Mandag 27. Juni 2022 - 07:45  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Formann

1. vald leiar; 2. leiar av arbeidslag; 3. (hennar) f�rre ektemann

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Himafronten i Avaldsnes: Aprildagene 1940 (1)
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Himafronten i Avaldsnes: Aprildagene 1940 (1)

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_410
Skrevet av Aadne Utvik - 23.02.2013

Dette er f�rste artikkel i en serie om ulike former for sivil og milit�r motstand i Avaldsnes under den andre verdenskrigen #910_7_402. Artiklene er lenket sammen med parallelle hendelser i Torvastad p� samme tid #920_7_402.

 

Det har v�rt vanskelig � f� fatt i gode bilder fra Nord-Karmøy om krigen. I mange av artiklene er det derfor brukt faksimiler fra b�ker og hefter.
   Mye brukt er bildeheftet Da krigen kom. Krigs�rene 1939-1945. Bilder og montasjer fra Haugesundsdistriktet av Svend Hauge Claussen, Leif Schaanning, Einar Hetland og Ottar K. Bjerkvik, utgitt i Haugesund p� eget forlag i 1990.
   Hver artikkel avsluttes med kopi av en side fra Norge under Haakon VII 1905-1957 av Odd H�laas. Tidsrommet 1945-1957 er ved Asbj�rn Barlaup, Henning Storm og John Solheim. Utgitt i Oslo 1957 av Cappelen.
   Alle artiklene om Avaldsnes avsluttes med utdrag fra faghistoriske artikler om Milorg og Hjemmestyrkene. Tilvarende avsluttes artiklene om Torvastad med utdrag av faghistorikere om hendelser i norgeshistorien.
   All tekst og illustrasjoner er montert av John Karsten Ved�.

�ret 1940 begynte illevarslende
1. januar eksploderte en drivmine utenfor moloen p� Utsira p� Norges s�rvestkyst med slik kraft at man merket rystelsene i Haugesund. 3. januar ble plakater der myndighetene advarte mot spioner, sl�tt opp over hele landet. 5. januar reiste den f�rste kontingenten med norske frivillige til Finland, de aktet � kjempe skulder ved skulder med finnene i deres frihetskamp mot bolsjevikene. Neste dag overrakte Sovjetunionens sendemann i Oslo en skarp protestnote om Norges ”un�ytrale handlinger” til utenriksminister Halvdan Koht.
   I London innkalte utenriksminister lord Halifax samme dag Norges ambassad�r Erik Colban. Britene ville treffe alle n�dvendige tiltak for � hindre at norske territorialfarvann ble brukt av tyske skip. Tre skip i alliert fart var blitt senket av tyske ub�ter i norsk farvann bare i desember. Regjeringen avviste britenes trusler allerede neste dag.
   Kong Haakon VII telegraferte til kong George VI og ba inntrengende sin nev� hindre at det ble tatt skritt ”som uunng�elig ville trekke Norge inn i krigen og medf�re den st�rste fare for Norges eksistens som suveren stat”. Verdens eneste valgte konge n�ret heller ingen illusjoner ang�ende Tysklands hensikter. Allerede i 1932 hadde den norske monarken profetert overfor en britisk admiral: ”F�r Hitler makten i Tyskland og beholder den, har vi en ny krig f�r vi er blitt ti �r eldre.”
   Norske skipsredere drev verdens tredje st�rste handelsfl�te, men marinen r�dde kun over noen titalls sm� og i hovedsak gamle fart�yer. De to panserskipene ”Eidsvold” og ”Norge”, som var ment � st� for mye av landets ildkraft til sj�s, var verdens eldste i sitt slag.
   I 1930 forSøkte admiralstabsjefen � sl� i bordet ved � orientere avisene om at marinen ”var i verre forfatning enn i 1914, b�de hva menn og utstyr angikk”. Kystforsvaret var i en like begredelig tilstand. P� papiret utgjorde h�ren 30　000 mann. De aller fleste hadde aldri v�rt p� felt�velse.
Kilde. Kolloen, Ingar Sletten (2004) Hamsun. Erobreren. Oslo, Gyldendal.

Tirsdag 9. april i Norge

Våren 1940 ble sv�rt dramatisk i Norge og i verden. Den 8. april hadde britene lagt ut miner i norske farvann for � stanse malmtransporten fra Narvik til Tyskland. Noen hendelser i Norge kan gi et bakteppe til � forst� den forvirring og lammelse som preget folket i de dagene - ”da krigen kom til Norge”.

  • Kl. 04.30 den 9. april mottok utenriksminister Halfdan Koht et tysk memorandum om at Tyskland hadde grepet inn for � overta ”beskyttelsen av kongeriket Norge”. 

  • Etter forslag fra stortingspresident C.J. Hambro ble det bestemt at Stortinget, Kongen og Regjeringen skulle r�mme Oslo og ta sete i Hamar.

