Nord-Karmøy Historielag


	Onsdag 29. Juni 2022 - 08:44
	Hovedside Om historielaget Styret Bli medlem Boksamling Nettressurser norgeshistorie.no historisk leksikon 2. v-krigsleksikon Våre falne Gard og Bygd Alle artiklene FrØ-bladene Søk Google Artikkel- og forfatterSøk Linker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet. Tilfeldig ord/uttrykk: Bruk Ei eining p� ein matrikkelgard. Se hele oversikten her.	Gard & bygd >> B� >> 8_2 Minner fra haug og stein >> Om Grønhaug: Tolkninger Om Grønhaug: Tolkninger Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu. Referanse: 146_8_205 Skrevet av Aadne Utvik - 30.03.2011 Gr�nhaug er kjent som skipsgrav fra 700-tallet, men kan ogs� ha et sekund�rt gravfunn fra vikingtid. Fornminnet er en av mange gravhauger i Avaldsnes-omr�det, som formidler historie om organiserte riker over flere hundre �r. Andre artikler om Gr�nhaug er #146_8_201, om utgravningen #146_8_202, om funn #146_8_203 og om dateringer #146_8_204. Artikler om aktuelle gravhauger i teksten er Storhaug #143_8_201 og #143_8_202, Salhushaugen #143_8_203, og Flaghaugen #86_5_106. All kursivert tekst og grafikk er fra Arnfrid Opedals innholdsrike bok fra 2010 Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-omr�dets politiske rolle 600-1000. Valget av sitater og illustrasjoner er gjort ut fra antatt interesse for lokalhistorisk interesserte lesere. Et kongerikes grenser Ved herskerens grav ble rikets sosiale grenser materialisert ved at medlemmene av nettverket vedkjente seg sin tilh�righet. ”Neste” rike begynner da ikke ved en fysisk grense, men ved et annet alliansenettverk og en annen tilh�righet til noe guddommelig. Et politisk og sosialt fellesskap, som for eksempel et rike, kan gjennom kombinasjoner av felles sosiale b�nd og felles opphav bundet sammen av den d�de kongen og dennes arving, definere seg som en politisk enhet. (S. 152). Betydningen av begravelser En begravelse markerer ikke bare en avslutning, men ogs� overgang til noe nytt. I det f�lgende vil det bli sett n�rmere p� hvilken betydning Storhaug-begravelsen kan ha hatt for de etterlatte og sannsynligvis hele den politiske enheten som den d�de representerte. Storhaug vektlegges da en her har et mye st�rre materiale � ta utgangspunkt i. Men skipsbegravelsen i Gr�nhaug, Salhushaugen samt begravelser fra skriftlige kilder, for eksempel kong Augvald, vil bli nevnt der det er mulig. (S.143). 700-talls rike? Fig. 18. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 127). Fig. 18. Mulige st�ttepunkter med tilknytning til Storhaug p� 700-tallet. Tre graver p� s�rlige deler av J�ren og to i Vest-Agder kan ogs� kanskje settes inn i denne sammenhengen. Stedenes strategiske plassering er tydelig b�de i forhold til kommunikasjons�rene til sj�s (etter Elvestad 2005, 2007) og fjellovergangene (etter Ringstad 1987). Graver med hest og hesteutstyr fra 700-tallet ser ut til � ligge i en sirkel utenfor dette omr�det (etter Meling 2000). H�ystatusgraver Storhaug fra 779, men ogs� Gr�nhaug fra slutten av 700-tallet, viser at h�ystatusgraver med gull og importerte gjenstander ble bygd i en tid da dette ellers nesten ikke forekom. Uansett n�r haugene ble anlagt, ville disse blitt definert som sv�rt rike graver p� h�yeste sosiale niv�. Men i en tid med s� ”fattigslig” gravskikk som p� 700-tallet, st�r de der som noe virkelig uvanlig. Dette gjelder jo n�dvendigvis i h�yeste grav ogs� Salhushaugen. Det finnes forskere som antyder at et funnbilde preget av f� og enkelt utstyrte graver sammen med sv�rt f�, meget store gravhauger, kan tyde p� at ”makten” var mer ”sentralisert” (eks. hos Solberg 2000:176). (S. 121). Avaldsnes som kongsgard 700-tallet skulle ikke bli den eneste tiden da Avaldsnes-omr�det hadde en viktig politisk rolle. P� slutten av 800-tallet, eller ca. 900, begynte den omfattende politiske endringsfasen som en n� kaller Harald H�rfagres rikssamling. Fig. 27. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 199). Avaldsnes-omr�det spilte ogs� denne gangen en sentral rolle i oppbyggingen av et rike. P� ny ble dette spesielle stedet valgt til begravelser p� det h�yeste sosiale niv�et. Denne gangen var det en kjent konge som ble gravlagt her, Harald H�rfagre. Samtidig ser en spor av spesielle begravelser i det arkeologiske materialet. Selv om disse er svakere og mer fragmenterte sammenlignet med det eldre gravmaterialet. (S. 153). Harald H�rfagre sentrale rike? Fig. 27. De nevnte kongsg�rdene og st�ttepunktene samt det omr�det som var sentrale i Harald H�rfagres rike (det siste etter Krag 1995:87). Augvalds rike? Fig. 19. