Onsdag 29. Juni 2022 - 09:27 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Bruksnummer Nummer p� eit bruk innan ein matrikkelgard. Se hele oversikten her. |
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >>
Himafronten i Avaldsnes: Sivil motstand (2)
Himafronten i Avaldsnes: Sivil motstand (2)Gjennom 1941 gjennomf�rte den tyske okkupasjonsmakten en rekke kontrolltiltak. Folk ble provosert og protesterte med � vise ulike former ulydighet. Nasjonale holdninger ble aktivisert p� mange ulike m�ter. Begrepet ”hjemmefront” fikk et meningsfullt innhold.
Ulike grupper av organiserte arbeidstakere og medlemmer i frivillige lag protesterte mot den omfattende
nazifiseringen. I artikkelen om Himafronten i Torvastad blir ”nyordningen” av det
lokale styret dr�ftet mer utfyllende #920_7_411. En tilsvarende utvikling foregikk
trolig ogs� i Avaldsnes, men faghistorisk forskning mangler forel�pig.
Kilde. Aschehoug og Gyldendahls Store norske leksikon (1980). Oslo, Kunnskapsforlaget.
Illustrasjonen viser brev datert 7/3-46 fra Aage Christensen og Arne Utvik. To l�rerfamilier kom i �konomiske vansker: ”…Disse 2 vilde Våre taknemlige for at faa en maanedlig underst�ttelse paa Kr. 250,- hver, men betinget sig at faa betale bel�pene tilbake hvis og naar forholdene tillot det. Vi henvendte os da til et begrenset antal av bygdens sikre mend, bl. a. til Dem, og hadde den gl�de at alle uten sp�rsmaal om sikkerhet eller tilbakebetaling tegnet sig for et maanedlig bel�p – i de alt overveiende tilf�lder a Kr. 25,- paa ubestemt tid. Da hjemmefrontens landsomfattende l�rerhjelp traadte i funktion blev vor lokale hjelp overfl�dig, saaledes at der blev indkr�vet tilskud bare 2 ganger – til sammen Kr. 1000,-. Uten yderligere komentarer kan vi alle s�tte os ind i hvordan det maatte f�les for dem i denne usikre og nerveslitende tid pludselig at bli sat paa bar bakke, og derpaa umiddelbart faa merke at gode medborgere sluttet ring i sympati for at trygge dem og deres.” Det nesten ingen visste var at de to initiativtakerne til den lokal l�rerhjelpen p� den tid drev og organiserte Milorg p� Nord-Karmøy #910_7_412. Illegal lytting p� London I 1942 ble alle sivile radioapparater konfiskert av tyskerne. De ble samlet inn for hver kommune og l�st forsvarlig inn p� ulike steder. Det var viktig for motstandsviljen � kunne ”lytte p� London”. I Avaldsnes ble radioapparatene plassert p� loftet i skipet til Avaldsnes kirke #86_7_401. En nazifamilie i Haugesund hadde sommerhus i H�vik-omr�det. Der var det radio. Sammen med en kamerat greidde Askel Widvey � ta seg inn i huset gjennom et vindu. Askel laget seg en n�kkel og dermed kunne de to karene lure seg til � lytte ulovlig p� nyheter fra London n�r familien ikke var ”p� landet”. Mange avaldsnesbuer lyttet ulovlig b�de her og der. De oppSøkte slike som hadde stj�let radio i kirken. Olaf Johannesen var kirketjener i Avaldsnes kirke. Han hadde gjemt en radio under preikestolen. Der var det ei luke og dit ned kr�p karer ned om kvelden og h�rte p� nyhetene fra London. Mange slike episoder om ulovlig radiolytting er blitt gjenfortalt som del av familiehistorien. Radiotjuveri i m�rke Det var risikabelt � ha ulovlig radio eller � bli tatt under ulovlig radiolytting. Askel Widvey ville heller stjele en selv. Da m�tte radioen hentes fra kirkeloftet. En gang gikk Askel p� konsert i kirken. Han brukte tida til � studere n�ye hvordan det kunne la seg gj�re � komme seg opp til luka i taket. Han observerte en stige inntil veggen. S� en kveld rodde han til prestegarden sammen med broren Kristian Widvey og naboen Kolbein Kolst� (f.1922). Askel husket at det var etter invasjonen i Marokko, s� det kan ha v�rt i november 1942. Kolbein var elektriker og hadde adgang til n�kkel. Det var fordi han jobbet i et firma i Kopervik som hadde tilsyn med det elektriske anlegget i Avaldsnes kirke. For � komme til radiorommet p� loftet m�tte de skru av hengslene