  • Om morgenen var krysseren ”Blücher” p� vei inn Oslofjorden med staben som skulle lede operasjonen i Norge sammen med en infanteriavdeling p� 800 mann. Det store skipet ble senket av kanonskudd fra festningen Oscarsborg. Av besetningen omkom 576 mann og ca. 400 av de milit�re mannskapene.

  • P� Narvik havn ble de norske panserskipene ”Eidsvoll”og”Norge” senket av tyske torpedoer. 276 nordmenn omkom.

  • I l�pet av et d�gn var ni byer besatt av tyske okkupasjonsstyrker.


Et uforberedt folk
Krigen i Europa startet i september 1939. Norske skip var blitt torpedert av tyske ub�ter. En sj�mann fra Avaldsnes ble meldt omkommet allerede i 1939 #86_5_410.
   Likevel trodde ikke norske styresmakter at landet kunne bli angrepet av Tyskland. Det kan synes uforst�elig hvor lite nordmenn tok hensyn til det som skjedde i Tyskland under Adolf Hitlers nazistyre gjennom 1930-�rene.
   Forretningsmannen Moritz Rabinowits i Haugesund #920_7_410 og sogneprest Lars Skadberg i Avaldsnes #910_7_411 skrev i flere aviser om hvordan nasjonalsosialismen utviklet seg i Tyskland Men ingen syntes � ta hensyn til deres advarsler.
   Arne Utvik har oppsummert sin opplevelse av 1940 p� denne m�ten i et avisintervju: ”Eg var n�ken og 20-�r den gongen. Eg burde vel tatt meir hensyn til det og huska det som ein redsel. Men det gjorde eg faktisk ikkje.”

Da krigen kom til Haugalandet

En side fra bildeheftet ”Da krigen kom”.
Karm�ybuen kunne lese tre lokalaviser om dagen. Tirsdag den 9. april kunne morgenavisa Haugesunds Dagblad fortelle om g�rsdagens dramatiske hendelser, om minelegging langs kysten og om skip som var blitt torpedert. Og s� kom ettermiddagsavisa Haugesunds Avis med den endelige bekreftelsen at n� var ogs� krigen kommet til Norge. Folk lyttet ogs� mye p� radio. (”Folkemottakeren” til kr. 120 var sv�rt popul�r.)
   Flere personer har fortalt at arbeidslysten var borte den dagen. Alt var bare forvirring. Forretninger i byen og mange arbeidsplasser ble stengt p� formiddagen #85_7_403.
   Noen begynte � snakke om � gj�re milit�r motstand. Den 11. april kunne Haugesunds Avis meddele at ”I dag er heldigvis befolkningen blitt mer n�ktern igjen. Man skj�tter sin forretning, folk er i arbeid over alt, her er levnetsmidler for lange tider og absolutt ingen grunn til panikk.”
   Snart visste alle hva som hadde skjedd i byen p� onsdagen #920_7_410. Den milit�re besettelsen av tyske tropper foregikk uten problemer. Politimesteren fortalte tyskerne at det ikke ville bli gjort noen motstand. ”S� marsjerte troppene inn i byen mens de sang tyske sanger”, kunne den tyske konsul meddele den innkalte pressen. Mange hadde dratt fra byen dagen f�r. Det ble innf�rt m�rklegging.

Haugesundskompaniet
Men noen milit�re grupper var blitt varslet av forsvarsledelsen. Og natt til 9. april var 150 mann samlet til n�ytralitetsvakt i Turnhallen i Haugesund. Kompaniets sjef var kaptein Anders Ragnvald Westb�e (1897-1945). To timer over midnatt kom telefon fra Bergen. Da var det klart at tyske invasjonsstyrker sto i ferd med � innta Bergen. De f�rste krigshandlinger p� norsk jord siden middelalderen var et faktum. P� Nord-Karmøy hadde det ikke v�rt krig p� tusen �r. Siste gang var slaget mellom kong H�kon Adalsteinfostre og Eirik-s�nnene midt p� 900-tallet!
   Utp� dagen 9. april 1940 kom det ny beskjed om at kompaniet skulle overflyttes til Voss. Der skulle kompaniet kjempe sammen med de norske styrkene i omr�det. Kompaniet stoppet f�rst noen dager i Etne, hvor det ble trefninger mot tyske motoriserte fortropper.
   Den 2. mai klokka 5 om morgenen overgav kaptein Westb�e seg med sine styrker p� 200 mann i skoleg�rden p� Lillesund skole i Haugesund. Soldater og befal ble dimittert og skulle etter avtale unng� represalier. Dette ble en s�regen hendelse i v�r lokale historie.