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen (S. 139). Fig. 19. Kart over kong Augvalds rike slik det ble foresl�tt av biskop Hansen i 1799 basert p� informasjon som kan bygge p� tapte kilder. En ser at overensstemmelsene med sentrale st�ttepunkter p� 700-tallet er store. Oppsummering om kongebegravelser Store deler av styringssystemet som kjennes fra Harald H�rfagres politiske kjerneomr�de, kan dermed ha v�rt etablert allerede p� 700-tallet, kanskje enda tidligere om en ogs� legger vekt p� likhetene med den mytiske kong Augvald sitt omr�de (se fig. 19). Likheten mellom disse to eldre rike-oppbyggingene og Harald H�rfagres rikssamling er kanskje noe en m� ta inn over seg. Det synes � ha eksistert tre faser med mange fellestrekk: Kong Augvald, mytisk hersker p� ukjent tidspunkt f�r vikingtid, erobrerkonge, kongebegravelse i Avaldsnes-omr�det, basert p� skriftlige kilder av ukjent kildeverdi. Et rike p� 700-tallet, sannsynligvis to begravelser p� herskerniv� i Avaldsnes-omr�det, basert p� i hovedsak arkeologiske kilder. Harald H�rfagre og H�kon den godes rike i f�rste halvdel av 900-tallet, erobrerkonge, minst en kongebegravelse i Avaldsnes-omr�det, basert p� b�de skriftlige og arkeologiske kilder. S. 221). Storhauger og sekund�rgraver Det utkrystalliserer seg som nevnt et klart avgrenset omr�de med sammenfall av et lite, men interessant arkeologisk materiale fra f�rste og midtre del av 900-tallet, et omfattende krongods, samt mange troverdige skriftlige kilder som omtalte kongemaktens tilstedVårelse i denne tiden. Alle tilgjengelige kildetyper vitner om at omr�det omfatter i hovedsak Nord-Karmøy og de sentrale deler av dagens Haugesund. (…). Det er mulig at det er mangelen p� storhauger fra denne tiden m� framheves. Sett i lys av Dagfinn Skre og Frode Iversen (se utdyping i note 1) sine argumenter for at graver med godt synlige og monumentale hauger signaliserer tegn p� eiendomsrett, er det ingen storhauger med prim�rgraver fra 900-tallet. Det er mulig at det er fenomenet sekund�rgraver i eldre storhauger som kan fremheves b�de n�r det gjelder Gr�nhaug og Flagghaugen. (S. 163). Funn i Gr�nhaug: En hellekiste Det er mulig tidligere studier har lagt for liten vekt p� observasjonen av en nedgraving etter det som kan ha v�rt en hellekiste h�yt oppe i haugen, og at noe av funnmaterialet ogs� ble funnet h�yt oppe. Gr�nhaug kan dermed Våre en enda mer komplisert konstruksjon enn tidligere antatt. (…) Den sterke omrotingen av haugen gj�r tolkningen av haugen sv�rt komplisert, men det er mulig at funnmaterialet er fra to begravelser, en i skip over r�ysa fra slutten av 700-tallet og en i en hellekiste h�yt oppe som kan Våre fra slutten av 800-tallet til midten av 900-tallet. (S. 56). Funn i Flaghaugen: En vekt Tidligere s� det ut til at det ikke var noe viktig 900-talles materiale p� selve kongsg�rden Avaldsnes. Med andre ord var det tilsynelatende ikke noe samsvar mellom de skriftlige kildenes p�pekning av stedets betydning for de f�rste rikskongene og det arkeologiske materialet. Muligheten for at det er en sekund�rgrav p� h�yt sosialt niv� fra slutten av 800-tallet eller 900-tallet i Flagghaugen, kan endre dette bildet. (S. 163). Konsentrasjon av storhauger Fig. 5. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen. Fig. 5. Oversikt over storhauger p� over 20 meter i diameter i kommunene Karm�y og Haugesund (se appendix 2 for utdyping). Disse er: (…). Oppsummering om sekund�rfunn Dersom dateringen av vekten er riktig, m� selve Avaldsnes oppgraderes. Totalt sett har en dermed et spesielt arkeologisk materiale fra et avgrenset omr�de: Kanskje en yngre sekund�rgrav i Gr�nhaug. En eventuell sekund�rgrav i Flagghaugen. L�sfunnet av den s�lvdekorerte ringn�len fra ukjent sted i samme omr�de. Det er ikke kjent om ringn�len stammer fra en grav eller et skattefunn. Selv om dette bare er tre funn, utgj�r de sammen et spennende funnmilj� fra de f�rste rikskongenes tid. (S. 165).
	Webdesign av Ivar Stange \| ivarstange /æt/ gmail /dot/ com

Søk

Om Grønhaug: Tolkninger

Gr�nhaug er kjent som skipsgrav fra 700-tallet, men kan ogs� ha et sekund�rt gravfunn fra vikingtid. Fornminnet er en av mange gravhauger i Avaldsnes-omr�det, som formidler historie om organiserte riker over flere hundre �r.