| Onsdag 29. Juni 2022 - 09:25 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Tak (Bj�rke)never til tekkjing av tak. Brukt som skyldeining. Se hele oversikten her. |
Himafronten i Torvastad: Milorg (3)N�r vi kommer til 1942 gj�res det nye forSøk p� � organisere en milit�r motstandsbevegelse i Torvastad. Det viser seg � bli vanskelig. I Haugesund har folk blitt arrestert og noen f�tt d�dsdommer. Men torvastadbuen ga ikke opp. Begrepet ”Milorg” fikk etter hvert et h�ndgripelig innhold.
Ellers gikk dagliglivet som f�r #920_7_411. Noen voksne menn gjorde noe hemmelige og farlig. Lite eller ingenting er dokumentert om hvordan ektefeller og barn hadde det. Ante de noe om hva deres br�dre og ektemenn drev med? Eller pappaer og onkler? Kjente de til begrepet ”himafronten”? Tyskere med v�pen var det overalt. Farer lurte overalt. Noen minner fra ei byjente er tatt med i denne artikkelen. Eksemplene gir kanskje en viss gjenkjennelse hos ”folk p� Karten” eller ”kartabuen”, som haugesundere ville sagt det. Noen f�rSøker seg Noen av soldatene fra Haugesundskompaniet danner ei motstandsgruppe straks etter overgivelsen 2. mai 1940 #920_7_410. Gruppen begynner � drive med etterretningsarbeid. Karene blir kjent som ”Haugesundsgruppen”. Men gruppen blir snart avsl�rt og mange arrestert #910_7_412. Kj�pmann Lars Skjold er en av dem som r�mmer vestover. (Han dukker seinere opp igjen i Torvastad som ”Ola” #920_7_415.) Skjebnen til Haugesundsgruppen skremmer folk for en tid fra � forSøke noen lignende illegal virksomhet. Men bare for en tid. John Lotsberg er l�rer p� H�land. Sammen med bonden Tomas Wegner Hausken f�r han i oppdrag � danne en Milorg-gruppe p� 10 mann i Torvastad. Det blir fortalt at gruppen skal Våre del av en politistyrke n�r engelskmennene gj�r invasjon. En slik invasjon er ventet i 1942. (Det viser seg siden at dette var et rykte som var plantet for � kunne binde opp tyske troppestyrker.) Det er trolig Arne Utvik som har gitt l�rer Lotsberg dette oppdraget. Bonden Kaare W. Stange blir ogs� forespurt av Lotsberg om � bli med. Og Kaare sier seg villig. Men lite skjer. I februar 1943 blir Milorg-lederne Aage Christensen og Arne Utvik i Avaldsnes arrestert #910_7_412. Dette gj�r at torvastadbuen for en tid holder seg unna det milit�re undergrunnsarbeidet. I perioden 1943–1944 er den formelle organiseringen av motstandsarbeidet p� Karm�y - og ogs� andre steder - preget av sv�rt mye uklarheter og forvirring. En slags sabotasje Folk som enkeltvis viste motstand mot okkupasjonen levde i konstant frykt for � bli avsl�rt og dermed arrestert. Og spenningen vokste utover mot det fjerde krigs�ret. Kaare tenkte mye p� hvordan han ville reagere om han ble arrestert og bli presset under avh�r. En kveld var han p� vei til fj�set p� heimegarden p� Stange. Han skulle ”lytta p� London”. Da s� han en lastebil som sto parkert ved bruket til Lars Haaland. Kaare tenkte at ved � gj�re noe ulovlig kunne han f� satt nervene p� pr�ve. Han fikk med seg br�drene Erling og Gunnar Reksten. De slo ut ei rute i bilen, �pnet d�ra og tok ut bilutstyr. S� skrudde de av et hjul. De trillet hjulet ut i et plantefelt og gjemte det der. Kaare husket at de tre karene var i et usedvanlig lett og godt hum�r, da de lurte seg bort fra gjerningsstedet etter fullf�rt oppdrag. (Erling Johan Viksh�land husker bilen. Det var en 1 ½ tonn lastebil som hadde oppdrag for tyskerne. Det var h�yre forhjul som ble skrudd av. Bilen ble st�ende p� stedet i flere d�gn.) Noen tok sjanser Til tross for tyskernes avsl�ringer utviklet Milorg seg i nye retninger. Det ble lagt vekt p� bedre sikkerhetstiltak og opplegg for mer effektivt samarbeid med frie norske og allierte styrker. Organisasjonen ble omstilt til mindre enheter med distrikter, avsnitt, omr�der, grupper og lag. I l�pet av 1943 fikk Milorg direktiv om � innstille seg p� de oppgaver som ville melde seg ved tysk kapitulasjon i Norge. Milorg skulle sikre ro og orden, hindre �deleggelser av materielle verdier, og assistere de norske og allierte styrkene som kom inn i landet. Det var b�de unge menn og fedre som ble rekruttert til det farlige undergrunnsarbeidet. Mange var gifte og hadde barn. De tok store sjanser ved � delta i noe som kunne f�re til fengsel og kanskje d�dsstraff ved avsl�ring. Mange