L�rdag 25. Juni 2022 - 07:22  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Legem�l

Ulovleg samleie (utanom ekteskap).

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> Utvik >> 7_4 Minner fra krigen >> �De som var ute�
Utskriftsvennlig format Tips en venn

�De som var ute�

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 85_7_406
Skrevet av Aadne Utvik - 21.04.2013

P� Internett fins mye stoff om andre verdenskrig. Tre menn fra Utvik var n�re slektninger og kom fra samme tun. P� hver sin m�te gjorde de en viktig krigsinnsats, noe som er lite kjent blant folk i Avaldsnes.

 

Deres historier er typiske de som var ”ute” under krigen. De ble en lite synlig del av norgeshistorien, for de snakket ikke om de livstruende hendelsene p� skip og slagmark.
   Denne artikkelen handler om

  • Peder (Per) Haavik, som var styrmann og seilte p� alle hav under verdenskrigen.
  • Alf Christian Haavik, som var skipskaptein i marinen med tjeneste i Nordsj�en.
  • Sven Egil Skeie var deres nev�. Han ble soldat i US Army og sloss i Europa 1944-45.

   Familie og slekt h�rte ikke noe fra dem under krigen #910_7_413. Noen sitater fra Internett kan gi glimt om hvordan forholdene var under den tjenesten hver av de tre utf�rte, som ledd i kampen for Norges frigj�ring.

 

 

Peder (Per) Haavik og DS ”Alaska”

Per Haavik (1903-1982) var bror til Alf Christian Haavik. Begge kom fra bnr 3 p� Utvik (”B�ratunet”). Per var styrmann p� DS ”Alaska”, som tilh�rte rederiet Christian Haaland i Haugesund. Da krigen br�t ut var skipet underveis til Trondheim, men ble straks omdirigert til USA. Skipet var utsatt for mange dramatiske hendelser i konvoifart.
   P� Wikipedia kan vi lese om én spesiell hendelse.

Berge Mevatne het en norsk skipsf�rer i handelsfl�ten. Han er kjent for sin innsats under andre verdenskrig, da han ble dekorert med Krigskorset, Norges fremste utmerkelse. Mevatne var fra Tysnes i Hordaland og f�rte i 1942 DS «Alaska». Skipet hadde tatt om bord last i Colombo p� Ceylon. Den 8. oktober kom skipet til Freetown i Vest-Afrika og den 16. oktober sluttet DS «Alaska» seg til konvoi SL 125 med Storbritannia som m�l. Den 30. oktober ble DS «Alaska» utpekt til redningsskip, da konvoiens opprinnelige redningsskip var senket.

DS ”Alaska” var Per H�viks skip som styrmann under hele verdenskrigen. Portrett #910_7_413. Bildemontasje John Karsten Ved�.
Det britiske troppetransportskipet «President Doumer» ble torpedert av en tysk undervannsb�t og gikk ned. DS «Alaska» tok opp overlevende, men ble i l�pet av tiden dette tok skilt fra konvoien. DS «Alaska» ble selv torpedert og sterkt skadet. Til tross for dette klarte skipsf�rer Mevatne � bringe skip og mannskap til sikker havn i Portugal, etter at de 53 overlevende fra «President Doumer» var overf�rt til en britisk korvett. Skipet ankom Lisboa 13. november.
Kilde. «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Berge_Mevatne&oldid=11152523»

 

 

Alf Christian Haavik og MTB 623

Christian Haavik (1911-1978 var norsk offiser i Sj�forsvaret under krigen. Da tyskerne okkuperte Norge var Christian til sj�s som styrmann. Han kom seg over til England og ble innrullert i marinen i oktober 1940, og tjenestegjorde p� motortorpedob�ter (MTB). 
P� Internett kan vi lese om én spesiell hendelse.

Christian Haavik var kaptein p� en slik MTB. Portrett #85_5_204.
Alf Christian Haavik ble sendt over til Nordsj�en for � gjennomf�re anslag mot tyske m�l. Haavik utmerket seg i tjenesten. I statsr�d 15. januar 1943 ble han tildelt Krigskorset med sverd «for fremrakende ledelse av sitt fart�y MTB 623 under operasjoner som resulterte i senkningen av et transportskip p� 6/8000 tonn p� norskekysten den 27. november 1942.”

