| Onsdag 29. Juni 2022 - 08:08 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
En ukjent soldats gravstedVest i Kvalav�g-bygda ble det drept en russisk krigsfange under annen verdenskrig. Han fikk ingen begravelse og navnet er ukjent. Hendelsen var en del av krigens hverdag for kvalav�gsbuen.Det er Karin Kvalevaag (f. 1928) som kan fortelle historien. Hun kom fra Sauda til Karm�y i 1948 og opplevde selv ikke det krigsmilj�et hun forteller om #76_7_401. Det er hennes avd�de ektemann Olav som har fortalt henne om den drepte krigsfangen. Karin Kvalevaag har skrevet om krigens hendelser p� denne m�ten: I 1941 kom okkupasjonsmakten ved tyske soldater til bygda. Form�let var � sikre kysten mot landgang fra vest. Det ble bygd kanonstillinger med batterier og underganger p� flere hundre meter fra stilling til stilling. I Skarvaberget ble det satt opp en hytte, godt kamuflert. Den ble bevoktet hele d�gnet. (Etter krigen ble hytta brukt i mange �r ved heimevern�velser.) Folks hverdag F�rste side av et grenseboerbevis utstedt 13/11-1940. De to neste sidene viser
personopplysninger og foto med avgivelse av grensesonen. Utl�nt fra Karin Kvalevaag.
Bygda ble delt i to ved en port og vaktpost p� hovedvegen. Hvis folk hadde �rend til Kalst� lengst i nord m�tte en ha et ekstra pass. Det ble kalt grenseboerbevis. Ble beviset glemt hjemme, fikk en ikke komme gjennom. Det fikk ei ung jente erfare. Hun hadde huspost i bygda. En helg, da hun hadde v�rt hjemme p� S�r-Karm�y hos foreldrene, glemte hun passet sitt der. Da hun var p� vei tilbake til husposten sin og skulle passere grensebommen, oppdaget hun at passet var borte. Til n�d fikk hun komme inn i huset hvor hun tjente, men m�tte Våre innend�rs til passet kom i posten tre dager senere. I grenseboerbeviset hennes sto: ”Dette bevis gir innehaveren rett til � ferdes i f�lgende politidistrikter i Grensesone Vest: Rogaland og Hordaland fylker.” Russiske krigsfanger For � f� bygd kanonstillingene m�tte det arbeidsfolk til. Krigsfanger fra flere land ble brukt og s�rlig russiske soldater. De ble internert i en skole p� Ris�y i Haugesund, og fangene ble fraktet hver morgen med b�t, b�de til Kvalav�g og andre steder. De som ikke fikk plass i lasterommet, m�tte st� p� dekk. Der led de vondt i all slags v�r, sommer som vinter. Lite mat og sv�rt d�rlig behandling var hverdagen. Fangene bygde opp brakker til de tyske soldatene. Flere st�r enda igjen, ombygd til komfortable boliger. Fangenes hverdag Fangene led veldig. Det var lite mat og tungt arbeid. Enkelte klarte � oppn� vennskap med bygdefolket. Disse hadde litt mat i lommen og passet p� � g� forbi en arbeidsgjeng ved anledning. Var de heldige fikk de levert maten til n�rmeste fange. Noen av de tyske soldatene s� gjennom fingrene p� dette. En fange ble drept En dag var det en russisk fange som klarte � lure seg inn i et hus. Han fikk mat, men var s� uheldig at han ble oppdaget p� veg ut. Dette kostet ham livet. Den tyske offiseren som s� dette, tok ”sinnet fatt” og regelrett slo den russiske fangen i hjel. ”Noen s�, noen h�rte og noen visste”. Bygdefolket var redd for � snakke om dette, men det kunne ikke glemmes. Derfor er de enda noen som kjenner til historien. Den russiske fangen ble gravlagt i Vikene, i en bakke i nordhellingen. ”… aldri kom hjem..” Karin Kvalevaag avslutter sin fortelling p� denne m�ten: ”Kanskje er det enda familie i Russland som snakker om en far, bestefar, kanskje