Mandag 27. Juni 2022 - 06:48  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skyld

Landsskyldp� ein gard, dvs. �rleg leige som leiglandingen m�tte betala jordeigaren.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> BLH Avaldsnes >> 7_4 Minner fra krigen >> Historien om Himafronten i Avaldsnes
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Historien om Himafronten i Avaldsnes

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 910_7_402
Skrevet av Aadne Utvik - 05.03.2012

For f�rste gang er det blitt laget en samlet historie om Hjemmefronten p� Nord-Karmøy. I fortellingene vil dialektformen Himafronten bli brukt. Fortellingene for Avaldsnes blir presentert i 10 artikler.


Hendelser om samme tidsrom og parallelle hendelser i Torvastad blir presentert under tilsvarende nummer #920_7_402. Artiklene vil forh�pentligvis bli ferdige i l�pet av 2012. Fortellingene er forSøkt knyttet sammen i stigende rekkef�lge fra 1940 til 1945:

  1. #910_7_410 Aprildagene 1940.
  2. #910_7_411 Sivil motstand.
  3. #910_7_412 Milorg.
  4. #910_7_413 Farefull hverdag.
  5. #910_7_414 Hjemmestyrkene (HS).
  6. #910_7_415 V�pentrening.
  7. #910_7_416 HS trer fram.
  8. #910_7_417 Fredsdagene mai 1945.
  9. #910_7_418 De som var med i HS.
  10. #910_7_419 Krigens omkostninger.


Noen begreper

  • ”Hjemmefronten” eller ”Himafronten” blir brukt om sivile motstandsgrupper og nasjonale holdninger hos avaldsnesbuen under andre verdenskrig.
  • ”Milorg” og ”Hjemmestyrkene” var grupper med hemmelig, milit�r oppbygging.
  • ”Nord-Karmøy” betyr tidligere Avaldsnes og Torvastad kommuner p� �ysida.
  • ”Avaldsnes” betyr karm�ydelen av tidligere Avaldsnes kommune. Hele fastlandssida for Avaldsnes kommune h�rte under verdenskrigen til en annen distriktsledelse med hensyn til den hemmelige milit�re motstandskampen.


Kart fra krigen

Karm�y-delen av Avaldsnes kommune i 1940-�rene.
Kartmontasje John Karsten Ved�
Kommunen hadde ikke kart over Nord-Karmøy som passet for denne artikkelserien. Imidlertid hadde Jakob Ringen p� Norheim tatt vare p� et kart som p� en utmerket m�te formidler bebyggelse og veisystem i 1940-�rene. Kartet har navnet Haugesund, er laget i Norge i 1943 og 1944, men p� nytt trykket av NATO i USA i 1952.
   Veinettet er litt endret siden krigen n�r det gjelder riksveien, men for bebyggelsen er mye endret (store byggfelter).
   Noen navneformer og skrivem�te virker fremmede for karm�ydialekten. Eksempler er Faaröyni under prestegarden og Visnesbukti. Ogs� Högevarde Tollstasjon er kommet med, selv om den ble nedlagt allerede i 1927. DALEN har f�tt like stor skrift som kommunenavnet, til tross for at strandstedet ved B�v�gen i s�r kun er en avgrenset del av matrikkelgarden Utvik #85_2_104.

Skriftlige kilder og informanter
Thordis og Askel Widvey p� festdagen 17. mai 1945. Askel stiller med HS-bind p� venstre arm, men har trolig tjeneste for Hjemmestyrkene ogs� denne dagen.
Foto fra s�nnen Thor Magne Widvey
Historien om okkupasjon og motstandskampen for Avaldsnes kan skrives p� ulike m�ter.
   Lokalhistorie er alltid gjenfortelling. Innholdet vil Våre avhengig av

  • hva som fins og nyttes av skriftlige kilder
  • og hvem som har fortalt om hendelsene.

