Onsdag 29. Juni 2022 - 09:27  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bruksnummer

Nummer p� eit bruk innan ein matrikkelgard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Avaldsnes: Sivil motstand (2)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Avaldsnes: Sivil motstand (2)

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_411
Skrevet av Aadne Utvik - 18.03.2013

Gjennom 1941 gjennomf�rte den tyske okkupasjonsmakten en rekke kontrolltiltak. Folk ble provosert og protesterte med � vise ulike former ulydighet. Nasjonale holdninger ble aktivisert p� mange ulike m�ter. Begrepet ”hjemmefront” fikk et meningsfullt innhold.

 

Ulike grupper av organiserte arbeidstakere og medlemmer i frivillige lag protesterte mot den omfattende nazifiseringen. I artikkelen om Himafronten i Torvastad blir ”nyordningen” av det lokale styret dr�ftet mer utfyllende #920_7_411. En tilsvarende utvikling foregikk trolig ogs� i Avaldsnes, men faghistorisk forskning mangler forel�pig.

Viktige hendelser i Norge fram til 1942
Medlemmene i partiet Nasjonal Samling (NS) st�ttet opp under det som tyskerne og ”f�reren” Vidkun Quisling sto for. Noen viktige hendelser i Norge forteller om den nye hverdagen.

  • Fra h�sten 1940 ble det kommunale selvstyret avskaffet. Alle verv som tidligere var tildelt etter valg skulle fra n� av besettes etter ”f�rerprinsippet”.
  • Idrettslivet gikk i st� p� grunn av nazifiseringstiltak. I mai 1941 sendte 43 landsomfattende organisasjoner et protestskriv til rikskommiss�r Josef Terboven, da organisasjonene hadde f�tt innsatt politiske tilsynsmenn fra NS.
  • I februar 1941 markerte kirken sin motstand ved biskopenes hyrdebrev om kirken og rettsordningen. Våren 1942 ble kampen mellom kirken og de nazistiske myndighetene ytterligere tilspisset da biskopene la ned sine embeter.
  • L�rerne dannet ”Skolefronten”, som ble en del av Hjemmefronten. Nazistene forSøkte � presse nazistisk propaganda inn i skolen gjennom skoleb�ker og direktiver. Over 1000 l�rere ble arrestert i mars 1942, da de nektet � melde seg inn i det nazistiske Norsk L�rersamband.

Kilde. Aschehoug og Gyldendahls Store norske leksikon (1980). Oslo, Kunnskapsforlaget.

Hva betyr ordet ”Hjemmefronten”?
Under krigen dukket det opp et nytt ord i det norske spr�ket – Hjemmefronten. Slik har forfatteren Karsten Aln�s avgrenset begrepet:
- De ledende motstandsorganer under krigen.
- Om aktive deltakere i disse organene.
- Om de holdninger som denne bevegelsen hvilte p�.
- Navnet p� den motstandsbevegelsen som tok opp kampen mot de tyske okkupantene og deres nazistiske hjelpere etter at de norske milit�re styrker innstilte kampene p� norsk jord i juni 1940.
Det lokale navnet ble ”Himafronten”.

Holdninger til NS
Det er ikke publisert forskning om partiet Nasjonal Samling (NS) i Avaldsnes p� samme vis som for Torvastad. Vi kan anta at folks holdninger til NS og motstand overfor de tyske okkupantene og deres sympatis�rer var noks� lik over hele Karm�y. Det er bevart lister over de som var medlemmer av NS p� Haugalandet.
   For hele Avaldsnes herred finner vi 13 medlemmer. Seks av disse bodde p� karm�ysida. Det var folk som tilh�rte bygdesamfunnet og som trolig var alminnelige og godlynte sambygdinger.
   Det er blitt fortalt episoder om ulike m�ter folk viste sin sivile motstand p�. Et NS-medlem st�pte ei trapp til et hus ved hovedveien. Noen ungdommer risset inn en stor V med en E inni p� trappetrinnet. Alle visste at det betydde ”England vinner” #85_5_307. Slike revestreker mot nazister var med p� � opprettholde motstandsviljen hos lokalbefolkningen.
   P� Lande fikk to guttunger lokket et lag med tyske soldater p� ski til � renne utfor en bakke med et lite hopp. Der datt mange tyskere. De utrente soldatene greidde ikke nedslaget. Da opplevde guttene at de hadde ”vore med og vinna krigen!” #81_7_404.
   Dette var uskyldige enkelthendelser, men eksempler p� ”krydder i hverdagen”, som var med � holde den sivile motstanden ved like. En langt mer alvorlig motstand kom til syne omkring 1942 i form av felles front fra organisasjoner og yrkesgrupper.

