Norheim Sanitetsforening fra start 1939 til 1950

De fleste har vel lest om hvor og av hvem Norske Kvinners sanitetsforening ble startet. Det var alts� den 26.februar i 1896 at Fredrikke Marie Qvam sammen med noen andre driftige damer kom sammen og startet foreningen. 

Oppstarten:
Vi forst�r det slik at de s� behovet for kvinnelig hjelp innen helse og sykepleie. Der var urolige tilstander i Norge p� grunn av unionsdoppl�sningen med Sverige, og det var framsynte damer som s� at kvinner trengtes til � gj�re en innsats dersom en krig skulle bryte ut.
Heldigvis ble det ikke noe krigsutbrudd den gangen, men der var d�rlige helsetilstander, og det er utrolig hva de fikk utrettet gjennom �rene. De startet opp sykepleierskoler, bygget sykehus og var engasjert i det meste innen helse og omsorg. Kvinnene s� at de kunne gj�re en innsats, og foreninger ble startet opp i hele landet.
Vi kan vel g� ut fra at det var de urolige tidene i1939 at kvinnene p� Norheim f�lte at tiden var inne for ogs� � starte en forening her. Norheim var den gang fastlandsiden i Torvastad kommune, og det var menighetss�ster i Torvastad kommune, Marie Hagland, som var foregangskvinne for oppstart av foreningen.

Vi har en referatbok fra de f�rste �rene til foreningen, og her er et lite sammendrag av det vi har lest:

3.mars 1939 ble foreningen stiftet. Form�lene st�r sitert som f�lger:

1. � arbeide for bedre folkehelse.
2. � l�re opp sjukesystrar og p� annan m�te arbeida for godt velskipa sjuker�kt i bygd og by.
3. � spreida kunnskaper um tuberkulosen og andre folkesjukdomar og motarbeida dei.
4. � laga til sjuke og naudhjelpstilfang.

Som medlem betalte en kr. 1,- pr. �r, eller kr. 20,- en gong for alltid. 5 % av kontingenten ble avsatt til et fond som skulle Våre til nytte for store landsulykker, og 10 % til opplysningsarbeid m.m.
Foreningen hadde selv ansvar for pengene, men pengene de fikk fra landssamskipnaden m�tte benyttes etter f�resegnene som til hver tid var gjeldene.
Dersom foreningen ble nedlagt, gikk pengene til Torvastad kommune under forutsetning at de bare skulle benyttes til form�let de var samlet inn til. S� st�r flere sider om styresammenstening m.m.
Valgt inn i styret ble: Meninghets�ster i Torvastad Marie Hagland - Sofie Lande - Nancy Gudmundsen - Elida Meyer - Asta Kjetland og Kristine Kjetland. P� f�rste styrem�te ble Kristina Apeland og J�rgen Kjetland valgt som revisorar. Foreningen fikk 30 medlemmer p� f�rste m�tet.
Det ble Søkt til bedehusstyret om � f� bruke huset til medlemsm�ter en gang i m�neden. F�rste St.Hansaften etter stiftelsen var der tilstelning ved sj�en. Barneleker ,b�l og salg av brus og kaker. Surt v�r, men mye folk. Inntekt. Kr. 42,-.