i Milorg vurderte sin deltakelse i forhold til hvordan familien kunne bli utsatt for represalier ved eventuell arrestasjon #910_7_412. ”Krigsbarn” Fangeleirene med de russiske krigsfangene knytter det seg sterke minner til for oss alle sammen. � gi fangene mat var viktig, men strengt forbudt. Da gjaldt det � kjenne til reaksjonene hos vokterne. Noen voktere pleidde � snu hodet bort slik at det ble tid til � smugle litt br�d inn bak gjerdet. Som takk ga fangene fra seg vakkert utsk�rne trefugler og t�rkleringer. Det var et under at slik skj�nnhet kunne skapes under s� miserable forhold. Et annet inntrykk vi deler er forholdet til den enkelte soldat. De av oss som var sm�, f�lte marsjeringen og sangen skremmende, mens de eldre syntes dette var spennende opptrinn og kunne beundre hanemarsjen og den flotte sangen, men ingen av oss oppfattet vanligvis den enkelte menige soldat som skremmende. Selv om vi ikke ble ansvarliggjort i samme grad som de eldre som ble dradd inn i familiens strev med � skaffe mat og annet som det etter hvert ble mangel p�, visste vi godt at vi m�tte tie med ting vi snappet opp av de voksnes samtaler. Vi skj�nte lite, og enkelte ganger tidde vi nok stille om helt ubetydelige ting, men det var best � Våre tette som potter, for sikkerhets skyld. Vi spiste opp mat vi ikke likte uten for mye mukking, gikk i omsydde kl�r og gensere strikket av opprekksgarn, og var glade n�r vi fikk arve fravokste kl�r fra slekt og venner. Vi l�rte oss � Våre forsiktige med ting, slik at mest mulig skulle vare til krigen var over. Uhyggen var overalt. I det stummende m�rket, i lyden av syngende og marsjerende soldater, i flyalarmen og sporlysene som sveipte det ellers stummende m�rket, i lyden av bombefly som n�rmet seg, i tankssperringene og hitlertennene, og ikke minst i den tyske propagandaen som gjallet ut fra det rekvirerte Folkets hus ved Landmannstorvet (n�Vårende Steinparken). I mange �r etter krigen syntes mange av oss at lyden av fly var ubehagelig. De voksne fortalte oss om livet i ”f�rkrigstider”, og at alt skulle bli bra igjen s� snart krigen var over. Vi snakket og dr�mte om dette som skulle skje, at vi skulle f� sjokolade og sydfrukter og begynne i Speideren. Kilde. Lehmann, Torunn M. (2007-2008) Barn i krig. Barndomsminner fra Haugalandet 1940 – 1945. Haugalendingen, s. 93. ”Vern og trygg” I begynnelsen av 1942 ble noen enkle regler for illegalt arbeid formulert. De var utarbeidet av kvinnegruppene i Oslo og de er gjengitt i dokumentsamlingen Regjeringen og hjemmefronten under krigen. ”Men det er vel symbolsk og symptomatisk at det f�rste dokument fra kvinneh�nd i nevnte samling b�rer tittelen: ’Vern og trygg’, og det er interessant at de ledende menn godtar kvinnenes erfaringer og anonyme direktiver og annekterer dem som sine egne.” Slik har en av de impliserte kvinner skrevet senere. En drastisk formulering i disse sikkerhetsreglene l�d slik: ”Den st�rste fare kommer ikke fra nazistiske angivere, men fra nasjonale angivere”, det vil si folk som snakker for mye. Kravet m�tte Våre at ”alt viktig norsk arbeid” kunne foreg� innenfor ”en beskyttende mur av taushet”. Det gjaldt � finne balansen – ”vi m� holde munn, og vi m� spre opplysning”. ”Like viktig som det er at p�litelige opplysninger blir spredt, like viktig er det at f�rrest mulig vet ad hvilke veier de kommer.” ”Tal aldri om hvor du f�r en hemmelig avis fra. Les den i enerom (i n�dsfall p� en do)… Gi den videre p� tomannsh�nd, uten tilskuere.” Kilde. Bull, Edvard (1979) Klassekamp og fellesskap1920 -1945 B. 13. I: Norges historie. Red. Knut Mykland. Oslo, Cappelen. Ordforklaringer Hitlertenner: St�pte betongblokker, som var satt tett sammen som sperringer under krigen. Den st�rste samlingen er p� Brusand s�r i Rogaland. De skulle forhindre alliert landgang med tanks. Ogs� i Haugesund sentrum var det satt opp ”hitlertenner”. ”Lytta p� London”: Propagandaen for Norge og Norges sak ble formidlet gjennom Statens informasjonskontor i London. Viktigst for (de ulovlige) lytterne i Norge ble sendingene p� norsk fra BBC. Toralv �ksnevad var en popul�r nyhetsoppleser og ble kalt ”stemmen fra London”. Radiosendingene var viktig for � holde moralen oppe i den norske motstandsbevegelsen. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||