| Onsdag 29. Juni 2022 - 09:25 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Byxelmand Jordleigar, eller den som har rett til � bygsla bort jord. Se hele oversikten her. |
Himafronten i Avaldsnes: Milorg (3)Et nytt begrep oppsto i begynnelsen av krigen – ”Milorg”. I 1942 ble det forSøkt � organisere hemmelige undergrunnsgrupper ogs� p� Nord-Karmøy. Virksomheten ble avsl�rt av tyskerne. Arrestasjoner fulgte. Folk ble skremt.
Uttrykket ”Milorg” er definert i leksikon som ”den milit�re motstandsorganisasjonen i
det okkuperte norsk omr�det 1940 – 45”. Ordet er en forkortelse for ”milit�r
organisasjon”. Men f�r dette er blitt klarert blir Ragnvald Westb�e arrestert. Vi er kommet til desember 1942. Det er n� stor fare for at resten av gruppen p� Karm�y ogs� kan bli avsl�rt. Det videre arbeidet blir derfor stilt i bero en tid. Haugesundsgruppen At hemmelig motstandskamp var farlig gikk vel f�rst opp for karm�ybuen da den Søkalte Haugesundsgruppen ble avsl�rt og fikk strenge dommer s� tidlig som i februar 1941. Gunnar Fredrik Hellesen (f. 1913) fortalte etter krigen om hvordan den f�rste organiseringen av Milorg begynte p� Våre kanter. Noen karer fra byen og Karm�y kom raskt i gang med organisert hemmelig arbeid etter at Haugesundskompaniets hadde overgitt seg 2. mai 1940 #910_7_410. Karene i Haugesund dannet en gruppe som s�rlig drev med etterretningsarbeid. Det ble sendt meldinger til London over radio fra ulike steder i byen. Mange fikk ogs� hjelp til � flykte med fiskeb�ter over Nordsj�en til Shetland. Vi kjenner disse karene under navnet ”Haugesundsgruppen”. Men nordmenn hadde lite erfaring med krig og milit�rvesen p� egen jord. Noe gikk galt. Gunnar Hellesen sier det slik: ”For v�r gruppes vedkommende var sikkerhetsaspektet ikke tatt s�rlig hensyn til.” Allerede i august 1940 ble gruppen avsl�rt og 18 menn ble fengslet. Tre stykker hadde tatt sjansen p� � r�mme, blant dem kj�pmann Lars Skjold. Det ble en omfattende rettssak i Bergen. 10 av gruppen fikk d�dsdom, men ble siden ben�det. Neste stoppested ble tukthus i Tyskland helt til 1945. Skjebnen til Haugesundsgruppen skremte nok folk for en tid fra � forSøke noen lignende illegal virksomhet. Men motstanden mot okkupantene og nazistene bare vokste i folket. Kilde. Hellesen, Gunnar (1986) Ben�det. Oslo, Tiden. Fare for nye avsl�ringer Mellom jul og nytt�r beSøkte fru Westb�e sin mann i fengslet i Stavanger. Hun fikk da kjennskap til de navn som sikkerhetspolitiet visste om og som ogs� gjaldt ”Karm�ygruppen”. Dermed var navnene til b�de Christensen og Utvik kjent for tyskerne. Disse to dr�ftet da seg i mellom om de skulle r�mme. Men de slo slike planer fra seg. Grunnen var at de var redde for at tyskerne ville gjennomf�re familierepresalier. Fru Westb�e kunne ogs� referere hovedpunktene i sin manns forklaring. Det tydet p� at saken ikke ville f� s� stort omfang. Det ble antatt at om noen ble arrestert ville de bare f� kortere fengselsopphold. Dessuten hadde gruppene en plan klar hvis virksomheten ble avsl�rt. Hver mann skulle gi mest mulig likelydende forklaringer under avh�r. Det skulle bli fortalt til tyskerne at gruppene p� Haugalandet hadde som oppgave � fungere som et slags krigspoliti om de allierte gjorde invasjon. Det vil si at gruppene skulle p�ta seg sivile ordensoppgaver. Arne Wyller Christensen har fortalt at hans far og Arne Utvik hadde gjort gjensidig avtale om � kun oppgi hverandre som kontakter, om en av dem ble arrestert. Men noe gikk fryktelig galt. Arrestasjoner Faksimile fra bildeheftet Da freden kom. Haugesund 7. mai-22. august 1945. Nils
Sunds Boktrykkeri A/S. 3. opplag. Haugesund, 1985.
Etter disse arrestasjonene var folk p� Haugaland blitt skremt nok en gang. Og det tok tid f�r noen forSøkte p� ny � organisere hemmelig milit�ret motstandsarbeid. Søknad om � slippe fri Det var vanlig at det ble Søkt om at arresterte m�tte f�r slippe fengselsstraff eller helst � bli ben�det. Brev fra jordstyrene i Torvastad og Avaldsnes. Kopien er noe utydelig, fordi
ordf�reren har skrevet sin anbefaling p� baksiden med blekk. Brevet er tatt vare p� av �dne �ystein
Utvik.