Arbeidet under krigen:
Den 22. April 1940, 13 dager etter krigsutbruddet i Norge, ble der holdt styrem�te p� bedehuset. Der ble det bestemt at n� var det viktig og skaffe et kriselager av f�rstehjelp. Mange hadde sakser med seg, og de startet med � klippe bandasjer. Litt senere fikk de lov til � bruke et rom i fabrikken til Dankertsen, "Salhus Vatt og teppefabrikk" til f�rstehjelpsarbeid. Der st�r notert at der ble vist en r�rende velvilje fra alle i bygden. Der str�mmet inn med t�ypakker og ting de kunne avse. Det varmet � se slik forst�else og velvilje.
Foreningen hadde og fellesm�ter med Torvastad helselag, og de holdt en del utlodninger hvor inntekten gikk til krigsherjede str�k. Utrolig nok s� st�r der at maiblomster ble solgt i 1941 og helt til boken slutter.
P� styrem�tet i april 1941 kom der foresp�rsel fra hovedstyret med b�nn om hjelp til sanitetsforeningene i Nordland krets og Bod�, de hadde mistet b�de hus og materiell. Det ble vedtatt � sende kr. 25,-.
Selv under s� vanskelige forhold skrives der om kurser som ble holdt. F�rstehjelpskurs, barnestell og kosthold. Dette var jo i begynnelsen av krigen, men kanskje de trengte et kurs om � utnytte de resursene de hadde for � f� et brukbart kosthold i �rene som kom. Der ble innkj�pt sykemateriell og senget�y til hjelp i vanskelige tider. Tran ble innkj�pt i store mengder for utdeling p� skolen, og der nevnes og at t�rrfisk ble innkj�pt for utdeling til de som hadde vanskelig for � skaffe nok mat.
Kl�r ble samlet inn og omsydd til barnekl�r som de delte ut til jul. Og p� gamlehjemmet p� Torvastad hadde de strikket sokker og lubber til barna. Ser ut som alle har vist nestekj�rlighet under de vanskelige �rene.

Gratis tannpleie til skolebarn ble planlagt allerede i 1942, og den ble innf�rt for de 3 minste klassene dette �ret. Ser at i juli 1942 ble det bestemt � kj�pe inn 1 t�nne tran - 15 kg honning og 25 kg appelsinmarmelade (tror ikke de fikk den marmeladen f�r i 1944) for utdeling til barn og gamle.
Der er nevnt unger som har holdt utlodning og gitt penger til saniteten. Navn som er nevnt er godt voksne damer i dag. Gerd Dommersnes (Olsen) - Birgit Waaga (�rabrodt) - Liv Sandvold- Signy Gudmundsen (Skree) - Liv og Kari Kjetland.
Naver som g�r igjen i styret er: Marie Hagland - Elida Meyer Myklestad - Nancy Gudmundsen - Sofie Lande - Borghild Goa - Therese Dommersnes - Asta Kjetland - Kristine Kjetland.

I 1944 ble der Søkt Torvastad herredsstyre om st�tte til gratis tannbehandling av alle elvene p� Norheim skole, og kr. 1000,- ble innvilget. Dette �ret ble der og gitt penger til det planlagte revmatismesykehuset i Haugesund, s� det er utrolig hva som ble planlagt og gjennomf�rt i vanskelige krigs�r. Torvastad herredsr�d bevilget ogs� kr. 1.500,- til revmatismesykehuset. Foregangkvinnen for sykehuset fru Krosby sendte foreningen takk for st�tten.
Via Svenskehjelpen fikk de oversendt 3 pakker med spebarnst�y som ble utdelt til vordende m�dre, og via svenskehjelpen fikk de og kj�pe et parti sm�rbr�dp�legg som ble delt ut til barn og gamle.

I mars 1945 ble der stiftet et "arbeidslag". Der var m�tt fram mange unge damer, og 16 nye medlemmer ble innmeldt. Formann ble Ragna Vik og nestformann Olea Gudmundsen. Kasserer Borghild Rydningen.
Der st�r ikke s� mye om fredsdagene i mai 1945, men St.Hans ble feiret med mye stas. Festtaler var l�rer Rosseland som holdt en flott frihetstale. Der var underholdning med musikk og sang av Thorleif Sandvold. Leker for barna, fotballkamp for voksne, og s� gikk de i tog til Spanne hvor b�let skulle tennes.

