Mandag 27. Juni 2022 - 13:23  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Opplata

Gi fr� seg bruksretten til ein gard.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Minelegging og flystyrt i 1945
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Minelegging og flystyrt i 1945

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_404
Skrevet av Aadne Utvik - 10.10.2012

Den 22. februar 1945 ble to engelske mineleggingsfly skutt ned under tokt over Karmsundet. Et fly ble skutt ned og styrtet i sundet, litt s�r for Salhus. Et annet styret i en l�ve p� garden B�, vest for Salhus.

 

Flystyrtene skjedde midt p� dagen og flere mannesker beskuet ”B�flyet” den dagen. I alt seks flygere omkom i Operasjon Groundsheet. Hendelsene den dagen har vakt stor interesse og blitt dokumentert. Lokalhistorisk kompetanse kan ogs� gi viktige bidrag.

Sj�miner

Faksimile fra bildeheftet ”Da krigen kom” (Haugesund 1990). Montasjer ved John Karsten Ved�.
En mine i milit�r sammenheng er en sprengladning i beholder utstyrt med tennanordning. Miner er beregnet p� � skade eller �delegge personell, kj�ret�yer og fart�yer.
   En sj�mine best�r av en beholder (minekasse) som inneholder sprengladning og tennmekanisme. To hovedtyper er kontrollbare miner og uavhengige miner. Innen hovedtypene kan en skille mellom forankrede miner og bunnminer.
Kilde. Store norske leksikon. (Kunnskapsforlaget).

Hvorfor miner i Karmsundet?
I store deler av krigen var det stor flyaktivitet fra vest, over Karm�y og mot Karmsundet. Oppdraget for allierte fly var ofte � droppe magnetiske miner i sundet. Hensikten med mineleggingen var � tvinge den tyske skipstrafikken til � g� vest av Karm�y i stedet for gjennom det trygge Karmsundet. N�r jernb�ter kom i n�rheten av en magnetisk mine ble tennsatsen aktivert.
   I Karmsundet droppet de allierte flyene uavhengige miner av typen magnetiske miner. Vekten var over 600 kg. Slike miner detonerte n�r et fart�y st�tte p� selve minen eller ber�rte en antenne eller flott�r som sto i forbindelse med minen.
   Etter minelegging kunne sundet Våre stengt i flere dager, inntil tyske minesveipere hadde lokalisert minene og avmagnetisert dem.
   Det var s�rlig viktig for de allierte styrkene � hindre transport av jernmalm fra Narvik til Tyskland. P� �pne havet vest for Karm�y ville de tyske skipene Våre mer s�rbare for angrep fra allierte fly og norske motortorpedob�ter (MTB). Enn� er det noen som husker da D/S ”Paris” ble senket mellom Fe�y og Bj�rkev�r 13. mars 1945 #133_7_410.

En skildring av minelegging
I Haugesunds Avis 18.02.2012 har Tor Inge Sandvold en lengre artikkel med tittelen Da Karmsundet ble minelagt for siste gang. Artikkelen bygger p� opplysninger fra et engelsk nettsted. P� grunnlag av artikkelens tekst kan det lages en �yeblikkskildring.

En nydelig vinterdag p� formiddagen 22. februar 1945 ligger to hangarskip ute i Nordsj�en. I alt 17 fly tar av fra ”H.M.S. Puncher”. Det er ni Fairy Barracuda Mk. III og �tte Grumman F4F Wildcats.
   Samtidig letter �tte Wildcats fra ”H.M.S. Premiere”. De 16 ”villkattene” fra de to skipene er eskorte til Barracuda-flyene. Den allierte operasjonen med navnet Groundsheet har startet. Oppdraget er � minelegge Karmsundet.
   Etter planen skal flyene n� norskekysten ved Utsira, men navigasjonsfeil gj�r at de n�r land ved Stavanger. Kraftig beskytning fra land gj�r at mineleggingsflyene og eskorteflyene mister kontakten med hverandre. Noen flyr nordover langs Karmsundet. Flyalarmen g�r. Folk springer i kjellerne. Folk utend�rs Søker dekning i de n�rmeste veigr�ftene.
   Snurpeb�ten ”Bratholm” er p� vei s�rover da flyalarmen g�r. Like f�r ferjeleiet i Salhus g�r flyalarmen. Det blir skutt fra alle kanter og to fly kommer i masteh�yde fra s�r. Mannskapet legger seg ned for � skjerme seg mot det som de tror er bomber. Skytingen stilner etter et par minutter. Ingen av mannskapet ser det dramaet som utspiller seg lenger s�r i sundet, der et fly styrter. En flyger pr�ver � komme seg l�s fra vraket. Han kaver i vannet og roper etter hjelp. Et tysk skip er like i n�rheten av flyet, men mannskapet gj�r ingen anstrengelser for � komme flygeren til unnsetning.
   Et annet fly styrter i en l�ve p� garden B�. Mannskapet p� snurpeb�ten springer opp til gardsbruket og ser at flyet st�r med forparten inni l�vetaket. Alle de tre flygerne er d�de.
   Mannskapet ser at vingene og motoren ligger l�srevet utenfor l�ven. Tyske soldater kommer raskt til stedet og holder vakt.
   Flygeren i Karmsundet var Leading Airman Norman Frederick Walter Smee. De to som satt fast i flyet (MD846) var Leslie W.E. Maffey fra New Zealand og James B. Watson fra Storbritannia. I flyet p� B� (MD838) omkom de tre britene Arthur D.L. Payne (23), Harold J. Brooks (21) og David M. King (20).
   Av de ni Barracudaflyene som tilh�rte 821. skvadron vendte sju tilbake til ”H.M.S. Puncher”.