oldefar, som aldri kom hjem fra den grusomme krigen.” Gravstedet i Vikene Fotografiet av gravstedet er tatt mot s�r, fra gardstunet i Vikene med inngj�ring #76_9_101. Noe av jordkjelleren sees til venstre. P� andre sida av Vikenesundet ser vi tydelig den gr�nne bakken med en bunker �verst. Fra bunkeren til Skarvaberget f�rer en flere hundre meter underjordisk gang. Dette sier noe om at det var stort behov for arbeidskraft. Det ble brukt enkle redskaper. I dette omr�det var det den russiske krigsfangen m�tte slite - og her ble han spadd ned uten markert grav eller korsmerke. I Haugesund er en grav P� V�r Frelsers gravlund i Haugesund fins ei grav med gravstein etter en russisk soldat. Den var f�rst markert med et enkelt trekors. Noen �r i ettertid ble det laget et fint gravsted. P� gravsteinen st�r det:
Grigoriev Aleksandor * 1922 † 1942 i tysk fangenskap Reist av N-K-P og N-K-U Haugesund
Til kirkeg�rden kom hest og kjerre med h�ye karmer. Oppi satt to bev�pnede tyske vakter foran og tre krigsfanger p� sidene. Hans-Henrik og kameraten John Breivik sto bare noen f� meter unna. Fangene satte i gang og spa ei grav med de d�rligste spadene som eksisterte den gangen. Det var mye stein i jorda og grava ble ikke s�rlig dyp. Deretter ble en avlang sekk med innhold droppet ned i grava. S� ble det ble spadd over. Og s� skjedde ikke mer… Guttene skj�nte at innholdet i sekken m�tte Våre en russisk krigsfange. P� Ris�y var det fangeleir i skolebygningen. Hvordan fangen d�de er visstnok ikke kjent. Men den d�de russiske fangen i Haugesund fikk ei grav. De mange d�de I en bakkehelling vest i Vikene p� Karm�y fins kanskje enn� rester etter en annen russisk krigsfange. ”En ukjente soldats grav” er forel�pig lokalisert i en gr�nn bakkehelling. Den 20 �r gamle Grigoriev har f�tt et verdig minne. Nordmenn i dag skj�nner nok ikke hva begrepet ”russisk krigsfange” betydde under annen verdenskrig. I offisielle oversikter blir det ansl�tt av Sovjetunionen mistet rundt 20 millioner av sine borgere, b�de milit�re og sivile. Tallene for Tyskland er til sammenligning 6-7 og for Storbritannia 0, 4 mill. Tyskerne hadde omkring 500 fangeleirer i Norge. Over 150.000 krigsfanger ble holdt i disse leirene. Rundt 20.000 av fangene d�de p� norsk jord. Nesten 14.000 av dem var sovjetiske. Statistisk sentralbyr� har beregnet at 10.262 nordmenn d�de som f�lge av krigen. Dette omfatter b�de milit�re og sivile tap, falne motstandsfolk og krigsseilere, og i tillegg likviderte nazister og angivere. Til ettertanke P� frihetsdagen 8. mai 2012 ble det lagt ned to offisielle kranser p� V�r Frelsers gravlund. Den ene var p� De alliertes krigsgraver og den andre p� Den ukjent sj�manns grav like ved. Bare f� skritt nord for det store monumentet over de som kalles ”de allierte” er den russiske graven. Fotografiet ble tatt 12. mai. Noen fra Haugesund og Omland Forsvarsforening hadde lagt ned en vakker blomsterdekorasjon p� Grigorievs minne. Det er tankevekkende at det var den tyske okkupasjonsmakten som gravla de d�de ”allierte” soldatene, under full milit�r honn�r og med prest til stede. Den enslige russiske fangesoldaten var ogs� en del av de allierte styrkene som befridde Europa og verden fra Hitler-styrets undertrykkelse og tyranni. Man kan undre seg over hvorfor krigens helter blir behandlet p� s� forskjellig vis over to generasjoner etterp�. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||