Prestenes holdning
”Det store flertallet av prestene i Den norske kirke br�t med statsmakten under krigen. De fikk l�nn bak fiendens rygg. 1. p�skedag 1942 sa prestene i kirken opp sine statlige embeter, slik biskopene hadde gjort et par m�neder tidligere. �rsaken var blant annet tyskernes krav om samarbeid med okkupasjonsmakten.
   En prestes�nn lurte p� hvordan familien overlevde. Han har fortalt at moren fikk penger, men visste ikke hvordan det skjedde. Seinere fant han ut at hver enkelt menighet hadde ansvaret for � samle inn penger til sin prest. De menighetene som var sm�, fikk hjelp av andre og st�rre menigheter. Det var en nasjonal dugnad, der alle hjalp alle for � s�rge for at prestene kunne fortsette sine oppgaver.
   Slik foregikk det nok ogs� i Avaldsnes, der Lars Skadberg virket som sogneprest under hele krigen. Han var uredd og viste stort mot i all sin ferd. Han sa klart ifra hva han mente om okkupantene.
   Nazistene forSøkte � innsette prester med ”den rette tro”, men lyktes d�rlig. I Kopervik var det ”naziprest” og mange unge fra S�r-Karm�y (s�rlig Kopervik) ble konfirmert av sognepresten i Avaldsnes kirke #86_7_401.
   Under krigen var det uforst�elig for bygdefolket at presten i Avaldsnes ikke ble avsatt. Mange bygdefolk har i ettertid fortalt at sogneprest Skadberg holdt en sv�rt nasjonalistisk tale p� en fest p� bedehuset ”Karmel” #85_5_306. Etter talen var det mange som tenkte, at dette er nok siste gang Skadberg fikk uttale seg i frihet. Men han ble merkelig nok ikke arrestert. Folk hadde l�rt seg � holde kjeft og spredde ikke slike hendelser videre. Rasmus Skeie mente at tyskerne ikke turte � avsette ham p� grunn av hans sterke posisjon i bygdesamfunnet.

L�rere ble arrestert

Kopi av brev til Peder Skeie er tatt vare p� av Rasmus Skeie.
Alle l�rerne i Avaldsnes kommune ble avsatt fordi de ikke ville melde seg inn i det nazistiske L�rersambandet. De ble da avsatt og fikk heller ikke l�nn. Likevel fortsatte de arbeidet i skolen. Det ble da organisert en illegal l�nningskasse for de som hadde behov for det.
   Illustrasjonen viser brev datert 7/3-46 fra Aage Christensen og Arne Utvik. To l�rerfamilier kom i �konomiske vansker:
”…Disse 2 vilde Våre taknemlige for at faa en maanedlig underst�ttelse paa Kr. 250,- hver, men betinget sig at faa betale bel�pene tilbake hvis og naar forholdene tillot det. Vi henvendte os da til et begrenset antal av bygdens sikre mend, bl. a. til Dem, og hadde den gl�de at alle uten sp�rsmaal om sikkerhet eller tilbakebetaling tegnet sig for et maanedlig bel�p – i de alt overveiende tilf�lder a Kr. 25,- paa ubestemt tid. Da hjemmefrontens landsomfattende l�rerhjelp traadte i funktion blev vor lokale hjelp overfl�dig, saaledes at der blev indkr�vet tilskud bare 2 ganger – til sammen Kr. 1000,-.
   Uten yderligere komentarer kan vi alle s�tte os ind i hvordan det maatte f�les for dem i denne usikre og nerveslitende tid pludselig at bli sat paa bar bakke, og derpaa umiddelbart faa merke at gode medborgere sluttet ring i sympati for at trygge dem og deres.”
   Det nesten ingen visste var at de to initiativtakerne til den lokal l�rerhjelpen p� den tid drev og organiserte Milorg p� Nord-Karmøy #910_7_412.

