brant og m� ha utviklet en mengde r�yk som samlet seg rundt Vp 5514, men den nektet � stige til v�rs. P� annen m�te kan ikke Haaviks senkningsobservasjon forklares, og Haavik hadde ikke tid til � se n�yere etter. Biedenbeck hadde n� alle sine v�pen i arbeide samtidig som han hadde gitt babord ror for b�de � redusere kampavstanden og utgj�re minst mulig torpedom�l. Rapportene fra begge sider samsvarer i at kampen varte i ca. 5 – fem – minutter. P� denne korte tiden skj�t de to MTB-ene 83 granater fra 6-punds kanonene, 300 Oerlikon prosjektiler, 330 Colt-, 2700 Vickersprosjektiler. De mente � ha skutt R 203 i brann og at Vp 5527 var truffet med flere skudd. Biederbeck rapporterte at hans fart�y, Vp 5514 ble truffet i radiorommet og flere steder ovendekks, og at tre av besetningen hans ble lettere s�ret. Slik l�ytnant Haavik oppfattet situasjonen, hadde han oppn�dd gode resultater trass i at overraskelsesmomentet helt klart ikke hadde v�rt tilstede. Han var blitt m�tt �yeblikkelig med heftig ild fra retning Krakhellesund, og kort etter hadde batteriet p� Lammetu grepet inn med sine store kanoner. MTB 715 ble truffet av fire prosjektiler p� 40 og 20 mm som s�ret menig Knut Sol�s og menig Olav Bergsvik, og om bord i MTB 623, som ble truffet av to 40 mm prosjektiler, ble menig Ole J. Andreassen drept. Haavik beordret derfor retrett som en umiddelbar fortsettelse av angrepsman�veren. For full fart t�rnet MTB-ene utover og skjulte sine spor med r�ykleggningsapparatene. Tilbakereisen gikk gjennom L�g�yfjorden og G�sv�rosen ut til havs. Utp� natten m�tte styrken storm og sv�r sj� som p�f�rte begge b�tene skader p� skroget, men de n�dde Lerwick om ettermiddagen den 28. november. Der ble den falne Ole J. Andreassen bragt i land og de to s�rede innlagt p� hospitalet. Krigskorset med sverd er en norsk krigsdekorasjon, innstiftet 23. mai 1941 av kong Haakon 7. Krigskorset er Olavskorset i bronse med riksv�penet i korsets midte. Krigskorsets b�nd, som er i norske farger, er forsynt med sverd. Krigskorset utdeles av Kongen i statsr�d for personlig innsats til norske eller utenlandske sivile eller milit�re. De skal under krig p� s�rlig fremragende m�te ha utmerket seg ved personlig tapperhet eller ved ledelsen av troppeavdeling, fart�y eller flyavdeling. Krigskorset rangerer foran andre norske dekorasjoner. Medaljen utdeles av Kongen i statsr�d. Korset er forsynt med ett, to eller tre sverd og med b�nd i flaggets farger. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||