Mandag 27. Juni 2022 - 14:25

Søk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)

Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.

Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".

Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).

FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Gardsnummer

Nummer p� ein matrikkelgard i ei bygd.

Se hele oversikten her.

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Torvastad: Sivil motstand (2)

Himafronten i Torvastad: Sivil motstand (2)

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.

Referanse: 920_7_411
Skrevet av Aadne Utvik - 20.03.2013

Etter de f�rste forvirrede aprildagene i 1940 begynte hverdagen med tyske kontrolltiltak. Da gjaldt det � bevare og styrke de nasjonale holdningene. Motkreftene i bygdekulturen viste seg � Våre sterke i Torvastad.

I artikkelen om Avaldsnes beskrives ulike former for protest mot tyskernes undertrykking av demokratiske friheter #910_7_411. Det var viktig at l�rere og prester sto imot nazifiseringen. Folk lurte seg til � lytte p� radio. Nazifisering av det kommunale sj�lstyret er dokumentert i Torvastad.

NS og vestlandsk motkultur

Faksimile fra bildheftet ”Da krigen kom”.

Den norske j�den Moritz Rabinowitz i Haugesund var blitt arrestert #920_7_410. Det skremte folk, men det skulle bli verre #910_7_412. Det ble et tydeligere skille til de som ”var p� feil side”.
Sv�rt f� torvastadbuer var medlem av partiet NS – Nasjonal Samling. En oversikt fra UiB viser at pr. 27.02.1941 var det kun registrert 3 medlemmer. Ved �rsskiftet samme �r var det 6 medlemmer og ved �rsskiftet 1943 var medlemstallet 7. Pr. 27. juli 1944 var tallet sunket til 3 medlemmer, det samme som i 1941. En kan undre seg over grunnene til at s� f� personer i Torvastad var NS-medlemmer.
Historikere har pekt p� at kommunene p� Vestlandet hadde mye mindre tilslutning til partiet Nasjonal Samling enn kommunene p� �stlandet. Dette samsvarer med situasjonen i Torvastad. Her var det

sterk oppslutning om de Søkalte motkulturene, dvs. lekmannskristendom, avholdssak og m�lsak,
bygdesamfunnet var sosialt og �konomisk egalit�rt, dvs. preget av ensartethet og utjevning,
og de �konomiske krisene i mellomkrigstida rammet ikke s� hardt i Torvastad som i andre kommuner i landet.

Nasjonale holdninger
Noen viktige hendelser p� landsplan er summert opp under Avaldsnes #910_7_411. Dette gjelder ulike former for sivil motstad i perioden fra h�sten 1940 til Våren 1942.
   Begrepet ”hjemmefronten” (lokalt himafronten) ble noe som etter hvert fikk et meningsfullt innhold for folk. Holdningene hos prester og l�rere var med p� � styrke den sivile motstandskraften hos nordmenn.
   Noen unge flyktet til England eller Sverige for � melde seg til kamp for frigj�ring av landet. Det ble ogs� gjort forSøk p� � organisere hemmelige milit�re motstandsgrupper #920_7_412. Men da Norge ikke hadde v�rt i krig p� lange tider, viste det seg at organisert, underjordisk milit�rt motstandsarbeid var vanskelig � f� til p� en betryggende m�te. Selv om noen forSøk i dag kan virke amat�rmessige, forteller det om vilje til � st� i mot okkupasjonsmaktens press om innordning.