Illegal lytting p� London
I 1942 ble alle sivile radioapparater konfiskert av tyskerne. De ble samlet inn for hver kommune og l�st forsvarlig inn p� ulike steder. Det var viktig for motstandsviljen � kunne ”lytte p� London”. I Avaldsnes ble radioapparatene plassert p� loftet i skipet til Avaldsnes kirke #86_7_401.
   En nazifamilie i Haugesund hadde sommerhus i H�vik-omr�det. Der var det radio. Sammen med en kamerat greidde Askel Widvey � ta seg inn i huset gjennom et vindu. Askel laget seg en n�kkel og dermed kunne de to karene lure seg til � lytte ulovlig p� nyheter fra London n�r familien ikke var ”p� landet”.
   Mange avaldsnesbuer lyttet ulovlig b�de her og der. De oppSøkte slike som hadde stj�let radio i kirken. Olaf Johannesen var kirketjener i Avaldsnes kirke. Han hadde gjemt en radio under preikestolen. Der var det ei luke og dit ned kr�p karer ned om kvelden og h�rte p� nyhetene fra London. Mange slike episoder om ulovlig radiolytting er blitt gjenfortalt som del av familiehistorien.

Radiotjuveri i m�rke
Det var risikabelt � ha ulovlig radio eller � bli tatt under ulovlig radiolytting. Askel Widvey ville heller stjele en selv. Da m�tte radioen hentes fra kirkeloftet.
   En gang gikk Askel p� konsert i kirken. Han brukte tida til � studere n�ye hvordan det kunne la seg gj�re � komme seg opp til luka i taket. Han observerte en stige inntil veggen. S� en kveld rodde han til prestegarden sammen med broren Kristian Widvey og naboen Kolbein Kolst� (f.1922). Askel husket at det var etter invasjonen i Marokko, s� det kan ha v�rt i november 1942. Kolbein var elektriker og hadde adgang til n�kkel. Det var fordi han jobbet i et firma i Kopervik som hadde tilsyn med det elektriske anlegget i Avaldsnes kirke.
   For � komme til radiorommet p� loftet m�tte de skru av hengslene p� ei d�r, da d�ra var forseglet. Ellers gikk operasjonen greit. De plasserte en passe stor stein i den eska, som radioen var oppbevart i. Radioen ble plassert i fj�set p� Matland. Men etter et �rs tid virket ikke radioen. Den var blitt skadet av dampen fra dyra. Da m�tte de ut p� ny farefull ekspedisjon og skaffe til veie et annet radioapparat.
   Denne gangen var det de to br�drene Widvey som gjennomf�rte oppdraget selv. N�kkelen var l�nt fra ”en elektriker” hos firma �dne Skeie i Kopervik. Br�drene tok denne gangen sjansen p� � sykle med radioen bakp� en av syklene.
   Etter krigen ble den f�rste radioen reparert av elektriker Aasmund H�ie i Salhus. Noen dager etter frigj�ringen plasserte Kolbein Kolst� radioen i et uthus i tunet til eieren med adresse Lande. Den andre radioen tilh�rte Askels bror Paul og var helt ny. Dette apparatet ble ogs� skadet av damp fra dyra. Det ble reparert under krigen av elektriker H�ie, men han m�tte komme til Matland for � gj�re det i hemmelighet.