Operasjonen ble gjennomf�rt sammen med «MTB 620» under ledelse av Axel W. Prebensen, som ogs� ble dekorert med Krigskorset. De to fart�yene opererte i Askvoll der de kom over to transportskip og tre eskortefart�yer. Begge transportskipene ble senket. Han ble ogs� tildelt Distinguished Service Cross og Krigsmedaljen for sin innsats. Vellykkede angrep som dette bidro til at motortorpedov�penet ble ansett for � Våre av stor betydning for den norske krigsinnsatsen.
Kilde. «http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alf_Christian_Haavik&oldid=11148550»

 

Sven Egil Skeie og bataljon 99

Egil Skeie i amerikansk uniform. Utl�nt av Andreas Skeie. Fellesportrett av Egil og hans onkel Christian #85_5_403.
Egil Skeie (1922-1990) sin mor het Astrid Skeie. Hun var s�ster til Christian og Per Haavik. Straks f�r krigen reiste Egil til USA. Han var da i ten�rene. Fra Wikipedia tas med et sterkt redigert utdrag om Egils norsk-amerikanske avdeling.

Bataljon 99 er navnet brukt i Norge for 99th Infantry Battalion (Separate), opprettet i USA 10. juli 1942. Bataljonen var opprinnelig tiltenkt oppdrag under en alliert kampanje i det tysk-okkuperte Norge. Mannskapene var frivillige f�rste og andre generasjons norske innvandrere til USA, samt noen f� svensker og finner. En vesentlig del av bataljonens soldater var nordmenn, hovedsakelig sj�folk, som var strandet i USA i perioden 1940 – 1943. Disse vervet seg til den amerikanske h�ren som norske statsborgere, men fikk amerikansk statsborgerskap f�r de gikk i kamp.
   Bataljon 99 kom aldri i kamp i Norge, men ble fra 22. juni 1944 satt inn p� det europeiske kontinentet.

Etter angrepet p� Pearl Harbor vurderte det amerikanske War Department om og hvordan milit�ret kunne bruke de mange utenlandske statsborgere og to-spr�klige f�rste generasjons innvandrere fra tysk-okkuperte omr�der i landet. Etter en tid besluttet War Department imidlertid � sette opp egne enheter av amerikanske borgere fra visse etniske grupper for operasjoner i land okkupert av aksemaktene.
   Fem bataljoner rekruttert fra spesielle etniske grupper ble satt opp i 1942: I norsk historieskriving blir mannskapene i Bataljon 99 ofte omtalt som norsk-amerikanere. I realiteten skulle det vise seg at hovedandelen av de som sluttet seg til bataljonen i Camp Ripley var andre generasjons norsk-amerikanere. Senere ble det fylt p� med norske sj�menn og andre som hadde strandet i USA etter krigsutbruddet.

I september 1943 ble bataljon 99 utskipet fra New York til Skottland. Treningen her var infanterimessig, ettersom D-dag n�rmet seg og det ble stadig klarere at bataljonen ville f� sin ildd�p ikke i Norge, men p� kontinentet. Under oppholdet i Camp Hale i 1943 ba Office of Strategic Servives om frivillige fra bataljonen. 80 menige og 12 offiserer ble plukket ut til det som skulle bli OSS Norwegian Special Operations Group (NORSOG). NORSOG var initiellt tenkt for innsats i Norge, men gjennom 1944 ble mannskapene istedet brukt i operasjoner bak tyske linjer i Frankrike. F�rst tidlig i 1945 ble NORSOG satt inn i Norge hvor de utf�rte jernbanesabotasje fram til frigj�ringen (Operasjon Lapwing, ogs� kjent som Operasjon Rype).

Bataljon 99 gikk i land p� Omaha Beach om kvelden den 22. juni 1944 og deltok deretter i sluttkampene om Cherburg. Som "separate" bataljon tilh�rte den ikke noe regiment, men ble stadig attasjert forskjellige formasjoner etter behov. Fra september opererte bataljonen i Belgia. Julen 1944 var bataljonen involvert i Ardenneroffensiven.
   Bataljonen deltok i f�lgende kampanjer:

  • Normandie – 22. juni 1944 – 24. juli 1944.
  • Nord-Frankrike – 25. juni 1944 – 14. september 1944.
  • Rhinland (Würzlen – Aachen) – 15. september 1944 – 16. desember 1944.
  • Ardennene-Alsace – 17. desember 1944 – 18. januar 1945.
  • Mellom-Europa – 4. april 1945 – 11. mai 1945
Bataljon 99 hadde 101 dager i kamp. Tapstallene var 52 falne i kamp med fienden, 207 s�rede og 6 savnet i kamp.

Ingen av de tre slektingene snakket i ettertid om sine krigsopplevelser #910_7_413.
   Erling Johan Viksh�land har dette minnet: ”Gutta fra bataljon 99 hadde stor spredning i alder. Egil Skeie var nok en av de yngste, bare 20 �r ved opprettelsen i 1942. Jeg snakket ofte med Egil. Han snakket lite om selve krigen, men heller om hvor flott det var � sove i en vanlig seng etter at freden om.”