| L�rdag 25. Juni 2022 - 07:34 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Byxelmand Jordleigar, eller den som har rett til � bygsla bort jord. Se hele oversikten her. |
Visnesvannet før og nåVisnesvatnet ligger i dag med et gr�nt vannspeil og en brun stripe i ”strandsonen”. Hva kan �rsaken til dette Våre? Historien om forurensing av vatnet er n�ye knyttet til gruvedriften i Visnes.
Det var g�rdbrukerne p� Hinder�ker og Visnes som hadde rettigheter i Visnesvatnet. Grensa mellom disse to g�rdene gikk midtveis i vatnet i hele sin lengde. Visnesvatnet er ca 1,5 km langt fra Stemmen i nordre ende til Hinder�ker plantefelt i s�re enden. Det var farbart med b�t hele strekningen. Tilsig av vann F�r Visnesvatnet ble forurenset var det stort tilsig av vann fra mange bekker. Tilsiget kom fra myrene og dalf�rene p� begge sider av vatnet. Fra Hinder�ker utmark omkring Varberg var det en bekk som kom ned ved Kleiva. Lenger s�r kom en bekk helt fra utmarks-myrene p� Skeie og Sletthei. I R�yrvik (Homsadalen) kom en stor bekk ut i vatnet. Her var ogs� en demning i dalf�ret og kvernhus som tilh�rte Skeisvoll og Skeie. Tilsiget her kom fra de store nedslagsfeltene s�rover og vest mot Somrafjedlet og Kongshei. Vannet ble samlet opp i en stor dam i dalf�ret Homsadalen. Dette vannet ble ogs� et godt magasin til Visnesvatnet. I St�ladalen kom bekken fra Grodvatnet med tilsig fra myrene rundt. Ogs� tilsig fra Kjerrekrene og myrene i s�r og vest rant inn i vatnet. Ved Gruesvingen kom det inn en stor gr�ft fra Lemyr med stor vannf�ring. Gr�fta var �pen og l� langs s�rsiden av Visnesvegen, fra Lemyr til Gruesvingen. (Gruesvingen er der som veien mot tidl. R�dkleiv grube tar av fra Visnesveien. Lemyr er dalf�ret ned og s�r for Bedehuset i Visnes.). Her i Lemyr kom en gr�ft nordfra R�yrmyr og Teigedalen. Denne gr�fta var �pen langs hele dalf�ret i nord, men var tildekket det siste stykket langs veien fra Teigedalen og ned til Lemyr og forbi Bedehuset. Tilsiget fra Lemyr og gr�fta fra nord ble koblet sammen her og det ble god vannf�ring i den �pne gr�fta mot vatnet. Tilsigene til R�yrmyr kom fra et stort nedslagsfelt med hele inn- og utmarkomr�der til Visnesgarden. Det var utf�rt et omfattende dreneringsarbeid p� Visnesgarden i tidligere tider. Den �pne gr�fta gjennom R�yrmyr var skiftesgr�ft, slik at teigene p� hver side ble drenert hertil. Isgarden Slik kalles den sydvestre del av Visnesvatnet. Om vinteren var der produksjon av is til ising av sild og fisk, n�r isen hadde blitt tykk nok. Da ble isen saget i store h�ndterbare stykker og transportert mot en trerenne som var rigget til i vestre ende av vatnet. B�ter, som var kommet til for � hente isen, ankret opp ved strandkanten i Isgardsvika. Trerenna var plassert slik at isblokkene lettvindt kunne skyves inn i renna helt til b�ten. S� ble isen lastet i lasterommet, for siden og bli f�rt til n�rmeste ishus. Ishus Ishusa var store sj�hus med doble vegger og med sagmugg som isolasjon i veggene. P� R�v�r var der et stort ishus. For videre bruk ble isen knust i mindre biter og fylt opp i kasser i lag med fersk sild og fisk som skulle fraktes ”fersk” til salgsstedet. Hvis noe skulle fraktes uten is m�tte fisken og silda f�rst saltes. Kvernhusa I nordre ende av vatnet kalt Kvednane er der murt opp en stor steindemning kalt Stemmen. Dette arbeidet m� Våre utf�rt for lang tid tilbake. Her var ogs� bygget opp to kvernhus som tilh�rte Visnesgarden. To av g�rdsbrukene der var eiere av disse byggene i nyere tid. Da eiendomsforholdene har skiftet gjennom �rhundrene s� har nok ogs� kvernene skiftet eiere. Om h�sten, n�r kornet var kommet i hus, ble det tresket og t�rket. N�r kvernene ble satt i drift ble