p� ei d�r, da d�ra var forseglet. Ellers gikk operasjonen greit. De plasserte en passe stor stein i den eska, som radioen var oppbevart i. Radioen ble plassert i fj�set p� Matland. Men etter et �rs tid virket ikke radioen. Den var blitt skadet av dampen fra dyra. Da m�tte de ut p� ny farefull ekspedisjon og skaffe til veie et annet radioapparat. Denne gangen var det de to br�drene Widvey som gjennomf�rte oppdraget selv. N�kkelen var l�nt fra ”en elektriker” hos firma �dne Skeie i Kopervik. Br�drene tok denne gangen sjansen p� � sykle med radioen bakp� en av syklene. Etter krigen ble den f�rste radioen reparert av elektriker Aasmund H�ie i Salhus. Noen dager etter frigj�ringen plasserte Kolbein Kolst� radioen i et uthus i tunet til eieren med adresse Lande. Den andre radioen tilh�rte Askels bror Paul og var helt ny. Dette apparatet ble ogs� skadet av damp fra dyra. Det ble reparert under krigen av elektriker H�ie, men han m�tte komme til Matland for � gj�re det i hemmelighet. Radioen var en stein! Elektriker og bonde Duvall Stange (f. 1908) p� Lande var en av de mange som var til stede i Avaldsnes kirke p� ettermiddagen den 7. mai 1945. Alle skulle f� tilbake radioene sine. Duvall hadde med seg eldste s�nnen Paul, som nettopp var fylt 8 �r. Han fikk overVåre den h�ytidelige stunden da eskene med radioer ble l�ret ned fra kirkeloftet. Den stolte radioeieren surret radioeska fast p� sykkelen og faren leide sykkelen forsiktig hele veien hjem til Lande. S� ble radioeska b�ret inn i stua. Unge Paul husker godt at bestefaren l� til sengs og var veldig gammel og svak. Det var en h�ytidelig stund da eska ble �pnet, ullteppet �verst ble tatt bort og Duvall Stange l�ftet opp … en stein! Paul husket ikke hvordan faren eller bestefaren reagerte, men skuffelsen m� ha v�rt voldsom. Noen dager etterp� sto heldigvis den nye radioen trygt og uskadd p� plass i et uthus p� garden. Ved en tilfeldighet kom Pauls yngre bror Kornelius lenge etterp� i prat med Kolbein Kolst�. De var p� et pensjonisttreff og kom til � snakke om radioen p� Lande som i 1945 var forsvunnet. Jo, p� Lande hadde den hendelsen i 1945 v�rt et ul�st mysterium i alle �r. Da sa Kolbein: ”Det var eg som l�ntok radioen.” Noen forSøkte � stikke av Usikkerheten var stor om hvordan motstanden mot tyskerne best kunne ut�ves. Noen av de yngre gikk med planer om � stikke med b�t over Nordsj�en og slutte seg til motstandskampen i England. P� et tidlig tidspunkt hadde Askel Widvey planer om � r�mme med sk�yte fra B�mlo sammen med sin nabo Sven �vreb�. Men de unge karene hadde lite penger. Det kostet hele 1000 kroner � bli med ei sk�yte. Men Jakob Lind�e greidde � komme over. Det ble fortalt at Jakob hadde dollar og pund � betale med, og i n�dstilfelle hadde han en gullmynt p� 25 kroner. Seinere gjorde Askel et r�mningsforSøk sammen med en lokal gjeng. De andre var Sven �vreb�, Sven Jacobsen, Ingjald Gismervik og Martinius Dam. Den f�rste utfordringen var � f� fatt i en b�t. Men det var bare Ingjald og Martinius som hadde noe s�rlig penger. Askel var da l�regutt i Haugesund. Men alle skj�t til s� mye de hadde anledning til. B�ten ble registrert p� hans nabo Sven �vreb�. Det var Ingjald som ordnet med kj�pet i Kopervik. Den hadde liten motor og m�tte f�rst p� slipp hos Birkeland p� Velde. Det ble bygget p� et lite styrehus, og b�ten ble utrustet med gamle garn som dekning. Kameratgjengen la ut tidlig en morgen i oktober 1942. Sven Jacobsen skulle Våre navigat�r. Men de fikk d�rlig v�r, sj�en stampet imot og noen ble sj�syke. B�ten var ikke tett i suene og tok inn vann. De m�tte Søke mot land, og det ble n�dhavn i Urter. Der gjemte de et oljefat i ura. S� l� de der resten av dagen og ventet. Garna ble tatt fram, slik at det skulle se ut som de var yrkesfiskere. Da fiskeb�tene utp� dagen satte inn F�yfjorden fulgte de etter med sin b�t og endte opp ved slippen hos Birkeland. Askel fikk kjeft av foreldrene for at han