Radioen var en stein!
Elektriker og bonde Duvall Stange (f. 1908) p� Lande var en av de mange som var til stede i Avaldsnes kirke p� ettermiddagen den 7. mai 1945. Alle skulle f� tilbake radioene sine. Duvall hadde med seg eldste s�nnen Paul, som nettopp var fylt 8 �r. Han fikk overVåre den h�ytidelige stunden da eskene med radioer ble l�ret ned fra kirkeloftet.
   Den stolte radioeieren surret radioeska fast p� sykkelen og faren leide sykkelen forsiktig hele veien hjem til Lande. S� ble radioeska b�ret inn i stua. Unge Paul husker godt at bestefaren l� til sengs og var veldig gammel og svak. Det var en h�ytidelig stund da eska ble �pnet, ullteppet �verst ble tatt bort og Duvall Stange l�ftet opp … en stein! Paul husket ikke hvordan faren eller bestefaren reagerte, men skuffelsen m� ha v�rt voldsom. Noen dager etterp� sto heldigvis den nye radioen trygt og uskadd p� plass i et uthus p� garden.
   Ved en tilfeldighet kom Pauls yngre bror Kornelius lenge etterp� i prat med Kolbein Kolst�. De var p� et pensjonisttreff og kom til � snakke om radioen p� Lande som i 1945 var forsvunnet. Jo, p� Lande hadde den hendelsen i 1945 v�rt et ul�st mysterium i alle �r. Da sa Kolbein: ”Det var eg som l�ntok radioen.”

Noen forSøkte � stikke av
Usikkerheten var stor om hvordan motstanden mot tyskerne best kunne ut�ves. Noen av de yngre gikk med planer om � stikke med b�t over Nordsj�en og slutte seg til motstandskampen i England.
   P� et tidlig tidspunkt hadde Askel Widvey planer om � r�mme med sk�yte fra B�mlo sammen med sin nabo Sven �vreb�. Men de unge karene hadde lite penger. Det kostet hele 1000 kroner � bli med ei sk�yte. Men Jakob Lind�e greidde � komme over. Det ble fortalt at Jakob hadde dollar og pund � betale med, og i n�dstilfelle hadde han en gullmynt p� 25 kroner.
   Seinere gjorde Askel et r�mningsforSøk sammen med en lokal gjeng. De andre var Sven �vreb�, Sven Jacobsen, Ingjald Gismervik og Martinius Dam. Den f�rste utfordringen var � f� fatt i en b�t. Men det var bare Ingjald og Martinius som hadde noe s�rlig penger. Askel var da l�regutt i Haugesund. Men alle skj�t til s� mye de hadde anledning til. B�ten ble registrert p� hans nabo Sven �vreb�. Det var Ingjald som ordnet med kj�pet i Kopervik. Den hadde liten motor og m�tte f�rst p� slipp hos Birkeland p� Velde. Det ble bygget p� et lite styrehus, og b�ten ble utrustet med gamle garn som dekning.
   Kameratgjengen la ut tidlig en morgen i oktober 1942. Sven Jacobsen skulle Våre navigat�r. Men de fikk d�rlig v�r, sj�en stampet imot og noen ble sj�syke. B�ten var ikke tett i suene og tok inn vann. De m�tte Søke mot land, og det ble n�dhavn i Urter. Der gjemte de et oljefat i ura. S� l� de der resten av dagen og ventet. Garna ble tatt fram, slik at det skulle se ut som de var yrkesfiskere. Da fiskeb�tene utp� dagen satte inn F�yfjorden fulgte de etter med sin b�t og endte opp ved slippen hos Birkeland.
   Askel fikk kjeft av foreldrene for at han hadde v�rt borte om natta uten � si fra hvor han hadde v�rt. Det var bare broren Kristian som visste at Askel ”skulle en plass …”.
   Sven Helgesen i Visnes forSøkte � r�mme til England hele tre ganger. Det siste forSøket trodde han ble mislykket fordi noen hadde r�pet planene. Dette fortalte han etter krigen til sin kone Klara.

