| Mandag 27. Juni 2022 - 14:23 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >>
Himafronten i Avaldsnes: Farefull hverdag (4)
Himafronten i Avaldsnes: Farefull hverdag (4)Det tok tid f�r det hemmelige motstandsarbeidet kom i gang igjen i Avaldsnes etter 1943. Vinteren ble ekstra kald over hele Europa. Arrestasjoner skremt folk. Men motstandsvillige karm�ybuer begynte � finne hverandre.
Fram til 1942 hadde tyskerne seiret p� alle fronter, men s� begynte fienden for alvor � m�te motstand
p� slagmarkene. Tyskerne tapte ”slaget om Stalingrad”. De norske radiosendingene fra London
styrket moralen hos de p� ”hjemmefronten”, mens andre kjempet p� ”utefronten”.
I hemmelighet st�r Askel Widvey p� Matland fram som en leder. Han har kontakt med Kaare W. Stange p� �vre Hauge i Torvastad. Disse personene blir sentrale i motstandsarbeidet p� Nord-Karmøy i 1944-1945. Det tar noe tid f�r v�pentransporter og oppl�ring kommer i gang #920_7_115. Faren �ker for avsl�ringer. Det er typisk for situasjonen at Askel ikke vet hvor mange som er vervet til hans tropp. Slik skal det Våre. Han vet om 3–4 navn i Torvastad. Den overordnete oppgaven er � kunne holde mest mulig skjult for utenforst�ende. Norske angivere er en trussel, som er lett � glemme for den uerfarne karm�ybuen. Askel f�r nyss om at det skal Våre en tropp til Kopervik, for der er broren Kristian med. En annen kar i Askels n�rmilj� er Kolbein Kolst�, som ogs� er med i Kopervik. Han vet at lederen er Frimann Skeie. Begrepet ”Hjemmestyrkene” eller HS begynner � f� et innhold #910_7_114. I mens blir alt som skjer i Norge avhengig av om de allierte styrkene kan sl� Hitlers krigsmaskin #85_7_406. Langs kysten gj�r MTB-ene en stor innsats over lang tid #85_5_204. Historikeren om arrestasjoner Den f�rste som ble arrestert i Haugesund, var Ulrich Beenfeldt, som r�k til 19. november 1942. Ragnvald Westb�e og en av hans medarbeidere, Kolbein Sund, ble begge fengslet den 9. desember Sund slapp fri i februar 1945, men Westb�e d�de i Dachau p� den tiden da Sund atter ble en fri mann. En tid senere, januar 1943, fulgte en serie arrestasjoner. Da kom turen til Paul Hellesnes, John Olav Valen, Emil Jakobsen, Edvard Eriksen, Aage Christensen, Trond Moberg, Arne Utvik, Lars Lillehammer og Per Fjelde. To andre som ogs� ble satt inn, var br�drene Olav og Magne Valen. De arbeidet innen Sivorg. Olav Valen var skolestyrer og leder for l�rerfronten i Haugesund. Da Ragnvald Westb�e den f�rste tiden satt arrestert, holdt han kontakten med noen av dem som fremdeles var p� frifot. Arne Utvik fikk en underh�ndsbeskjed om at ble han arrestert, m�tte han hevde at han var med i en organisasjon som hadde til oppgave � holde orden hvis engelskmennene kom. Utvik syntes det var m�rke kvelder den h�sten og vinteren, og lysere ble det ikke n�r bud kom om arrestasjoner. Ute p� frontene ”tetnet” krigen til”. De ble engstelig noen hver. En kveld satt Utvik inne sammen med kona. Blendingsgardinene var forskriftsmessig dratt ned. I 21-tiden banket det p� d�ra. Der stod en norsk politimann med en tysk soldat bak seg, og flere var det ute. Om det var Utvik som bodde her? Jo, sa han. Om han ikke visste hva han gjorde? Visste han ikke hva han utsatte seg og sitt hus for? Utvik stusset og var ikke lite redd – men det hele gjaldt at de ikke hadde blendet i kjelleren. Kona hadde v�rt nede et �rend og hadde glemt � slokke. Søndag 7. februar 1943 visste Utvik at n� begynte det virkelig � brenne under f�ttene. Man han gjorde som intet var hendt. Kona og han skulle til Utviks svigerforeldre en tur. Det var kommet litte sn�. De syklet om Storesund opp til Hausken. P� sidevegen fram til svigerforeldrenes bolig s� de sporene etter bilhjul. De fattet mistanke og gikk inn til en nabo attmed vegen for � orientere seg. De var ikke f�r kommet inn der f�r