”Norsk reisning”
Kaare W. Stange (1915-2004) har skrevet ned en del minner fra motstandskampen under verdenskrigen. Han ble en sentral person i oppbyggingen av den milit�re del av hjemmefronten p� Nord-Karmøy. Ingen kunne mistenke ”Kaare hans Knut p� Stongo” for � ha noe med milit�ret � gj�re. Kaare fortalte sin svigers�nn Arne Osmundsen, at han hadde v�rt pasifist inntil han h�rte Vidkun Quislings radiotale 9. april 1940. Kaare hadde ingen milit�r bakgrunn og hans Vårem�te var vel mer som en teoretisk anlagt person.
   Riktignok viste det seg at Kaare hadde deltatt i krigsoperasjoner i Valdres i aprildagene 1940. Han oppSøkte de norske troppene i Valdres og fikk ogs� en viss erfaring fra tysk fangenskap i den sammenheng. Ingen i lokalsamfunnet p� Karm�y skulle likevel kunne ha grunn til � mistenke at sivilisten og pasifisten kunne bli sjef for en milit�r undergrunnsbevegelse fra 1944 #920_7_414. Ved krigens slutt hadde Kaare W. Stange (midlertidig) majors grad.
   Det som heller ingen visste, var at Kaare hadde gjennomg�tt en viss mental forberedelse til motstandsarbeid helt fra begynnelsen av krigen. Da han var student p� Sm�bruksl�rerskolen p� Sem i Asker i 1940, leste han noen b�ker som gjorde inntrykk. Den ene var en bok om Trotskijs fangenskap i Sibir, og den andre var gutteboka Skatten p�sj�r�ver�ya.
   Kaare ble s�rlig opptatt av stoffet om oppbygging av celler i undergrunnsarbeid. Han hadde dristige planer om � danne en landsomfattende organisasjon med en ”morcelle” p� skolen. Form�let var � drive propaganda og gi folk mot til � yte motstand mot okkupasjonsmakten. Opplegget var at 3–4 mann dannet nye celler. Han kalte organisasjonen for ”Norsk Reisning”.
   Studenten sendte brev til folk med budskapet V�r tid skal komme. Norsk Reisningarbeider. Brevene ble postlagt i Oslo. Et brev ble sendt til l�rer Mandius Reksten p� Hauge skule. Da Kaare kom heim til jul spurte han l�rer Reksten om han visste noe om ”Norsk Reisning”. Svaret var positivt, og l�reren sa at det var det kjekkeste brevet han noen gang hadde f�tt.
   Men dette initiativet kunne ikke fortsette, da Kaare ikke hadde noe apparat bak seg i Torvastad. Kimen var nok likevel lagt hos ham mentalt til st�rre og farligere oppgaver.

L�rere sto imot

P� vei fra Torvastad til Haugesund m�tte folk vise fram ”grenseboerbevis” ved tysk vaktpost i Salhus, p� ferga og ofte ogs� p� Fastlandssida. Utl�nt av Hanna Haaland, f. �sthus.

L�rerne var en yrkesgruppe som tidlig markerte seg med nasjonale holdninger. Noen torvastadbuer husker at l�rerne Jon Lotsberg p� H�land skule og Mandius Reksten p� Hauge skule var borte en tid etter at krigen begynte. De var visstnok p� vei til Voss for � delta i milit�r motstand. Begge kom tilbake etter 9-10 dager i april 1940.
   Det ble tidlig gjort forSøk p� � presse og smugle nazistisk propaganda og ideologi inn i skolen. Sommeren 1941 forlangte myndighetene at alle l�rere skulle melde seg inn i det nazistiske L�rersambandet. Som motvekt dannet da en del kjente skolefolk Skolefronten, som ble en viktig del av hjemmefrontens virksomhet.
   L�rerne p� Nord-Karmøy sto imot nazipresset. Som skremsel ble over 1000 l�rere arrestert 20. mars 1942 og sendt til Kirkenes. Nazistenes forSøk p� � tvangsorganisere en hel yrkesgruppe ble dermed mislykket.
   De andre l�rerne ble en tid avsatt. Det ble da organisert en slags illegal l�nningskasse. Folk forpliktet seg til � betale inn et visst bel�p hver m�ned. P� den m�ten fikk l�rerne l�nn nok til seg og sin familie den tida skolene var stengt. Etter krigen ble pengene betalt tilbake av kommunen.