de gjort klar for maling til mel. Kverner var en viktig ressurs � ha i n�rheten av jordeiendommene. P� Visnesgarden ble kvernene tatt godt vare p�, da de driftige g�rdbrukene hadde stor kornproduksjon. Ogs� til drift av maskiner p� Visnesgarden ble der brukt kraft i fra vatnet. Der var rigget til remskive p� kvernkallen og dobbel tauline gikk opp Visneslia helt fram til treskemaskiner og lignende p� g�rden. Tauene var hengt opp i trinser hele veien og systemet virket tilfredsstillende #79_6_101. Fram til 1899 var Visnesvatnet fiskerikt. Fra Stemmen i nordre ende rant der en stor bekk fra vatnet ned Kvednadalen og ut i sj�en i Visnesstranda. Dermed Søkte �rret og laks opp bekken til vatnet og denne fisken var nok en god ressurs for folka omkring. Vatnet var ogs� brukende til drikkevann for husdyr, klesvask og lignende i t�rkeperioder. Fiske og normalt bruk av vatnet fungerte hele tiden s� lenge ”Gamlagruva” var i drift. Vigsnes gruber (Gamlagruva) Da Vigsnes gruber startet i 1865 var all drift der avhengig av � bli drevet av dampmaskiner. For � skaffe damp m�tte det ferskvann til. Charles Defrance �nsket seg rettigheter i Visnesvatnet, slik at han kunne f� rikelig tilgang til ferskvann, ellers ville han f� store problemer med sine dampmaskiner. De var hjertet i hele bedriften og ferskvann var n�dvendig til den �vrige oppredningen. Etter forhandlinger med gardbrukerne som eide vatnet, fikk han kj�pe Vassholmen, den eneste holmen i Visnesvatnet. Den er ikke stor, men det fulgte rettigheter med den. Verket hadde laget til dammer n�r bedriften, som de kunne lagre ferskvannet i. Hauadammen og noen andre demninger i vestre kant av Hauen ble til vannmagasin for gruva. B�ndene rundt ble s� innleiet til � kj�re vann fra Visnesvatnet til dammene med hest og vannkjerre. Vannet derfra ble s� regulert til sitt bruk etter behov av. Det var ogs� ansatt egen vannkj�rer av Verket. Det oppsto en del uenigheter da Verket klaget p� at b�ndene brukte for mye vann, antagelig p� h�sten i den tiden da kvernene gikk. I 1894 var det slutt for driften i Gamlagruva, og en ny epoke startet med R�dklev grube. R�dklev grube og forurensing av Visnesvatnet Det var ved starten av R�klev-gruben at Visnesvatnet ble �delagt som fiskevann og det ble slutt p� is-produksjon om vintrene. Ogs� Visnesstranda og Buvik-omr�det fikk merke at all tare og skjell forsvant. Hele strandsonen ble brunfarget. �rsaken til brunfargen og forurensningen var at steinmasser og vann fra gruva samt avfallsvann fra produksjonen ble sluppet ukritisk ut i Visnesvatnet. Steinmassene var iblandet et leirslag som inneholder jernoksyd fra steinformasjonene og malmgangene i gruva. N�r dette kom opp i dagen og ble sluppet ut i vatnet ble hele Visnesvatnet brunfarget (oker). I tillegg kom vannslam fra produksjonen. Der var egen loddheis som kun heiste opp vann fra gruva. Vanntilsiget nede i grua var stort og vannet ble samlet opp i vannbeholdere der nede. Vannkassen i loddheisen ble kj�rt p� skift. Gruva hadde varierende produksjon i flere �r, s� det gikk mange �r med ”bare” denne forurensingen. Fra 1924 til 1930 �ket produksjonen og det ble behov for mer plass til avfallsproduktene fra gruva. Fra 1935–1937 ble det bygget nytt flotasjonsverk og dette har nok v�rt �rsak til st�rre avrenning av forurensede produkter til vatnet. Overenskomst I 1929 inngikk R�dklev grube en overenskomst med g�rdbrukerne p� Hinder�ker og Visnes med bl.a. denne formuleringen: --- Verket gis ret til at benytte Vigsnesvandet til n�dvendig avlagring av sit avfaldsgods, med det forbehold som vassdragsloven m�tte tilsi” ---- -- mot at g�rdbrukerne fikk en kompensasjon for dette. De utfylte arealer skulle bli gruvas