Nord-Karmøy Historielag


	Mandag 27. Juni 2022 - 07:44
	Hovedside Om historielaget Styret Bli medlem Boksamling Nettressurser norgeshistorie.no historisk leksikon 2. v-krigsleksikon Våre falne Gard og Bygd Alle artiklene FrØ-bladene Søk Google Artikkel- og forfatterSøk Linker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. Tilfeldig ord/uttrykk: Skj�de Dokument som overf�rer eigedomsretten til ein ny eigar. Se hele oversikten her.	Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Torvastad: Aprildagene 1940 (1) Himafronten i Torvastad: Aprildagene 1940 (1) Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu. Referanse: 920_7_410 Skrevet av Aadne Utvik - 27.02.2013 Dette er f�rste artikkel i en serie om ulike former for sivil og milit�r motstand i Torvastad under den andre verdenskrigen #920_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Avaldsnes p� samme tid #910_7_402. Det har v�rt vanskelig � f� fatt i gode bilder fra Nord-Karmøy om krigen. I artiklene er det derfor brukt faksimiler fra b�ker og hefter. Mye brukt er bildeheftet Da krigen kom. Krigs�rene 1939-1945. Bilder og montasjer fra Haugesundsdistriktet av Svend Hauge Claussen, Leif Schaanning, Einar Hetland og Ottar K. Bjerkvik, utgitt i Haugesund p� eget forlag i 1990. Hver artikkel avsluttes med kopi av en side fra Norge under Haakon VII 1905-1957 av Odd H�laas. Tidsrommet 1945-1957 er ved Asbj�rn Barlaup, Henning Storm og John Solheim. Utgitt i Oslo 1957 av Cappelen. Alle artiklene om Torvastad avsluttes med utdrag fra faghistoriske artikler fra norgeshistorien. Tilvarende avsluttes alle artiklene om Avaldsnes med stoff om Milorg og Hjemmestyrkene. All tekst og illustrasjoner er montert av John Karsten Ved�. En som advarte - men til ingen nytte Fredagskvelden den 5. april g�r Rabinowitz en tur i sentrumsgatene og ser en liten tropp ha milit�r�velse utenfor Turnhallen i Haugesund. Soldatene er langt fra velkledde, og mange er utstyrt med for lange bukser og for korte ermer. Rabinowitz reagerer p� at andre ler av den for ham stolte og staute gjengen, og han g�r rett p� kontoret for � skrive et formanende innlegg til avisa. Teksten f�r tittelen ”Respekt for soldaten”, og skribenten ber sine felles bysbarn om � skjerpe seg: Alle voksne mennesker b�r forst� at det ikke er av ren moro soldatene er innkalt til milit�r�velser. Det er stormen ute i den store verden som tvinger oss til � ofre en halv millioner kroner pr. dag for � Våre n�itrale. Jeg mener at publikum b�r overVåre �velser, men det b�r forlanges av hensyn til diciplinen og respekten for soldatergjerningen at tilskuerne avholder sig fra sp�kefulle bemerkninger. Det er virkelig ingen sp�k � Våre nordmann i v�r utsatte stilling i dag. Det er virkelig alvor, ja til og med sorg over det som daglig skjer, og la oss sette pris p� de tiltak som tjener til landets forsvar. Sannsynligvis leveres innlegget til Haugesunds Avis mandag morgen, og desken gj�r plass, som s� mange ganger f�r, til en tekst signert M. Rabinowitz. Ingen skulle da vite at dette ble den siste. For den f�lgende natta skulle gi overskriften til avisa som haugesunderne fikk se tirsdag 9. april: ”Tyskerne krevet i dag morges norsk kapitulasjon”. P� side 5 finner de Rabinowitz sitt innlegg. Kilde. Vestb�, Arne (2011) Moritz Rabinowitz. Oslo, Spartacus. Hvorfor reagerte ikke folk? Den norske j�den Moritz Rabinowitz i Haugesund var en av de f� som skj�nte alvoret i hva som fant sted i Europa gjennom 1930-�rene. Han skrev hundrevis av avisartikler om nazistyret i Tyskland. Hva tenkte folk om det som skjedde ”i verden” den f�rste uka av april 1940? Ingen kan gi et fullgodt svar. Selv