Radioene ble inndratt
Det skulle ikke Våre lett for folk � reise for � beSøke hverandre eller handle. Voksne m�tte ha et ”pass” eller grenseboerbevis. Fire menn satt p� lensmannskontoret h�sten 1940 og skrev ut 4000 slike bevis til beboere i Sk�re og Torvastad.
   Den viktigste nyhetskilde var aviser og radio. Men i august 1941 m�tte radioapparatene leveres inn. Ca. 1500 apparater ble samlet inn i Torvastad lensmannsdistrikt, som omfattet Sk�re, Torvastad og Utsira.
   De som bodde p� B�, Salhus, Nordb� og �vreb� m�tte levere apparatene til Sigvald Hauge. Malene Storesund mottok radioene fra eiere p� Gunnarshaug og Storesund. P� forsyningsnemnda sitt kontor hos Christian Hauge ble apparatene fra beboere p� Viksh�land, Hauge og Stange levert inn. Fe�ybuen leverte apparatene til handelsmann Christensen, mens kj�pmann Steinst� mottok fra resten av bygda.
   Folk m�tte hverandre p� m�ter. Foreningslivet blomstret mer enn f�r krigen, selv om avisene sjelden hadde annonser om foreningsm�ter i Våre to kommuner. Folk visste hvor og n�r m�tene skulle Våre. Var det fest, m�tte ”kopp og mat tas med”.
   Forfatteren Alfred Hauge var l�rer i bygda da krigen kom. Han bodde p� H�land skole hvor han gjorde ferdig sin debutroman, ”�ret har ingen v�r”. I ettertid mintes han den spesielle markeringa som Torvastad kr. ungdomslag hadde p� ungdomshuset 17. mai 1940.
Kilde. Areklett, Ingmar (1995) Haugesundsavisene: Torvastad og Utsira i krig og fred. Kyrkjebladet for Torvastad og Utsira.

Illegal lytting p� London
Radioene ble l�st inn p� bestemte rom og d�rer ble forseglet. Uten radio kunne folk ikke f� p�litelig informasjon om hva som skjedde i verden. Det ble viktig � f� tak i norske nyheter fra London og p� ulike m�ter ble det lyttet ulovlig.
   Kaare W. Stange hadde en stj�let radio i leiligheten sin p� �vre Hauge, men han plasserte den seinere i l�a p� farens gardsbruk p� Stange.Ole M�land p� Vikingstad og presten Skaadel kom i hemmelighet og h�rte nyheter hos Kaare. For � dekke over mistanke om at han hadde illegal radio, spurte Kaare folk han m�tte om de hadde h�rt ”n�ke nytt”. Det betydde nyheter fra London. Men det han vanligvis fikk h�re var rykter og ikke de nyhetsmeldingene han selv hadde lyttet til.
   Mange av de inndratte radioapparatene i Torvastad var plassert p� loftet i det gamle gardshuset p� bruket til Christian Hauge. Der holdt ogs� Forsyningsnemnda til.
   Kaare visste at d�ra inn til loftet var forsegla. Han lurte likevel p� om det var mulig � komme inn. Han snakket om dette med Johannes Hauge, s�nnen til eieren av huset. Johannes sa at det ikke var mulig � komme inn gjennom d�ra, men det kunne kanskje g� an � komme gjennom taket. Da m�tte en ta vekk panner og skj�re hull i taket. P� den m�ten kunne en komme inn i lageret uten at politiet, som kontrollerte seglet p� d�ra, ville merke noe.
   Alt samme natt gikk en gjeng i gang. Johannes og Jakob Hauge gikk opp p� taket og tok vekk panner og sagde hull i taket. Kaare tok imot en radio og syklet heim mens Jakob og Johannes spikret til ei luke og fikk pannene p� plass. Det var stille og rolig v�r den natta.
   I nabolaget var det imidlertid ei kone som hadde h�rt hammerslaga da luka ble spikret til. Kona kunne dagen etter fortelle at hun hadde h�rt maskingev�rskyting om natta.
   Men da Kaare skulle lytte, var det ikke liv i radioen. S� var det � sykle til lageret igjen med radioen pakket inn p� bagasjebrettet. P� veien m�tte han Johannes og Jakob. S� var det p�’an igjen: Av med pannene og bort med luka, ut med ny radio og inn med den f�rste. Den nye radioen var i orden. Seinere tok Johannes Hauge ut flere radioer.
   Mange �r etterp� reparerte Leif Hole (gift med Bj�rg, datterdatter til Christian Hauge) taket p� det gamle gardshuset. Da la han merke til luka og s� at hullet var laget av borehull, alts� ikke bare med sag.