I brevet st�r det at dette var n�dvendige varer for driften av jordbruket. En pussig setning er ”… han set enno i Hauge hjelpefengsel i Haugesund. Kvifor veit ein ikkje.” Underskriverne visste nok �rsaken til arrestasjonene … Brevet ble sendt via ordf�reren i Avaldsnes, som hadde en lengre anbefaling p� baksiden av brevarket. Initiativet f�rte ikke fram. Sivilorg Av de mange nye ord som dukket opp under krigen var ”Sivilorg” lite kjent blant karm�ybuen, I leksikon kan vi lese: ”Sammenfattende betegnelse for en rekke sivile motstandsorganisasjoner under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-1945. Jfr. betegnelsen Milorg for den milit�re motstandsorganisasjonen”. Jakob Blikra (f. 1904) var bestyrer p� Karmlund M�lle #90_7_401. Etter krigen fikk han en invitasjon, som en av flere ”tillitsmenn og medarbeidere” i Sivilorg i Haugesund distrikt. S�nnen Ingolf Blikra husker ikke at faren fortalte annet om sin virksomhet i Sivilorg enn at han forsynte motstandsfolk med havregryn, som for eksempel Sverre K. Andersen bak den legendariske radiosenderen ”Arquebus”. Mannen med kodenavnet ”Sven” opererte b�de fra Sveio, Bjoa og Vikebygd under krigen. Dessuten nevnte faren en gang at skolestyrer Hansen Fjon i Haugesund hadde v�rt en av hans kontakter. Martha Blikra var gift med Jakob. De bodde p� Matland, n�r m�lla. En gang hadde de beSøk av 16-�r gamle Hanna Elise �sthus #920_7_411. Hanna var s�sterdatter til Martha. Den voksne Hanna Haaland (f.1925) husker godt dette beSøket. Og det skjedde noe spesielt den kvelden, som gjorde sterkt inntrykk p� ungjenta. Hennes tante Martha fortalte at det seinere skulle komme noen menn p� beSøk og hun m�tte love � ikke si til noen om hvem som hadde v�rt der. Hanna husket at l�rer Einar Kjetland var en av gjestene og kanskje ogs� torvastadpresten. Hanna serverte under middagen. Det var laks som var kommet fra Matias Svendsen p� Fe�y #133_7_411. Hun husket spesielt at laksen ble servert stekt, noe hun ikke hadde opplevd tidligere. Av samtalen husket Hanna at det ble snakket noe om havregryn… Nye ord for hemmelig motstand Hjemmestyrkene – kort kalt HS – ble mot slutten av krigen den norske Regjerings offisielle betegnelse p� de hjemmeVårende nordmenn som siden sommeren 1940 frivillig var g�tt sammen om � bygge opp en hemmelig, milit�r motstandsorganisasjon – Milorg -, som fra 20. november 1941 ved vedtak av Forsvarsr�det ble en del av den norske Regjerings milit�rmakt. ”Den fjerde forsvarsgren” er et uttrykk man har brukt om denne og ikke uten grunn, da Hjemmestyrkene i sin tilblivelse, sin oppbygning og sine kampm�ter skilte seg vesentlig ut fra de regul�re norske utestyrker i H�ren, Marinen og Flyv�penet. Hjemmestyrkene er dog i denne fremstilling brukt som et videre begrep enn Milorg, idet jeg med Hjemmestyrkene forst�r alle de lojale, patriotiske norske menn og kvinner i Norge, som i forst�else med Regjeringen og den allierte krigsledelse i tanke og handling Søkte � �ve milit�r motstand gjennom personlig deltagelse i Milorg, Kompani Linge, XU, Bedriftsorganisasjonen, Jernbaneorganisasjonen og andre st�rre organisasjoner og mindre grupper, og som helt underordnet seg Hjemmestyrkenes Sentralledelse (SL), eller samarbeidet helt lojalt med denne, og som alle arbeidet for den felles sak: motstanden mot den tyske okkupant og Nasjonal Samling med Norges frigj�ring som endelig m�l. Hjemmestyrkene er etter dette – om man vil si – den milit�re sektor av den norske Hjemmefronten. Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug. Ordforklaringer ”En Moberg”: Audun Emil Fatland i DIS Haugaland har funnet fram til den ukjente "en Moberg". Det skal Våre assuranseinspekt�r Trond Moberg, f. 1887. Han ble arrestert 7. februar 1943 da han var i kirken. Det var samme dag som Arne Utvik ble arrestert, og begge ble sendt til Grini og Sachsenhausen. Represalier: Gjengjeldelse eller hevn. Tyskerne brukte straffetiltak overfor familiemedlemmer til motstandsfolk som skremsel. Et kjent eksempel p� familierepresalier er de grusomme hendelsene i T�lav�g i 1942. Gestapo: Forkortelse for Geheime Staatspolizei - Det hemmelige statspoliti. Gestapo gjennomf�rte sine oppgaver med en brutalitet, b�de i okkuperte omr�der og i selve Tyskland, som for all tid har gitt navnet en uhyggelig klang. Kompani Linge: Martin Jensen Linge (1894-1941) var skuespiller og offiser. I Storbritannia organiserte han i 1941 spesialavdelingen Norwegian Independent Company No. 1, kalt ”Kompani Linge”. Viktige oppgaver var sabotasjeoperasjoner i Norge og v�peninstruksjon av Hjemmestyrkene. XU: Kortform for den st�rste norske etterretningstjeneste, som ble bygd ut over hele Norge under andre verdenskrig. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||