denne bilen stanset utenfor, og Arne Utvik ble arrestert. Han m�tte f�rst dra hjem med politieskorte, og deretter gikk vegen til Hauge hjelpefengsel. Han havnet p� enecelle. D�ra slo igjen bak ham. Mange tanker kom og gikk, om hvordan han skulle legge dette opp og om hva som n� kom til � skje. Det skjedde faktisk ikke nevneverdig. Utvik hadde til stadig god kontakt med datteren av ham som var vaktmester der, og hun fikk smuglet ut beskjeder som han rablet ned p� dopapir. Da Stockhaus forh�rte, fortalte Utvik det han hadde f�tt beskjed p�, at de ”skulle holde orden” i tilfelle britene dukket opp p� fastlandet. De kom ogs� inn p� brenselsnemnda, der Utvik var med. �ge Christensen, som var arrestert noen dager f�r Utvik, var formann i nemnda. Bl.a. hadde de spadd torv som skulle deles ut. Stockhaus hevdet at brenselsnemnda bare var kamuflasje for illegalt arbeid. Utvik m�tte ikke hevde slikt spr�yt. - Da Stockhaus selv satt i politiforh�r etter krigen, nevnte han at enkelte av de arresterte hadde sagt de tilh�rte en polititropp som skulle s�rge for ro og orden i distriktet i tilfelle tyskerne ved en eventuell alliert invasjon m�tte trekke seg tilbake. Andre tilstod at de hadde spesialoppdrag, som � Våre oppmerksomme p� tyske aktiviteter og disposisjoner. Kilde: Haga, Arnfinn (1977) Arquebus kaller London. Haugesund, Haugesunds Avis Forlag. Ulovlig radiolytting Alle radioapparatene var registrert og inndratt av myndighetene. Det ble gitt dispensasjoner til fiskefl�ten, men skipperen m�tte skrive under p� et dokument der han lovet at radioen aldri skulle ta inn sendinger fra England. Brudd p� forbudet kunne ende med arrestasjon og fengselsopphold. I Avaldsnes ble radioene plassert p� loftet, over kirkeskipet #910_7_411. S�r i bygda hadde en nazifamilie i Haugesund sitt sommerhus. Der var det radio. Sammen med en kamerat greidde Askel Widvey � ta seg inn i huset gjennom et vindu. Askel laget seg en n�kkel og dermed kunne de to karene ”lytta p� London” n�r familien ikke brukte sommerhuset. I Visnes hadde tyskerne mange kanonstillinger ut mot havet i vest. Hele gruveomr�det var inngjerdet med piggtr�d og det var lagt ut miner langs gjerdet. I den gruveheisen som n� er plassert i Gruvemuseet var det en illegal radio. Det var en sementplate i heisen, og under den var det st�pt hulrom der radioen var. Tyskerne arbeidde like ved siden av radioen, men fant den aldri. Rasmus Skeie fortalte at han var og h�rte ulovlig radio b�de i et fj�s p� Matland og p� verkstedet i en elektrisk forretning i Kopervik. En varmeovn hadde tydelige skavanker med �delagte spiraler. Men det var en makel�s ovn: ”N�r ein skrudde p� varmebrytaren til ”rett tid”, kom Toralv �ksnevad sin herlege stemme som sa ”Dette er London.” En mann i Visnes hadde radio inne i et fiskegarn. Ogs� i l�a til Peder B�rdsen satt folk om kvelden og lyttet til sendingene fra London. Gustav Lande gjemte en radio blant kornband, og Ferdinand Gjertsen hadde radio i en st�pt hull under stuegulvet. Flere slike historier er blitt fortalt lenge etter krigens slutt. Farefulle hendelser De nye styresmaktene kom stadig med nye regler og bestemmelser. Blant annet fikk man ikke lov � reise hvor som helst uten spesiell tillatelse. Den enkelte fikk bare lov � bevege seg i et begrenset omr�de i sin landsdel. Alle over 15 �r m�tte oppSøke lensmannskontoret og anskaffe Søkalt grenseboerbevis. En ung dame i Kvalav�g hadde en gang glemt beviset og fikk svi for det #76_7_402. 