om ogs� torvastadbuen leste de lokale avisene er det ingenting som tyder p� at noen hadde tatt leserbrevene til Rabinowitz i Haugesund p� alvor. Det er et faktum at det ikke var blitt l�snet et skudd p� norsk jord mot fremmede soldater siden 1814. Torvastadbuen hadde kun kjennskap til bruk av v�penmakt i n�rmilj�et fra sagafortellinger #920_7_402. Erfaring med fremmed invasjon og krigshandlinger p� egen jord hadde ingen. De som ville se og h�re skulle Våre velkjent med truende hendelser i Tyskland i 1930-�rene. I ettertid m� vi undre oss… Tirsdag 9. april p� Haugalandet En side fra bildeheftet ”Da krigen kom”. De historiske fakta kan fortelle at situasjonen i Haugesund og bygdene omkring var preget av forvirring og lammelse. Folk visste lite om hva som egentlig var i ferd med � skje i de st�rre byene. I Haugesund var det ingen tyskere. Men dagen etter var det klart ogs� for torvastadbuen at ”tusen�rsfreden” hadde f�tt en br� slutt. Natt til tirsdag 9. april var Haugesundskompaniet forlagt i Turnhallen i Haugesund. Kompaniet var p� omkring 200 mann og ledet av kaptein Anders Ragnvald Westb�e. Mannskaper var plassert p� strategiske steder i byen og omegnen. Utp� dagen fant kaptein Westb�e ut at det var mest hensiktsmessig � flytte hele styrken fra byen og inn til Etne. Det var i samr�d med omr�dekommandoen. I Haugesund florerte ryktene om at byen skulle bombes neste dag. Det skapte redsel og panikk. Tusenvis av haugesundere r�mte innover i distriktet – til hytter, og til slekt og venner i nabokommunene. 10. april var en vakker v�rdag. Kl. 06.30 kom de f�rste tyske besettelsestroppene til byen med kystruta D/S ”Austrei” fra Stavanger. Med ruteb�t! Dramatikken i Haugesund kan formidles ved en illustrasjon. Merk utdraget fra politirapporten. Dramatikk i skipsleia En side fra bildeheftet ”Da krigen kom”. Natt til 9. april inntok Haugesundskompaniet med 150 mann stilling langs Karmsundet. Bev�pningen ved Ferrolegeringen p� Rossab� var tre mitralj�ser, tre maskingev�r og ellers vanlige gev�rfolk. Plutselig kom det tyske speiderfly og seinere tyske bombefly innover byen. Det var tidlig i gr�lysningen. Torpedob�tjageren ”Draug” og torpedob�ten ”Stegg” l� ved kai om natta. Klokka 4 ble det tyske handelsfart�yet ”Main” observert for nordg�ende i Karmsundet. ”Draug” gikk ut og f�rte transportskipet til Haugesund for visitering. Den tyske kapteinen motsatte seg � fjerne dekkslasten til lasterommet. Skipet ble derfor tatt i arrest. Kaptein Horve hadde f�tt rede p� at Bergen og Stavanger allerede var besatt av tyske tropper og at tyske fly var sett over Haugesund. Kapteinen kom ikke i kontakt med sin overordnede fordi Bergen allerede var besatt av tyske styrker. Han besluttet derfor � ta ”Main” som prise og g� til britisk havn med skipet. Da den tyske kapteinen nektet � etterkomme ordre, ble det f�rst avfyrt varselskudd og truet med torpedoer. ”Main” hadde tilkalt forsterkninger og ”Draug” ble angrepet av tyske bombefly. De slapp en serie bomber mot jageren uten � treffe. Besetningen hadde bare en 12,7 mm Colt mitralj�se � forsvare seg med mot flyene. Mannskapet p� ”Draug” ble derfor n�dt til � senke ”Main”. Det skjedde vest av R�v�r. Jageren fortsatte deretter til Shetland med 67 tyske krigsfanger. Krigen var kommet til Haugalandet Noen tenkte umiddelbart p� � gj�re milit�r motstand. Men hvor skulle de stille opp? ”Hjemmefronten” er et begrep som enn� ikke var kommet i bruk i 1940. Etter hvert ble det et viktig uttrykk for den nasjonale motstandskampen. Begrepet ”Hjemmefront” er gitt et innhold i artikkelen om ”Sivil motstand” #910_7_411. Haugesundskompaniet forSøkte � stoppe tyskernes