eiendom. Allerede da var vannet forurenset. Hinder�ker-g�rdbrukerne fikk kr. 800,- engang for alle p� deling etter st�rrelsen p� g�rden. Avtalen ble tinglyst og her vises kopi av den. Gardbrukerne p� Visnesgarden fikk vel noe tilsvarende for sin avtale. .. som en ”�rken” Denne nyere flotasjonsmetode som ble tatt i bruk, resulterte n� i utpumping av finere steinmasser i lag med avfallsvannet og andre u�nskede produkter fra flotasjonen. ”Avfaldsgodset” var iblandet kjemikaler og gifter uten noe forbehold. Vatnet luktet sterkt og det fl�t tykke lag av dette skummet p� overflaten. Skummet fl�t mot nordre del av vatnet p� vei mot Stemmen og Visnesstranda og sj�en i Buvikv�gen. Steinst�vet og de tyngre fragmentene lagret seg etter hvert p� bunnen ut i vatnet, hovedsakelig i n�rheten av utslippstedet, som var ved gruva. Etter noen �r hadde steinst�vet bygget seg opp og Visnesvatnet var delt i to. Det ble en st�vete ”�rken” av steinst�v som �kte �r for �r. Vinden bl�ste opp til st�vskyer som la et st�vlag p� markene omkring. I �stlig vind bl�ste st�vskyen mot bebyggelsen i Visnes og var sv�rt plagsom. Denne ”�rkenen” utgjorde et stort areal (35-40 m�l) og var sv�rt skjemmende. Gruve-eierne viste liten interesse for ”�rkenen”. En enda verre tilstand oppsto i 1950-�ra. Vatnet var n� helt delt i to deler med slam og det skulle graves en kanal gjennom denne fyllingen for fl�ting av t�mmer til nordre del av vatnet. For � kunne utf�re denne gravingen m�tte vannstanden senkes i Visnesvatnet. Stemmen i Isgarden og lukene i Stemmen i nord ble �pnet og vannet ble sluppet ukontrollert ut. Forurenset vann og slam, som hadde lagret seg i lang tid, rant med stor kraft ut i sj�en ved Visnesstranda og �dela all sj�vegetasjon helt ut til Sjoholmen og hele Buvikv�gen. En deputasjon av grunneiere og folk med interesser av sj�en m�tte opp p� gruvekontoret. De fikk stoppet denne veldige forurensingen med �yeblikkelig virkning. Det vil nok g� mange �r f�r der blir noenlunde normale forhold igjen langs Visnessj�en og Buvik-omr�det. Ogs� Isgardsvika fikk sin del. I sin tid hadde nok ledelsen i gruva en baktanke med � dele vatnet i to deler. Dermed kunne det slippes ut det mest forurensede vannet i nordre del, og s� benytte den s�re del til flotasjons-virksomhet s� lenge vannet var klart nok til sitt bruk. Etter at vatnet var delt, brukte Verket en tid vann fra det s�re vatnet til flotasjonen, mens alle kjemiske avfallsstoffer ble p�st ut i de nordre del av vatnet. Den s�ndre del av vatnet ble etter en tid s� forurenset at ogs� det ble ubrukelig til bruk i flotasjonen. Verket m�tte s� bygge en stor r�rledning p� trekonstruksjoner fra gruva og helt til Isgardsvatnet og Johannesvatnet og samle vann fra disse to. Store elektriske pumper ble montert der ute i terrenget og vann ble pumpet til vanntankene og produksjonen p� Verket. Det er tvilsomt om ”Vassdragsloven” er blitt benyttet i dette tilfelle! Hva med framtida? I 1972 gikk R�dklev-gruva konkurs og ble nedlagt og eiendommene solgt ut. Ogs� ”�rkenen” ble solgt. Gardbrukeren som kj�pte omr�det fikk gress til � gro og det ble slutt p� st�vplagen. Der er n� ca.35 m�l med god gressproduksjon p� omr�det. Men nordre del av Visnesvatnet er fortsatt uten liv. Det er nok vanskelig � f� vekk forurensingene her. Mens s�re del av Visnesvatnet har f�tt en mer normal farge. Tilsigene som kommer her vil vel kanskje med tiden tynne ut noe av forurensningene. Er Visnesvatnet en ressurs enda? Den som lever f�r se … Kilder til denne artikkelen har v�rt Thorleif og Knut Anders B�rdsen og andre lokale informanter. Det er ogs� brukt stoff fra diverse publikasjoner om Visnes. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||