2. p�skedag 1941 kom tyskerne med biler, hester, kanoner og mange soldater til Kvalav�g. De overtok skolen, bedehuset og mange privathus. Det ble satt opp et stort piggtr�dgjerde rundt store deler av bygda. Det ble satt ut mange vakter. I omr�det kunne det Våre 250-300 tyskere. Det ble gravd skyttergraver i Vikene #76_7_401. Jens Aarsand (f.1890) var l�rer i Kvalav�g under krigen. En gang kom han syklende til Kaare W. Stange p� �vre Hauge. L�reren hadde et melkespann p� sykkelstyret. I skoene hadde han papirer med skisse over kanonstillinger og andre milit�re installasjoner i Kvalav�g. Opplysningene skulle sendes til Milorg-ledelsen i London. Erling Johan Viksh�land har historien fra Kaare. Anna S�rb� (f.1919) var nettopp blitt myndig da krigen br�t ut. Hun vokste opp i en stor s�skenflokk p� et gardsbruk like ved riksveien p� Utvik. En gang banket en tysk soldat p� d�ra. Alle ble skremt, men ingen i familien kunne tysk. Soldaten la begge hendene under kinnet, og han fikk komme inn og ligge p� divanen i stua. Ingen i S�rb�-familien hadde blund p� �ynene den natta. Om morgenen fikk han varm kaffe og forsvant. Det soldaten hadde gjort var nok helt ulovlig #85_7_404. Kanskje han hadde desertert? En ungdom fra Storesund har fortalt om en lignende hendelse #920_7_406. Det var visstnok en god del unge tyske soldater som stakk av mot slutten av krigen. De som ble tatt kunne vente d�dsdom. I Kvalav�g ble det oppdaget at en russisk fange hadde f�tt litt mat av noen bygdefolk. Fangen ble drept p� stedet, blir det fortalt #76_7_402. Illegale aviser ble trykket i hemmelighet. De styrket motstandsviljen i folket. Men det ble avsagt strenge dommer n�r noen ble arrestert for produksjon eller distribusjon. Et tidsbilde 1943-44 Postkort til fange ”Schutzhäftling Arne Utvik Nr 71991”,
skrevet av hans kone Aasta Wegner Utvik. Teksten er formet som en jule- og nytt�rshilsen fra s�nnene:
”Fr�lihes Weinachten gutes Neujahr Herzliche Grüsse Aadne, Kristian og Einar”.
Det ligger tre gardsbruk langs riksveien gjennom Utvik. Der bodde slektninger som ventet p� brev eller livstegn fra s�nner, ektefeller, fedre og s�sken. Noen var i tysk fangenskap #85_5_401, mens andre var ”ute” #85_7_406. Et moderne fargefoto viser to av de gardstunene som blir omtalt #910_9_112. Det store hvite gardshuset i jugendstil midt p� bildet er slektsgarden (bnr 1) #85_3_310. Det r�de sveitserhuset til venstre ligger i det gamle ”B�ratunet” (bnr 3) #85_3_303. ”Enkesetet” (bnr 5), et hvitt sveitserhus, ligger utenfor bildet, til venstre, ved Shell-stasjonen #85_5_301. Fra 1943 er det Aasta Cecilie Haavik aleine som styrer bnr 1. Hun har ansvar for en stor barneflokk. Det er ingen mannfolk igjen p� garden, da hennes to br�dre Arne og Augvald Utvik sitter i den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Aasta er gift med sin tremenning Per Haavik fra ”B�ratunet”. For tiden er han krigsseiler i ukjent farvann. Fra br�drene kommer det brev, men ingen livstegn fra ektemannen. Gardsbruket med det r�de sveiserhuset er det Elias Christian H�vik som eier. Han og kona Eli Agnethe har 6 voksne barn. To av s�nnene, Peder (Per) og Alf Christian, er til sj�s. Ingen har h�rt livstegn fra dem. Christian Haavik er bonde, men har ogs� en fortid som t�ff skuteskipper. Han trosset all slags v�r p� sj�en og var viden kjent under hedersnavnet ”Faen i Nordsj�en”. Gamle Christian vet godt at snikende tyske ub�ter med torpedoer er farligere enn sterk storm og h�ye b�lger i Nordsj�en. Christian og Agnethes datter Astrid Skeie er enke. Hun bor i tunet. Enebarnet Sven Egil (f. 1922) reiste til USA som ten�ring. Han kan Våre innkalt til milit�rtjeneste. Deltar han kanskje i krigshandlinger i Europa? Mor Astrid har ikke h�rt livstegn fra s�nnen siden krigsutbruddet. P� det gamle ”Enkesetet” bor Nils Daniel Haavik, bror til Christian, og kona Kristine. De har to d�tre hjemme. S�nnen Knut sitter som fange i Tyskland, sammen med sine tremenninger Arne og Augvald. Fangene kan motta brev og matpakker, og familiene f�r brev fra Knut. Men uvissheten er nok stor om s�nnen vil overleve fangeoppholdet. Slik var krigens virkelighet ogs� for andre p� Nord-Karmøy. De