Forelsket i april
Våren 1940 skulle Valborg Schjelderup (f. 1919) gifte seg med baker Knut Netland (f. 1915). Han var fra Haugesund, men hadde begynt bakeri i Buvik p� veien til Visnes #82_6_401. Planen var at vielsen skulle skje i april m�ned. Men p� grunn av at Knut var blitt innkalt til Haugesundskompaniet 1. april ble gifting forflyttet til slutten av mars m�ned.
   Kompaniet hadde dratt innover til Etne og tatt stilling i omr�det ved Frette. Valborg har fortalt at Knut fungerte som baker og forsynte soldatene med br�d. Men han m� ha lengtet noe kolossalt etter sin nygifte kone. Etter kort tid fikk han dagperm og syklet hjem og hentet Valborg. Hun ble plassert bakp� damesykkelen og Knut tr�kket �stover mot Etne det beste han kunne. P� veien m�tte de en ambulanse. Det viste seg at det nettopp hadde v�rt trefning og to tyskere var blitt truffet av norske kuler.
   Den nygifte fruen tok inn p� et gardsbruk i Etne, mens ektemannen Knut fortsatte sin milit�rtjeneste med � bake br�d. Da kompaniet tilslutt m�tte overgi seg syklet Valborg Netland tilbake til Avaldsnes aleine.

Lokale bidrag til milit�r motstand
Tyskernes sjokkangrep p� Norge tente motstandsviljen hos noen. Haugesundskompaniet bidro med noe milit�r motstand i Etne-omr�det.
   Kameratene Arne Utvik (f.1909) i Avaldsnes og Valentin Steinst� (f.1910) i Torvastad syklet til �len og meldte seg til tjeneste ved den norske styrken som var stasjonert i Etne #85_7_402.
   Etter kort tid m�tte kompaniet kapitulere mot den overlegne tyske krigsmakten. Utstyr, kamptrening og v�pen hos nordmennene var i elendig forfatning. V�pnet motstand mot de tyske troppene syntes h�pl�st. (Erling Johan Viksh�land har kommentert at troppene hadde ”Kragen”, men et stort problem var at soldatene hadde s� altfor for f� geVårer og for lite ammunisjon.)
Askel Widvey var i marinen i Bergen, da krigsutbruddet kom. Foto utl�nt av Thor Magne Widvey.
   Askel Widvey (f. 1919) og Svend S. Kolst� (f. 1917) ble med de soldatene som forflyttet seg til Sunnhordland. De to avaldsnesbuene var med i kampene i Odda for � stoppe tyskernes videre framrykking til Hardanger og Voss. I f�lge seinere beskrivelser m� de to unge karene ha blitt utsatt for t�ffe opplevelser.

Den milit�re motstands ”l�re�r”
Hverken de nordmenn som f�rst reiste motstandens fane eller de briter som ville gj�re Norge til ”a thorn in the German side” hadde noen erfaring i � organisere en hemmelig milit�r motstand i et okkupert Norge. Improvisasjon, ”trial ande error”, preger de to f�rste �rene 1940 og 1941, som kan karakteriseres som den milit�re motstands ”l�re�r”.
   Nordmenn flest m� finne seg i den kritikk som britene rettet mot dem: de var for godtroende, for �pne og snakkesalige, for tillitsfulle overfor venner, kjente og sogar fremmede. Det er sant som britene sa at nordmennene f�rst m�tte l�re ”the hard lesson of securety” og at denne m�tte l�res ”in the bitter school of experience”.
   Britene p� sin side m� t�le den norske kritikken: at britene opptr�dte for uavhengige og egenr�dige i Norge og ved sine raids nedkalte represalier over sivilbefolkningen og gjorde det vanskelig for den norske motstandsbevegelsen � arbeide.
   Felles for nordmenn og briter var det at de undervurderte sin tyske motstander, i f�rste rekke det tyske politi og dettes norske hjelpere, angivere og provokat�rer. F�lgene uteble ikke: den milit�re motstand led alvorlige tap i form av drepte, fengslede og landflyktige og den sivile befolkning ble rammet av harde represalier. Ved utgangen av 1941 m�tte b�de Milorg og SOE erkjenne at deres arbeid gjennom halvannet �r for en stor del var tilintetgjort. Et bittert norsk/britisk motsetningsforhold gjorde det ikke lett � fortsette.
Kilde. Kjeldstadli, Sverre (1959) Hjemmestyrkene I. Oslo, Aschehoug.

Ordforklaringer
Bolsjevik: Russisk revolusjon�r kommunist.
Hitler: Adolf Hitler (1889-1945), tysk politiker og partileder. I 1933 ble han utnevnt til rikskansler og Tyskland ble gjort til ettpartistat. Verdenskrig nr. 2 begynte ved at tyske tropper besatte Praha i mars 1939.
Nasjonalsosialisme: Antidemokratisk, antisemittisk tysk bevegelse fra 1933 til 1945.
”Kragen”: Krag-J�rgensen-geVåret var norsk armégev�r 1894-1940.
Milorg: Den milit�re motstandsorganisasjonen i det okkuperte Norge 1940-1945 #910_7_412.
SOE: Special Operations Executive var en britisk, hemmelig milit�renhet som planla, ledet og gjennomf�rte undergravingsvirksomhet og sabotasjeaksjoner mot tyskerne i okkuperte land.