Prestenes protest
Prestene var ogs� en yrkesgruppe som sto imot presset fra de nazistiske myndighetene. I Torvastad kyrkje var det gudstjeneste f�rste p�skedag 1942. Denne dagen leste sogneprest Jakob Skaadel (f. 1899) opp et hyrdebrev fra landets biskoper. Det var et bekjennelsesskrift med tittelen Kirkens grunn. Av innholdet gikk det fram at prestene nedla sine embeter. Noe av begrunnelsen var at ”hvor statens makt skiller lag med retten, der blir staten ikke Guds redskap, men en demonisk makt.”
   Over 90 % av prestene i Norge nedla sine embeter, og prestene kunne dermed ikke heve statsl�nn. I Torvastad fortsatte Jakob Skaadel mer eller mindre sin gjerning, men familien ble underholdt ved hjelp av frivillig tilskudd fra menigheten. Mot slutten av krigen ble presten arrestert og sendt til Grini. Folk har v�rt usikker p� �rsaken til at han ble arrestert. Noen har gjettet p� at det var p� grunn av ulovlig lytting p� radio #920_7_413. Og de har hatt rett, for i Griniboka st�r det at presten Skaadel ble arrestert 6. september 1944 og at �rsaken var ”Radio”.

Nazifiseringen og den kommunale ”nyordningen”
Det nazistiske Innenriksdepartementet (ID) bestemte at ”alle ordf�rere som ikke tilh�rer NS skal skiftes ut med partimedlemmer.” De folkevalgte kommunestyrene skulle erstattes av et organ som ble kalt herredsting. Medlemmene i tinget ble kalt formenn og skulle Våre oppnevnt av fylkesmannen.
   Fylkesmann John Norem kom snart i konflikt med nazimyndighetene og ble avsatt. En historiker har studert nazifiseringsprosessen i Torvastad. Fra hans artikkel tas det med noen sitater.
   Like rundt nytt�r 1940/41 fant ordf�rer Knut Stange og varaordf�rer Christian Hauge i Torvastad seg pr. telegram fra ID via fylkesmannens kontor, oppnevnt uspurt som ordf�rer og varaordf�rer i Torvastad for 2 nye �r iht. kommuneforordningens paragraf 4, som de da selv ikke hadde lest. Dette bare illustrerer med hvilket hastverk kommuneforordningen ble innf�rt i hele landet. Dette var sentral styring ovenfra og ned – i pakt med nazistisk tenkning.
   Knut Stange var bonde, Venstre-mann og som sagt mange�rig ordf�rer i Torvastad, f�rste gang valgt til vervet i 1929. Bare hans partitilknytning er nok til � forklare hans motstand mot NS. NS sto for en politikk som ikke harmonerte med hans overbevisninger.
   N� var det ikke bare Torvastad som ble styrt av en ordf�rer som ikke sympatiserte med NS. Dette gjaldt for de fleste kommunene i Rogaland. Slik Norem hadde �nsket det. Da fylkesmann Norem ble avsatt i juni 1941 og erstattet av kst. fylkesmann Alf S. Krogh, oppstod det en ny situasjon.
   Kretsf�reren i Haugaland krets av Nasjonal Samling var raskt ute allerede den 5. desember 1941 og foreslo for Torvastad bonde John Bendik K. Hausken. Han hadde erkl�rt seg villig, og han hadde v�rt medlem av NS siden 4. oktober 1940.
   Formennene hadde en rent r�dgivende funksjon iht. den kommunale ”nyordningen”, men allikevel var de viktig nok for ordf�reren. De skulle Våre r�dgivere, utvalget av kandidater m�tte derfor Våre relativt bevisst.
   Hva gjorde man s� i en kommune som i sitt lederskap var sterkt dominert av motstandere av den kommunale ”nyordningen”? Jo, Knut Stange innkalte det gamle kommunestyret og lot det ta avgj�relsen om hvem av dem som skulle sitte i det nye herredstinget. Resultatet ble:

Formenn
1 Bonde Alfred Hagland
2 Fisker Jakob R. Hausken
3 Fisker og handelsmann Knut A. Skj�lingstad
4 Fisker og handelsmann Sigurd Christiansen
5 Arbeider Vilhelm Mannsverk
6 Bonde Gunnar Hetland

