Onsdag 29. Juni 2022 - 08:10  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Matr

Matrikkelnummer

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> BLH Torvastad >> 7_4 Minner fra krigen >> Historien om Himafronten i Torvastad
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Historien om Himafronten i Torvastad

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 920_7_402
Skrevet av Aadne Utvik - 28.02.2012

For f�rste gang er det blitt laget en samlet historie om Hjemmefronten p� Nord-Karmøy. I fortellingene vil dialektformen Himafronten bli brukt. Fortellingene for Torvastad blir presentert i 10 artikler.


Hendelser om samme tidsrom og parallelle hendelser i Avaldsnes blir presentert under tilsvarende nummer #910_7_402. Artiklene vil forh�pentligvis bli ferdige i l�pet av 2012. Fortellingene er forSøkt knyttet sammen i stigende rekkef�lge fra 1940 til 1945:

  1. #920_7_410 Aprildagene 1940.
  2. #920_7_411 Sivil motstand.
  3. #920_7_412 Milorg.
  4. #920_7_413 Farefull hverdag.
  5. #920_7_414 Hjemmestyrkene (HS).
  6. #920_7_415 V�pentrening.
  7. #920_7_416 HS trer fram.
  8. #920_7_417 Fredsdagene mai 1945.
  9. #920_7_418 De som var med i HS.
  10. #920_7_419 Krigens omkostninger.


Noen begrepe

  • ”Hjemmefronten” eller ”Himafronten” blir brukt om sivile motstandsgrupper og nasjonale holdninger hos torvastadbuen under andre verdenskrig.  
  • ”Milorg” og ”Hjemmestyrkene” var grupper med hemmelig, milit�r oppbygging.
  •  ”Nord-Karmøy” betyr tidligere Torvastad og Avaldsnes kommuner p� �ysida. 
  • ”Torvastad” betyr karm�ydelen (med Fe�y) av tidligere Torvastad kommune. Hele fastlandssida av Torvastad og Avaldsnes h�rte under krigen til en annen distriktsledelse med hensyn til den hemmelige milit�re motstandskampen.


Kart fra krigen

Karm�y-delen (med Fe�y) av Torvastad kommune i 1940-�rene. Kartmontasje John Karsten Ved�.
Kommunen hadde ikke kart over Nord-Karmøy som passet for denne artikkelserien. Imidlertid hadde Jakob Ringen p� Norheim tatt vare p� et kart som p� en utmerket m�te formidler bebyggelse og veisystem i 1940-�rene. Kartet har navnet Haugesund, er laget i Norge i 1943 og 1944, men p� nytt trykket av NATO i USA i 1952.
   Veinettet er lite endret siden krigen, mens bybebyggelsen der imot har endret seg mye etter sammensl�ingen med Sk�re i 1958. Navneformen Nordheim er veldig spesiell. (Denne grove feilskriften henger n� nesten bare igjen i kart under Gule sider).

 Skriftlige kilder og informanter
Historien om okkupasjon og motstandskampen for Torvastad kan skrives p� ulike m�ter.
   Lokalhistorie er alltid gjenfortelling. Innholdet vil Våre avhengig av

  • hva som fins og nyttes av skriftlige kilder
  • og hvem som har fortalt om hendelsene.