framrykking mot Odda, men soldatene m�tte etter kort tid kapitulere for en overlegen krigsmakt #910_7_410. I Vikj� bodde Valentin Steinst�, baker og kj�pmann. Han har fortalt om hvordan han og en kamerat fra Avaldsnes meldte seg til tjeneste hos de norske soldatene som var samlet i Etne etter 9. april #140_7_402. Johannes Nilsen var fra Osnes. Han hadde nettopp gjort ferdig 81 dagers rekruttskole p� Madla Våren 1940. S� ble han innkalt til n�ytralitetsvakt. Det betyr milit�re styrker som ble satt opp for � verge landets n�ytralitet under truende krigsfare. Men allerede 9. april fikk soldatene i Haugesundskompaniet beskjed om � evakuere �stover mot Etne. Johannes var sj�f�r p� lastebil med ulike varer. S�rlig husker han at han fikk med seg all tobakken fra Tidemanns Tobakksforretning sitt engro-lager i Haugesund. F�rste stopp var Rygg i Etne. Forlegningen var et skolehus. Det gikk rykter om at tyske tropper var p� vei innover fra byen. Det var ofte flyalarm, og da flyene kom r�mte de til skogs. Etter noen dager ble de norske styrkene forflyttet mot Voss. Johannes fortsatte som sj�f�r og hadde et svare strev med � f� bilen over ved Vintertun. Det var midt i v�rl�sningen. Fra Kinsarvik gikk ferden med ferje til Ulvik. Tyskere var samtidig p� vei innover fjorden. Da ferja la til kai i Ulvik r�mte alle i land og tyskerne tok alt utstyret. Gruppen til Johannes tok stilling bak et hotell. Det var en 8-10 mann samlet, kun utstyrt med gev�r: ”Det var en voldsom skyting da. De var inne b�de en og to ganger, tyskerne. De var inne f�rst og feide rent med mitralj�sene. S� var det ut igjen, og s� kom de inn igjen. Da begynte de � �delegge bygda, andre gangen de kom inn. For de kom ikke p� land.” Da det hele var over var det meningen � dra til Voss p� ski, men det opplegget ble avlyst. Kaptein Westb�e var begynt forhandlinger om overgivelse. S� ble de norske internert i Etne, og s� fraktet p� lastebiler til Haugesund. ForSøket p� motstand ble avsluttet p� Lillesund skole hvor alle milit�re effekter ble avlevert. Johannes hadde ikke sivile kl�r lenger, men l�nte ei bukse og ei skinntr�ye av Valentin Steinst�. Konklusjonen til Johannes Nilsen var: ”Vi syntes vi hadde oppn�dd det vi kunne. Vi stoppet dem der, og jeg syntes vi gjorde en god jobb. Vi hindret dem i � komme i land og de m�tte forsvinne.” Kilde. Daatland, Dan Dyrli (red.) (Uten �rstall) Rogaland april 1940. Sandnes, LOKE A/S. Krigen var kommet til Torvastad Det var ikke bare Johannes Nilsen som mistet kl�rne sine. Erling Johan Viksh�land (f.1927) minnes en episode fra sommeren 1940. Han var p� beSøk hos Svein Hauge. Far hans, Peder J. Hauge, var sjef for ”Fattigkassen”. Den kvelden kom Lars Hausken og Jakob Osnes til Peder. Begge de to ungdommene hadde mistet sine sivile kl�r i Haugesund etter retretten fra Etne. De ba om 50 kroner hver. Dessverre hadde ikke Peder hjemmel for slik utbetaling, s� det var to sluk�rede ungdommer som tok fatt p� hjemveien nordover. I august 1940 ble det kjent at fiskeren Knut Andreas Hausken og s�nnen Kristian var savnet p� sj�en med fiskesk�yta ”Trygg”. Det viste seg siden at sk�yta hadde g�tt p� ei tysk mine og begge ble drept #920_7_401. Dette er et minne som Marie Hagen aldri kom til � glemme. Hun ”les for presten” p� den tid, og s� mistet hun b�de sin far og bror straks f�r konfirmasjonen #920_7_413. Krigens gru hadde f�tt et ansikt ogs� i Torvastad. Folk var blitt skremte over alt det nye som skjedde. Noen b�nder begynte � bygge store potetkjellere. De fikk kommunalt tilskudd etter kaldvinteren 1941. Og folk begynte � snakke om at disse b�ndene kanskje skulle bruke dem som bomberom. Det ble