som mottok post var heldige. Brev som skulle sende til Tyskland m�tte skrives p� tysk p� grunn av sensuren. I Avaldsnes var det sogneprest Lars Skadberg som bisto med oversettelser. Men de som hadde sine kj�re til sj�s eller i andre land, visste ingenting. De kunne bare lytte ulovlig p� radio og h�re p� rykter. Den psykiske spenningen m� ha v�rt ekstra stor i slike familier. Alle overlevde! ”Tysklandsfangene” – br�drene Arne og Augvald Utvik, og deres tremenning Knut Haavik - kom hjem i live. De hadde m�ttet gjennomleve mange traumatiske opplevelser, noe som f�rst ble klarlagt lang tid etter krigen (KZ-syndromet) #910_7_419. ”De som var ute” – br�drene Per og Alf Christian Haavik og deres nev� Egil Skeie – kom ogs� hjem i god behold – tilsynelatende. De snakket ikke om krigsopplevelsene. Haavik-br�drene var arvinger til hvert sitt gardsbruk p� Utvik, – bnr 5 og bnr 3. De ble b�nder! De korte turene de hadde til sj�s som sj�offiserer i fredstid m� ha Våre rene lystreiser… Organisert motstand tar form Sp�rsm�let om Hjemmestyrkene i det hele tatt skulle bygges opp, og om de i s� fall skulle g� til angrep som gerilja- og sabotasjestyrker under krigen, eller om de skulle ta sikte p� � bygge ut og gj�re organisasjonen kampklar for sluttfasen, hadde s� stor betydning b�de for krigf�ringen og for landets sivile interesser, at Regjeringen m�tte forbeholde seg avgj�relsen i den utstrekning det var mulig. Men i dette sp�rsm�let var den sterkt bundet av den allierte strategi og av oppfatningen i Norge. F�rst etter overveielser og tvil vedtok Regjeringen � godkjenne Milorg og R�det. Dette ble meddelt i f�lgende telegram til R�det, vedtatt i Forsvarsr�dets m�te i London 20. november 1941: ”Regjeringen anerkjenner milit�rorganisasjonen i Norge og dens styre representert ved R�det. Dette sorterer direkte under HOK i Storbritannia hvor r�dets representant behandler alle saker mellom organisasjonen i Norge og HOK. Sakene skal av HOK forelegges Forsvarsr�det til approbasjon. Forsvarsr�det tiltres ved disse sakers behandling av en representant for milit�rorganisasjonen. Alle som arbeider med milit�re forberedelser for frihetskampen i Norge, oppfordres til lojalt � underordne seg organisasjonen. De skal betrakte seg som st�ende under milit�r kommando. Denne sak har v�rt forelagt H. M. Kongen som er enig med Regjeringen.” Regjeringens anerkjennelse av Milorg og R�det markerer den f�rste store minepel p� Milorgs vei. Milorg var ikke lenger en frittst�ende organisasjon. Den var blitt en del av den norske regjerings samlede milit�rmakt under britisk overkommando. Milorg kunne fra 20. november 1941 sies � Våre blitt ”den fjerde forsvarsgren” ved siden av h�r, marine og flyv�pen. Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug. Ordforklaringer Stalingrad: N� Volgograd, by i Russland. Ber�mt i verdenskrigen, da tyske styrker n�dde byen i september 1942. Men russerne omringet de tyske troppene, som kapitulerte i februar �ret etter. ”Slaget om Stalingrad” ble et viktig vendepunkt under krigen, og fikk stor milit�r og politisk betydning for krigens gang. Desertere: � r�mme fra milit�rtjeneste. Sensur: I denne sammenheng er det kontroll av brev, som kunne inneholde opplysninger som tyskerne fjernet. Krigsseiler: Sj�mann i utenriks fart under andre verdenskrig. KZ-syndromet: KZ st�r for konsentrasjonsleir. Det er en gruppe symptomer som ofte er typiske seinf�lger av fangeleiropphold. R�det: Dannet i mai 1941 som et milit�rt r�d for Milorg. HOK: Kortform for ”H�rens Overkommando”. Ble dannet i Gudbrandsdalen under ledelse av general Otto Ruge i dagene etter 12. april 1940. HOK skulle samordne ledelsen for utenriks- og forsvarsdepartementet, generalstaben, admiralstaben og allierte styrker i krise og krig. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||