Andre �yenvitner
Faksimile fra avisartikkelen til Tor Inge Sandvold.
Det f�rste flyet styrter i sundet 500-600 m s�r for ferjeleiet i Salhus.
   Nitten�ringen Thor Thorsen og Dines Goa p� 17 f�lger med p� hva som skjer fra Moksheim. De hopper i en rob�t for berge den skadete flygeren som har kommet seg l�s fra vraket. Tyske soldater med v�pen tvinger imidlertid guttene til � vende tilbake til land. Ten�ringene har siden fortalt om sine opplevelser til Harald Goa #147_7_401.
   P� bruket til Christen Wegner Landenes p� B� (146/7) er Lars Hausken (f. 1915) denne vinteren arbeidskar, da eieren d�de �ret f�r. (Lars ble seinere gift med en av d�trene til Christen og Martha Landenes). Mens kvinnene Søker ly i kjelleren st�r Lars utenfor og ser alt som skjer.
   Flere har i ettertid gitt ulike beskrivelser om hva som hendte med ”B�flyet”. Lars Hausken m� vurderes som et troverdig �yenvitne, slik han har fortalt sin historie til Erling Johan Viksh�land #920_7_403.

Rettelser til avisartikkelen
Faksimile fra www.h-avis.no/puls/lokalhistorie 26.02.2012.
N�r det gjelder historiske data om hendinger under siste verdenskrig er det vanlig at enkelt hendelser blir beskrevet noe ulikt. Skriftlige kilder veksler i kvalitet og �yenvitner kan ha ulik troverdighet.
   Erling Johan Viksh�land (f.1927) var 17 �r da han h�rte flyalarmen denne februardagen. P� den tid var han dreng p� �vre Hauge og det var kort vei til nabogarden B� for en unggutt. Erling observerte n�ye b�de flyrestene, l�ven og omgivelsene. Han noterte ogs� i sin dagbok.
   I avisartikkelen i Haugesunds Avis st�r det at mannskapet p� snurpeb�ten s� at ”deler av flyet satt fast i takbjelkene”. Erling mener at det ikke kan stemme for hele taket var revet av. Flyet p� B� hadde kjennemerke MD846, noe som i avisartikkelen er tildelt det som styrtet i Karmsundet. Det st�r videre i artikkelen at Barracudaflyene slapp minene sine i Karmsundet, og at Wildcats-flyene skj�t p� bakkem�l ved Karmsundet, mens minelegging p�gikk.
   Erling mener at dette ikke stemmer. ”Bare to fly av typen Barracuda n�dde Karmsundet. De kom uten jagereskorte og tysk luftvern fikk lett match”, har Erling fortalt.
   Videre hevder han at de sju Barracudaflyene, som hadde en mine hver, ikke slapp minene i Karmsundet, men i havet. De kunne nemlig ikke lande med miner under buken p� de ”skranglete” og sm� hjelpehangarskipene. Det var heller ikke slik at Wildcat-flyene fikk skyte under operasjonen. Det var bare mineleggingsflyene som n�dde hit opp. Jagerne skj�t p� m�l i Stavanger-omr�det, og ble aldri den eskorte de skulle Våre under mineleggingen.
   Operasjon Groundsheet ble en s�rgelig mislykket aff�re for de allierte styrkene, bare to og en halv m�ned f�r krigens slutt.

En kortversjon av Operasjon Groundsheet
Faksimile fra bildehefte ”Da krigen kom” (Haugesund 1990).
Erling Johan Viksh�land hevder at loggf�ringen i England ikke er helt i samsvar med de faktiske forhold. Sammenholdt med mange vitner gir han denne oppsummeringen:

Tjuefem fly, 16 jagarfly og 9 mineleggerfly, tok av fr� to hjelpehangarskip (HMS Puncher og HMS Premiere) i Nordsj�en p� ettermiddagen 22. februar 1945. Ein av offiserane hadde ikkje teke med avdrift i bestikken, og dermed kom dei inn mot Stavanger. Kraftig tysk luftvern spreidde flya og i kaoset som d� r�dde tok to av mineflya seg nordover mot Karmsundet. Jagareskorten tok seg etter striden s�rp�, attende til basen i Nordsj�en, saman med sju av mineflya.
   Tyske luftvernkanoner p� fastlandssida av Karm�y fekk ei lett oppg�ve. Ved Moksheim var dei to flya under 100 m fr� batteriet der, og begge vart skotne ned. Seks unge menn mista livet denne ettermiddagen. Fire er gravlagde p� Rossab�. To har ukjend gravstad, st�r det loggf�rt i England. Dei melder og at 9 miner vart utlagde i sundet, dei sju andre har nok havna i havet. Minene l�g under flykroppen og m�tte frigjerast f�r landing.