gode tider for ryktespredning gjennom hele krigen. Quisling og Terboven Etter at Quisling hadde erkl�rt seg som statsminister 9. april, fikk han regjere i knappe tre d�gn. Den som felte ham, var Tysklands sendemann, Curt Bräuer, som mente okkupasjonsmakten var bedre tjent med � samarbeide med andre politikere. Dermed ble Administrasjonsr�det opprettet under ledelse av fylkesmann Ingolf E. Christensen. I juni var det blitt f�rt harde forhandlinger mellom tyske myndighetspersoner og Administrasjonsr�det, forsterket av folk fra Stortinget, partiene og n�ringslivsorganisasjonene. 7. juni hadde nemlig kongen og regjeringen forlatt Troms� ombord p� et britisk skip og neste dag meddelte general Otto Ruge tyskerne at han ville forhandle om kapitulasjon. Det 62 dager lange felttoget hadde krevd 850 norske soldaters og 300 sivile liv, over fem tusen falne og s�rede tyskere og nesten like mange drepte og skadede allierte soldater. De gjenVårende i Stortingets presidentskap lot seg presse til � anbefale kongen � abdisere. Ydmykelsen var total da de ogs� skrev f�lgende til Hitler: ”Skj�nt det fra norsk side er rettet anmodning til Kongen om � abdisere for seg og sitt hus, vil vi under hensyntaken til v�r historiske utvikling anmode om at hermed adgangen til i sin tid � tilby arveprins Harald den norske trone ikke m� Våre stengt.” Kongen sa nei, og hans beslutning ble stadfestet av London-regjeringen. Terboven hadde forbudt alle partier unntatt NS. Men han ville ikke ha Quisling til � lede partiet, men Jonas Lie, som n� var politimester i Oslo. Partiets f�rer reiste dermed til Berlin for � f� Hitler og andre naziledere i tale. Denne sommeren og h�sten var Quisling flere ganger hos Hitler. Der var ogs� Terboven. Rikskommis�ren og NS-lederen forSøkte forgjeves � bli kvitt hverandre. 25. september forkynte Terboven for alt folket hvordan Stortinget, regjeringen og kongehuset fra n� av skulle avskaffes og erstattes med noe annet. Administrasjonsr�det ble oppl�st. Et kommisarisk riksr�d ble opprettet, der ni av 13 utpekte statsr�der var NS-medlemmer. Tilsynet med at disse utf�rte sitt arbeid etter okkupasjonsmaktens anvisninger, hadde Rikskommissariatet. Norge var dermed brakt langt tilbake, f�r 1905, f�r 1814. Keiseren, som hadde sitt sete i Berlin, hadde utstyrt sin fyrste i Norge med tiln�rmet diktatorisk makt. Kilde. Kolloen, Ingar Sletten (2004) Hamsun. Erobreren. Oslo, Gyldendal. Ordforklaringer Hjemmestyrkene: V�pnet motstandsorganisasjon i Norge under andre verdenskrig #910_7_414. Hjemmefronten: Allmenn betegnelse p� motstandsbevegelsen i Norge. Dialektformen var ”Himafronten”. Quisling: Vidkun Quisling (1887-1945), norsk offiser og politiker. Dannet i 1933 partiet Nasjonal Samling. 1. februar 1942 innsatt av Reichskommisar som ”ministerpresident” i ”den nasjonale regjering”. Quisling meddelte i en erkl�ring 5. februar at han overtok den myndighet som Grunnloven tillegger Kongen og Stortinget. NS: Forkortelse for Nasjonal Samling, et politisk parti sterkt preget av fascismens ideologi. NS hyllet tanken om den overlegne ”nordiske rase”, og samlet opp i seg en rekke av krisetidens misn�ye mot parlamentarisme og demokrati. Terboven: Josef Terboven (1898-1945), tysk nasjonalsosialistisk stats- og partitjenestemann. Reichskommisar i det okkuperte Norge 1940-1945.
	Webdesign av Ivar Stange \| ivarstange /æt/ gmail /dot/ com

Søk

Himafronten i Torvastad: Aprildagene 1940 (1)

Dette er f�rste artikkel i en serie om ulike former for sivil og milit�r motstand i Torvastad under den andre verdenskrigen #920_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Avaldsnes p� samme tid #910_7_402.