| Søndag 26. Juni 2022 - 19:09 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Laup M�l for sm�r, brukt om skyld p� jord. 1 l�p sm�r = 17,93 kg. Se hele oversikten her. |
Prolog om krigsseilerneI H�vik krets hadde det v�rt mange ”krigsseilere”, en betegnelse som blir brukt om sj�menn i utenriks fart under verdenskrigen. Det ble holdt velkomstfest for dem p� H�vik bedehus helt p� slutten av 1945. I den anledning skrev Rasmus Skeie sin f�rste prolog #910_7_417.
H�yevarde fyr, der familien til Bertrand H�ie Jakobsen bodde fra 1930-�rene.
Maleri av Magnus Gjertsen. Montasje John Karsten Ved�.
Strofen ”Men midt i gled kom eit sk�r, bygda her fekk og sitt sk�r” viser til at en av sj�mennene i H�vik-kretsen mistet livet p� havet. Det var styrmann Bertrand H�ie Jakobsen (f.1898). Hvordan skipet hans forsvant er det ingen som vet, - kanskje torpedert av tysk ub�t #86_5_410. Bertrand og familien bodde i H�yevarde fyr. Familien Jakobsen hadde solide tradisjoner p� stedet og var godt kjent av alle i bygda #97_9_101. Teksten er slik Rasmus skrev den ned p� skrivemaskinen sin. Som overskrift st�r ”PROLOG. Skriven til festen for sj�folka 29. desember 1945.” Prolog Dr�nn av skot i norske dalar, framand r�yst som kvasst befalar: Rydd av veg den norske mann som vil verja om sitt land. Br�k og skrik blod og lik sa oss: Noreg er i Krig. - - Fleire �r er farne n�, men me kl�rt i minnet sj� dette f�le som oss hende d� n�r dag til natt seg vende. D� n�r rangt vart gjort til rett. Vondskap, lygn, p� truna sett. Det var v�r, og sinnet hyste tru p� sumar – tider lyse d� det m�rke p� oss kom, denne �ndevinter som ljos og folkelukka �yde, fraus v�r tru og voner d�yde. Fjordar, sund, og hav vart stengde, heile bygder burt vart sprengde. Landet vart i m�rke lagt. Kongens siste ord var sagt. Tr�l var kvinne, tr�l var mann. Noreg var eit slege land. NEI, det var kje` heilt ut s�. Norges utpost fanst end�. Enn� fritt fr� fullnorsk grunn flagget lyste kvar ei stund. Enn� kjempa frie menn: DEN NORSKE FL�TEN SIGLAR ENN. P� kvart hav omkring p� jord stod det nordmenn traust ved ror d� den melding kom s� br�tt: Norges motstand ned er sl�tt. D� med eit dei for seg s�g: Naudsignal og nedbrekt skrog. Skroget det var norges jord. Far og mor var der om bord. Unge gutar, eldre menner, h�g og l�g det same kjenner: Kj�rleiken til folk og land djup og sterk seg trengjer fram: Me vil streva, me vil strida, krevst det, skal me ogs� lida om me berre gjera kan noko for v�rt fedreland. Kuler suste, miner sprang, men alltid skuter gjekk sin gang. H�gt i lufta flya dura. Ned i djupet ub�t lura. Skuter sokk med bror og venn. Sj�menn reiste ut igjen. Men dei �ra vart s� mange, dagane s� vonde, lange. Tvil og lengt seg melda m�: Skal eg aldri heimen sj�? �, om eg ei stund fekk vere saman med dei mange kj�re, burt fr� all gru og frykt.. Ei einast natt f� sova trygt. Gjekk det tankar ofte heim, s� veit eg tankar m�tte deim. Tankar som sko` motsatt veg Du var kje` gl�ymd, eg seier deg. Dei mange �r med lengting stor, dei kjenner og s� mang ei mor. Og mang ei t�re stille rann for far og bror, for ven og mann. Ikkje brev og ikkje bod. Minka gjorde von og mot. Auka gjorde tvilens makt og stilla, n�r ditt namn vart sagt. Men s� ein dag, - du store ti` eit betre bod kan ingen gi: N� ER DET FRED. - � for ein fest. Eit eventyr det var det mest, og gleda fylgde, dag for dag, med tusen smil og tusen flag. Det var s� mangt � gledast ved. Det sa s� mangt det ordet FRED. Det sa: N� er me alle fri fr� otte, gru, og tyrani. N� kan p� ny, i gamle spor, me r�da sj�lv p� eiga jord. Og freden sa: N� snart me kan f� h�yra fr� v�r sj�mannstand. Og dette siste, var nok det som mange sers seg gleddest ved. Men freden sa kje` noko visst – kven f�r dei att, og kven har misst? Nei denne otten var ’kje endt. � kor mange n� gjekk spent. Von og missmot kom og gjekk, - ”tenk om snart me h�yra fekk”. Jo, der braut det laust ein dag, - brev og helsing, slag i slag. Og gleda spreiddest, mann til mann: ”Tenk n� har dei h�yrt fr� han”. Men midt i gleda kom eit sk�r, bygda her fekk og sitt s�r. Fridom kosta meir ein slit. I prisen inngjekk ogs� liv. Vyrdnadsfullt me minnest han som gav det st�rste gjevast kan, og gode tankar vel me senda til dei som n� m� saknad kjenna. Dagar kom og dagar gjekk, ein for ein dei gjesting fekk. Bygda her, sers heppen var, tenk n� til jul, alt 12 me har. Ingen stort dei visste om den dag og tid d� heim de kom. Men de skal vita, bygda har, ei ul�yst trong som brunne har, difor er det fest me held, v�r trong skal l�ysast ut i kveld. S� langt det rekk med gode ord, me takka vil for innsats stor, og hjartleg helsa kvar og ein: VELKOMMEN HEIM, VELKOMMEN HEIM. Du landet ville m�ta fritt, det skjedde s�, DU HAR GJORT DITT. R. S. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||