Varaformenn
1 Harald S�b�
2 Bernt Lande
3 Ole J. B�
4 Ragnvald Storesund
5 Hans Midttun
6 Peder �sthus

Dette forslaget ble s� sendt til fylkesmannen for den formelle oppnevningen, samtidig i brevet fra Torvastad kommune ble f�lgende presisert: ”Baade ordf�rar, varaordf�rar og formenn nektar aa gjera teneste, dersom denne lista vert brigda det minste”. Vi ser her et eksempel p� hvordan den kommunale ”nyordningen” kun skapte en del formelle endringer i det kommunale styret, for de fleste av disse satt ogs� i kommunestyret f�r krigen.
Som vi har sett ble alts� ”den nye tid” i Torvastads styre sterkt representert av personer fra ”den gamle tid”, bortsett fra NS-ordf�reren. Dette m� helt klart ha v�rt en effektiv brems p� NS sitt grep om det kommunale styret, tilbake sto da sterkere eller svakere kosmetiske endringer av den kommunale ledelsen. Og Hauskens ordf�rerperiode var ikke et strekt brudd med de forutg�ende okkupasjons�rene, som vi skal se i det f�lgende avsnitt.
Informanter har fortalt at n�r det n� en gang var s� galt, at de i Torvastad skulle ha NS-ordf�rer, s� var John Bendik Hausken den beste de kunne f�. Han var bygdas mann – partiboka til tross. Dette understrekes av hvor raskt han ble integrert og akseptert i bygda igjen etter sonet landssvikdom.
Kilde. Espeland, Sigve (1992) Torvastad kommune under solkorset. Et lokalt perspektiv p� den kommunale ”nyordningen” 1940-45. �tt og Heim.

Litt om dagliglivet gjennom i avisene

Ulike rasjoneringskort. Tatt vare p� av Hanna Haaland.

Det st�r ikke mye fra Torvastad i avisene i krigs�rene. Det meste er annonser og referater fra herredsstyrem�ter (fra 1942 Herredsting).
   Det var f� nazister i bygdene, noe som kom tydelig fram da ordf�reren i Torvastad i april 1942 vedtok � bestille 2 eksemplarer av NS sitt m�nedsskrift. Da protesterte medlemmene:
   ”Underteikna er imot at kommuna tingar NS-m�nadsskrift d� me meiner at det er kvar sin private sak � skaffa seg politisk upplysning: Vilh. Mannsverk, Gunnar Hetland, Knut A. Skj�lingstad, Alfred Hagland og Sigurd Kristensen.” Denne protesten med navn kom med i avisens referat!
   Våren 1940 var en redd for matmangel i Torvastad. Bygda hadde ikke br�dmat for mer enn ei uke, meldte avisa 19. april. En m�ned senere vedtok Herredstyret krisetiltak og garanterte for kj�p av 300 sekker mel, som kunne lagres p� Ungdomshuset og skolene. Folk ble oppfordret til � sette poteter.
   Ei brenselsnemd skulle skaffe ved. Pengene klarte kommunen � skaffe hurtig. Herredskassereren meldte at han gikk p� gardene og hadde hentet skatten ”der han visste ein hadde pengar, og resultatet hadde vore sers godt.”
   I Torvastad ble det ”overskudd” av mat. I krigs�rene kom mange til bygda for � kj�pe fisk, kj�tt, poteter, egg og melk. Lille julaften 1941 ble det gitt beskjed om at b�nder ikke hadde lov � selge melk direkte til forbruker etter 1. januar 1942.
   3. desember 1943 hadde avisa overskrift om at ”Rasjoneringspolitiet” var p� ”fiskejakt” i Torvastad. N�r fiskerne kom inn til Hauskjev�gen og Viken, troppet det opp kj�pere, ikke minst fra Haugesund. Avisa meldte at da ”konstabelen viste seg, falt det noks� forskjellige ytringer om hvordan de oppfattet beSøket. Og det var ikke bare vennligsinnede ytringer, fortelles der.”
   Noen dager senere kom det en annonse: ”Fiskerne i Torvastad gj�res herved oppmerksom p� at det i Torvastad er forbudt � selge ferskfisk, i sm�tt, til folk som ikke er bosatt i kommunen, og at overtredelse herav kan medf�re at vedkommende blir nektet mineralolje til fiske.”
   Alle varer m�tte folk kj�pe med kort eller anvisning. Trist var det derfor for torvastadbonden som annonserte at anvisninger p� 35 kg sildemel og 45 kg kli var mistet. Ogs� sokker, votter, sj�st�vler, bensin og olje som fiskerne trengte, og melasse til kyr og griser ble solgt mot anvisning. Eget vedutvalg formidlet brensel, som ogs� inkluderte torv.
Kilde. Areklett, Ingmar (1995) Haugesundsavisene: Torvastad og Utsira i krig og fred. Kyrkjebladet for Torvastad og Utsira.