Etter krigen:
P� styrem�tet i juli 1945 ble allerede nye planer lagt. N� var det et badstu de ville arbeide for. Sanit�rforholdene var vel ikke s� bra den gangen, s� et sted der man kunne f� et "folkebad" var der sikkert behov for. Der ble diskutert flere mulige beliggenheter. I ettertid vet vi at badstuen f�rst kom i 1955 ved siden av der sanitetshuset st�r i dag. Byggningene etter arbeidet med Karmsund bro ga mye foreningen har bygget videre p�.
I etterkrigstiden er der samlet inn penger til de utroligste gode form�l. Fra finnmarkshjelpen til personer i n�rmilj� som trengte mat og kl�r. Vi kan og lese at arbeidslaget som en underavdeling av foreningen har f�tt mange av sine ektefeller med i arbeidet. Kjekt � se at mennene st�ttet opp om arbeidet. Ser og ut som mange mannfolk er med og underholder p� tilstelningene.
Thorleif Sandvold - Dagfinn H�vik - Nils Tvedt m/frue synger, og Odd og Sigfred Friestad med flere spiller trekkspill og gitar, og mange er med og hjelper til.

Fra 1948 ser det ut som foreningen har f�tt benytte det nye lokalet til sportsklubben Nord til sine st�rre arrangementer. De m� ha hatt et utrolig p�gangsmot og godt hum�r n�r vi leser alt de har f�tt til for � samle folk i bygda. Kledd seg ut som fantef�lge, fotballkamper med mannfolka i damekl�r , sang og musikk an mass, og mye l�tt og l�ye. Folk kom og koste seg, og lommeboken var �pen n�r mat og lodder skulle selges.
Jeg ser alle de navnene p� de som var med i styret og arbeidslag og skulle �nske vi kunne operert med en slik tilslutning i dag.
M�teboken slutter i 1950, og det er interessant � lese hva disse damene (og mennene) har arbeidet med og for. Tror og det har v�rt viktig med det sosiale samVåret de har hatt. N�r en ser alle navnene som har v�rt med i arbeidet s� tror jeg nesten 90 % av befolkningen var med. Og etter det jeg selv kan huske av tilstelningene vi fikk Våre med p� som barn noe vi s� fram til og gledet oss til. Kan i alle fall huske at v�r mor var veldig engasjert i foreningen. Hun skulle p� Styrem�ter - foreningsm�ter - turer - fylkesm�ter -landsm�ter - beredskapsm�ter. Ja jeg husker ikke alt hun skulle Våre med p�.
Husker og at der var og b�de opp og nedturer i engasjementet. De fleste gangene kom hun hjem i str�lende hum�r, men der var og dager med mye motgang. Det var vel som i et ekteskap med litt skittkasting og forn�rmelser, vanskelig til � f� alt til � g� knirkefritt. Men foreningen besto og der er nok mye mer � fortelle fra 1950 og til der vi st�r i dag.

Stat og kommune har tatt over mye av det som ble arbeidet fram. Vi har gode boforhold, helsestasjoner for barn, gratis tannpleie for barn og ungdom, og pensjon til oss gamle kommer m�nedlig i posten. Men vi m� ikke glemme at det er alltid noen som kommer d�rlig ut tross alle godene.
Et velferds samfunn har ogs� skyggesider. De fleste kvinnene er ikke lenger hjemmeVårende. Vi har f�tt skiftet ut mye vennebeSøk med fjernsyn i stuene, og tid til sammenkomster er skrumpet inn. Ungdommen har mye penger, og lett tilgang til rusmidler og alkohol, og vi vet alle hva det kan f�re til.

Sykdommer rammer fremdeles mange av oss, og vi trenger hverandre i hverdagen. Sanitetsforeningsdamene jobber med � samle inn penger for � st�tte de organisasjonene som er der for � hjelpe.
Vi st�tter foreninger for p�r�rende til familier som er rammet av sykdom og rusmisbruk, frelsesarmeen som gj�r en fantastisk jobb, gaver til der vi synes det virkelig trengs i v�rt n�rmilj�. I dag f�r dere h�re av kassereren hva vi har bevilget penger til. S� takk til alle som st�tter foreningen.