hadde v�rt borte om natta uten � si fra hvor han hadde v�rt. Det var bare broren Kristian som visste at Askel ”skulle en plass …”. Sven Helgesen i Visnes forSøkte � r�mme til England hele tre ganger. Det siste forSøket trodde han ble mislykket fordi noen hadde r�pet planene. Dette fortalte han etter krigen til sin kone Klara. NS p� Haugalandet F�r okkupasjonen 9. april 1940 hadde NS trolig bare noen hundre medlemmer; i desember var antallet steget til ca 22.000, og medlemstallet kulminerte november 1943 med 43.000 voksne medlemmer. Ogs� i Haugesund fikk NS den st�rste veksten fra slutten av september 1940 og ut �ret. Ved nytt�r 1941 hadde partiet ca. 130 medlemmer. I l�pet av krigs�rene var rundt 350 haugesundere innom partiet. I tillegg kommer medlemmene i ungdomsforbundet, NSUF, men for dem har vi ikke noe tall. Det f�rste tegn p� at partiet er gjenoppst�tt i Haugesund, finner vi f� dager etter Terbovens nyordningstale 25. september. Det annonseres for �pne m�ter b�de i ungdomslaget og partiavdelingen. 12. oktober rykker partiet inn en stor annonse i byens aviser med appell til haugesundere om � melde seg inn. I Haugesund er det ’et sterkt lag i virksomhet’, heter det, og det arbeides med � danne lag i distriktet. Lokalt var virksomheten i NS organisert i lag med lagf�rere p� det laveste niv�. Lagene i og rundt Haugesund skulle utgj�re Haugaland krets. Våren 1942 ble kretsen utvidet og fikk navnet Haugesund storkrets. Den omfattet, foruten Haugesund og Sk�re, Karm�y-kommunene og bygdene innover til Sand og Sauda. Med unntak av Sauda, der partiet p� det meste hadde over 70 medlemmer, fikk NS s� liten oppslutning i distriktet at det neppe var mer enn en h�ndfull fungerende lag i kretsen.” Kilde. Nilsen, �ystein (2011) Talen som vekket Haugesund krets. Haugesunds Avis, 10. desember. ”Kampen om det norske folk” Den milit�re motstand spilte en stor rolle i 1942. Tysk frykt for alliert invasjon i ”das Schicksalgebiet” gjorde bekjempelsen av den milit�re motstand til en hovedsak for Abwehr, Gestapo og andre organer. De klarte ogs� � lamme denne milit�re motstand p� en effektiv m�te og gjorde det klart for SOE og Milorg at en milit�r reisning ville ha blitt kvalt i f�dselen. Det er likevel ikke den milit�re motstand, men den sivile motstand, som gj�r 1942 til det store �r i norsk motstands historie. De sivile motstandsledere vant en lysende seier i ”kampen om det norske folk”. De avverget definitivt Nasjonal Samlings store fremst�t for � nazifisere det norske folk og gjorde det klart at Quisling var og ble en quisling. Det ble ogs� tyskerne klar over. Det er sant som en tysker sa, at det tyskerne og Nasjonal Samling ikke klarte � gjennomf�re i 1942, det klarte de senere ikke � f� til. Det var gjennom den sivile motstands seier og gjennom den milit�re motstands nederlag skapt en norsk Hjemmefront med skarp avvisning av den tyske okkupasjonsmakt og Nasjonal Samling. De milit�re motstandsmenn sto ikke lenger s� alene. De fikk stadig st�rre tilslutning og vant mer sympati hos folk flest, som begynte � forst� at det var n�dvendig at ogs� Norge ga sitt bidrag til sin egen frigj�ring. Da s� noe senere den ulykksalige ”partisanstriden” ble l�st og misforst�elsen omkring R�d Sivil ble oppklart, kom den sivile motstands ledelse og den milit�re motstands ledelse sammen i et stadig mer intimt samarbeid i beste forst�else med Regjeringen og den allierte krigsledelse. Man var endelig kommet over den store kneiken. Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug. Ordforklaringer Abwehr: Den tyske milit�re overkommandos etterretningstjeneste. Viktige arbeidsomr�der var aktiv spionasje, sabotasje og sikkerhetstjeneste. Under andre verdenskrig hadde Abwehr avdelinger i alle okkuperte og flere n�ytrale land. SOE: Se #910_7_410. Partisan: Geriljasoldat, s�rlig brukt om sovjetiske og jugoslaviske forhold. |
|||
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|