Okkupasjonsstyret blir til
N�r et landomr�de er erobret, m� det komme i stand et ”samarbeid” mellom seiersherrene og de overvunne. I britisk teori skiller man mellom to typer av kolonistyre:
Indirekte styre best�r i at de tradisjonelle autoriteter – innf�dte h�vdinger, domstoler osv. – fortsetter � virke. Erobrerne gir dem forholdsvis fritt spillerom, mot at de s�rger for ro og orden. Dette er den mest �konomiske ordning for okkupasjonsmakten, og som regel den som gj�r livet mest utholdelig for de overvunne.
Direkte styre blir n�dvendig hvis det ikke finnes tradisjonelle autoriteter som kan eller vil samarbeide. Da m� erobrerne g� inn p� toppen av selve administrasjonen. De m� gjerne ogs� sette inn noks� mye v�penmakt for � tvinge fram det samarbeid de trenger lenger nede i samfunnsapparatet. De m� ha veivisere og b�rere, anleggsarbeidere, b�nder som leverer mat, og mange andre slags hjelpere.
   I Danmark fikk tyskerne i stand et indirekte styre helt fra 9. april. Riksdag, regjering og konge fortsatte � fungere fram til august 1943. Den samme modellen hadde de �penbart tenkt seg � bruke i Norge. Men her klikket det, fordi regjeringen avviste deres ultimatum, og statsmaktene kom seg unna. Derfor m�tte de bruke de neste m�nedene til � lete etter andre samarbeidspartnere.
   I norsk nasjonal tradisjon er det fastsl�tt som en lykke at vi unngikk ”danske tilstander”. En historiker kan verken bekrefte eller benekte en slik dom. Hvordan kan man veie i den ene vektsk�len de kanskje 5000 norske, allierte og tyske liv og de brente g�rder og byer, og i den andre den nasjonale stolthet og den inspirasjon til fortsatt kamp mot nazismen som krigshandlingene kanskje gav b�de ute og hjemme? Sikkert er det at dommen ikke var enstemmig i 1940.

Da de politiske toppene forsvant 9. april, var likevel mange ”innf�dte h�vdinger” igjen i Oslo: h�ye embetsmenn, kommunens, n�ringslivets og organisasjonenes ledere. Sendemann Bräuer �nsket � satse p� slike folk, og gjennom dem kanskje komme til forst�else ogs� med konge og regjering. Quisling var en komplikasjon, fordi han hadde st�tte fra tyske meningsfeller og fra marineledelsen. Men etter at han i radio om kvelden 9. april hadde proklamert seg selv som statsminister, viste det seg snart at han kalte fram hardere motstand, istedenfor � f� i stand samarbeid.
Kilde. Bull, Edvard (1979) Klassekamp og fellesskap. 1920-1945. Bind 13. I Norges historie. Red. Knut Mykland.Oslo, Cappelen.

Ordforklaringer
Trotskij: Lev Trotskij (1879-1940) var russisk revolusjon�r politiker og marxistisk teoretiker. I 1927 ble han utst�tt fra kommunistpartiet. I 1930-�rene var han i flere land, ogs� i eksil i Norge, men ble utvist etter kort tid. Trotskij var en mann med store kunnskaper, en ypperlig skribent og en besn�rende taler.
Nazifisere: � gj�re noe ”nasjonalsosialistisk” (av tysk ”nazisme”). Det betydde bl.a. � arbeide for kulturell ensretting p� alle omr�der og med stor mistillit til demokratiske styreformer.