Forsvarsjefen, kronprins Olav, i Haugesund olsok 1945. Olav inspiserer Hjemmestyrkene p� R�dhusplassen. Gruppesjef Kaare W. Stange i uniform midt p� bildet. Foto l�nt fra Erling Johan Viksh�land.
For Torvastad fins en trykt artikkel av historikeren Sigve Espeland: Torvastad 1940-1945 - ei jordbruksbygd under solkorse (�rbok for Karmsund, 1987-1992).
   Den viktigst informanten om Torvastad har v�rt bonde Kaare Wegner Stange (1915 - 2004). I 1998 holdt Kaare et foredrag p� m�te i Nord-Karmøy Historie- og �ttesogelag. Det trykte manus kalte han Likt og ulikt om motstandsr�rsla p� NordKarm�y under krigen 1940-1945. Kaare var solid plantet i bygdas sosiale og �konomiske liv, oppvokst p� slektsgarden i Nigard p� Stange. Han og Ida Amalie St�rkersen fra �kra giftet seg i 1943. Dermed fikk Ida et n�rt og spenningsfullt forhold til ektemannens farefulle motstandsarbeid. 
   Erling Johan Viksh�land (f. 1927) har gitt tilbakemeldinger for hvert f�rsteutkast i denne artikkelserien. Han var bare 12 �r da krigen br�t ut. P� slutten av krigen var Erling dreng hos Jakob Hauge, som var med i HS. Erling begynte tidlig � f�re dagbok og har dermed en interessant samling av notater om viktige hendelser i bygda mot slutten av krigen. Han har bl.a. erfaring fra fagmilit�r yrkeskarriere og er Historielagets konsulent ang�ende krigshistoriske emner.

Illustrasjoner
Gruppebilde av HS-karer fra Nord-Karmøy. Legg merke til hvor unge de ser ut og hvordan de er kledd. Hvem er de? Foto fra Rasmus Skeie
Det er vanskelig � finne gode bilder fra krigs�rene. En grunn kan Våre at ogs� film til fotoapparatene var mangelvare. Det ville Våre verdifullt om disse artiklene kunne f�re til �ket interesse for � finne fram til bilder, som kan fortelle om livsforhold i Torvastad i krigs�rene. Bilder kan legges inn p� Internett i Historielagets Bildealbum.
   Hvis noen kan gjenkjenne HS-karene p� gruppebildet og skrive ned navn og bakgrunnsopplysninger vil det bli laget en egen artikkel #920_9_120.

Fortell mer!
Mange andre bygdefolk har bidratt med brokker av lokalhistorisk stoff. Kanskje du har noe � bidra med som foreldre eller besteforeldre har fortalt? Lokalhistorie blir til ved samling av tilsynelatende usammenhengende bidrag. Det er god plass p� Historielagets nettsider ved emne 7 ”I manns minne” og underemnet Minner fra krigen.

”Tusen�rsfreden”
To tema i disse artiklene gir grunn til undring: 

  • Det norske folk virket sv�rt uforberedt, da fremmede styrker okkuperte landet v�rt.
  • Folket hadde ingen kunnskap med hensyn til hvordan motstandskamp skulle drives.

   En p�stand: Torvastadbuen har ikke hatt erfaring med krigstilstander p� egen jord i tusen �r! Noen sitater fra artikkelen Krigsminner og tusen�rsfreden av Aadne Utvik (�tt og Heim, 2007) gir et historisk perspektiv til denne p�standen:

R�ttene til v�r nasjonale identitet begynner med det mytemettede ”slaget i Hafrsfjord” og ”rikskongen” Harald H�rfagre. Sagaen forteller at Haralds yngste s�nn H�kon Adalsteinfostre sl�ss ved Avaldsnes. Motstandsh�ren var ledet av s�nnene til H�kons eldste halvbror Eirik Blod�ks. Det ble et blodig slag (…).
   �rstallet skal ha v�rt 953. Hendelsen har gitt sagnstoff til navn som Blodheia, Blodbekken og Blodteigen p� omr�det ved gravhaugene p� Reheia og �stover mot B�v�gen. (…)
   En saga forteller om en flokk baglere som overfalt og brant inne birkebeinere p� garden B�, tvers overfor kongsgarden Avaldsnes. Det var like f�r jul 1206. ”Kongeslagene” ved Avaldsnes og i Boknafjorden samt overfallet p� B� har v�rt ledd i innbyrdeskriger f�r den nasjonale staten var blitt etablert f�rst p� 1200-tallet. (…)
   Under napoleonskrigene og 1. verdenskrig skal det ikke ha v�rt krigsepisoder i Nord-Rogaland. Merkelig nok har skipsleia fra Bokn til Haugesund v�rt et fredens sted gjennom nesten tusen �r.