   Det har v�rt lite skriftlig � finne om krigsperioden for Avaldsnes sogn. Den viktigste informanten har v�rt maskinsjef Askel Widvey (1919 - 2007). Han vokste opp p� Matland. Nytt�rskvelden 1944 giftet han seg med Thordis Viksh�land og paret ble fra den tid boende i Torvastad.
   En annen viktig informant har v�rt Rasmus Skeie (f. 1920) fra Meland. Askel og Rasmus hadde et stort kontaktnett og dermed grundig kjennskap til folk og forhold p� Nord-Karmøy.

Illustrasjoner
Det er vanskelig � finne gode bilder fra krigs�rene.

Gruppebilde av HS-karer tatt med Rasmus Skeies fotoapparat. Rasmus st�r som nr. 3 fra h�yre. Hvem er de andre? Bildet av Adolf Hitler ble trolig brukt som skyteskive. Foto fra Rasmus Skeie
En grunn kan Våre at ogs� film til fotoapparatene var mangelvare. Det ville Våre verdifullt om disse artiklene kunne f�re til �ket interesse for � finne fram til bilder, som kan fortelle om livsforhold i Avaldsnes i krigs�rene. Bilder kan legges inn p� Internett i Historielagets Bildealbum.
   Hvis noen kan gjenkjenne HS-karene p� gruppebildet og skrive ned navn og bakgrunnsopplysninger vil det bli laget en egen artikkel #910_9_120.

Fortell mer!
Mange andre bygdefolk har bidratt med brokker av lokalhistorisk stoff. Kanskje du har noe � bidra med som foreldre eller besteforeldre har fortalt? Lokalhistorie blir til ved samling av tilsynelatende usammenhengende bidrag. Siden kan spesielt interesserte medlemmer eller faghistorikere sette sammen de ”sm�” men viktige bidragene til historiske emner som dekker flere bygdelag. P� den m�ten utvikles en egen kulturhistorie for Nord-Karmøy.
   Det er god plass til bidrag p� Historielagets nettsider ved emne 7 ”I manns minne” og underemnet Minner fra krigen.

”Tusen�rsfreden”
To tema i disse artiklene gir grunn til undring:

  • Det norske folk virket sv�rt uforberedt, da fremmede styrker okkuperte landet v�rt.
  • Folket hadde ingen kunnskap med hensyn til hvordan motstandskamp skulle drives.

   En p�stand: Avaldsnesbuen har ikke hatt erfaring med krigstilstander p� egen jord i tusen �r! Noen sitater fra artikkelen Krigsminner og tusen�rsfreden av Aadne Utvik (�tt og Heim, 2007) gir et historisk perspektiv til denne p�standen:

R�ttene til v�r nasjonale identitet begynner med det mytemettede ”slaget i Hafrsfjord” og ”rikskongen” Harald H�rfagre. Sagaen forteller at Haralds yngste s�nn H�kon Adalsteinfostre sl�ss ved Avaldsnes. Motstandsh�ren var ledet av s�nnene til H�kons eldste halvbror Eirik Blod�ks. Det ble et blodig slag, noe skalden skildrer slik:

Snodde ringers giver / slengte n�lekvasse / spyd dr�nnende over d�de kjempers hoder / bort gikk han som talte / h�yreiste skjolds tale der fra sverdets kjemper / de s�ret l� i blodet.

�rstallet skal ha v�rt 953. Hendelsen har gitt sagnstoff til navn som Blodheia, Blodbekken og Blodteigen p� omr�det ved gravhaugene p� Reheia og �stover mot B�v�gen. (…)
   H�sten 1368 er f�rste gang historien kan fortelle om noe som kan kalles trussel fra utlandet og fremmede makter. Da satte tyske hanseater fyr p� kongsgarden. Alle husene p� Avaldsnes, unntatt Olavskirken, brant ned sammen med selehuset i Karmsundet (Salhus). Ingen nordmenn er sagt � ha blitt s�ret eller drept.