NS p� Haugalandet
F�r okkupasjonen 9. april 1940 hadde NS trolig bare noen hundre medlemmer; i desember var antallet steget til ca 22.000, og medlemstallet kulminerte november 1943 med 43.000 voksne medlemmer.
   Ogs� i Haugesund fikk NS den st�rste veksten fra slutten av september 1940 og ut �ret. Ved nytt�r 1941 hadde partiet ca. 130 medlemmer. I l�pet av krigs�rene var rundt 350 haugesundere innom partiet. I tillegg kommer medlemmene i ungdomsforbundet, NSUF, men for dem har vi ikke noe tall.
   Det f�rste tegn p� at partiet er gjenoppst�tt i Haugesund, finner vi f� dager etter Terbovens nyordningstale 25. september. Det annonseres for �pne m�ter b�de i ungdomslaget og partiavdelingen.
   12. oktober rykker partiet inn en stor annonse i byens aviser med appell til haugesundere om � melde seg inn. I Haugesund er det ’et sterkt lag i virksomhet’, heter det, og det arbeides med � danne lag i distriktet.
   Lokalt var virksomheten i NS organisert i lag med lagf�rere p� det laveste niv�. Lagene i og rundt Haugesund skulle utgj�re Haugaland krets. Våren 1942 ble kretsen utvidet og fikk navnet Haugesund storkrets. Den omfattet, foruten Haugesund og Sk�re, Karm�y-kommunene og bygdene innover til Sand og Sauda. Med unntak av Sauda, der partiet p� det meste hadde over 70 medlemmer, fikk NS s� liten oppslutning i distriktet at det neppe var mer enn en h�ndfull fungerende lag i kretsen.”
Kilde. Nilsen, �ystein (2011) Talen som vekket Haugesund krets. Haugesunds Avis, 10. desember.

”Kampen om det norske folk”
Den milit�re motstand spilte en stor rolle i 1942. Tysk frykt for alliert invasjon i ”das Schicksalgebiet” gjorde bekjempelsen av den milit�re motstand til en hovedsak for Abwehr, Gestapo og andre organer. De klarte ogs� � lamme denne milit�re motstand p� en effektiv m�te og gjorde det klart for SOE og Milorg at en milit�r reisning ville ha blitt kvalt i f�dselen.
   Det er likevel ikke den milit�re motstand, men den sivile motstand, som gj�r 1942 til det store �r i norsk motstands historie. De sivile motstandsledere vant en lysende seier i ”kampen om det norske folk”. De avverget definitivt Nasjonal Samlings store fremst�t for � nazifisere det norske folk og gjorde det klart at Quisling var og ble en quisling. Det ble ogs� tyskerne klar over. Det er sant som en tysker sa, at det tyskerne og Nasjonal Samling ikke klarte � gjennomf�re i 1942, det klarte de senere ikke � f� til.
   Det var gjennom den sivile motstands seier og gjennom den milit�re motstands nederlag skapt en norsk Hjemmefront med skarp avvisning av den tyske okkupasjonsmakt og Nasjonal Samling. De milit�re motstandsmenn sto ikke lenger s� alene. De fikk stadig st�rre tilslutning og vant mer sympati hos folk flest, som begynte � forst� at det var n�dvendig at ogs� Norge ga sitt bidrag til sin egen frigj�ring. Da s� noe senere den ulykksalige ”partisanstriden” ble l�st og misforst�elsen omkring R�d Sivil ble oppklart, kom den sivile motstands ledelse og den milit�re motstands ledelse sammen i et stadig mer intimt samarbeid i beste forst�else med Regjeringen og den allierte krigsledelse. Man var endelig kommet over den store kneiken.
Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug.

Ordforklaringer
Abwehr: Den tyske milit�re overkommandos etterretningstjeneste. Viktige arbeidsomr�der var aktiv spionasje, sabotasje og sikkerhetstjeneste. Under andre verdenskrig hadde Abwehr avdelinger i alle okkuperte og flere n�ytrale land.
SOE: Se #910_7_410.
Partisan: Geriljasoldat, s�rlig brukt om sovjetiske og jugoslaviske forhold.