Onsdag 29. Juni 2022 - 09:01  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Bosleden

Som ikkje har gard � bu p�.

Se hele oversikten her.


adobe reader

Gard & bygd >> Vikene >> 3_3 Familier gjennom 1800- og 1900-tallet >> Familien etter Johannes og Anna Martha
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Familien etter Johannes og Anna Martha

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 76_3_301
Skrevet av Rasmus Skeie - 01.04.2007

Vikene tilh�yrde b�ndene p� Skeie, og ei eller anna slags godtgjerdsle er nok betalt til dei. Dette at Vikene l�g under Skeie f�rde mellom anna til at dei som der budde, m�tte g� til Avaldsnes for � stemma p� valdagen.


Kvifor Vikenetunet vart lagt p� h�gda, utan livd fr� nokon kant, og med s� tung veg med vasselen, kan ingen sikkert vita. Var det utsyn p� havet og betre kontakt med dei som der skulle fara, i storm og stille, som var �rsak. #76_5_301.

Johannes Gudmundsen f. 1813 og Anna Martha f. 1813 fekk desse borna:

  • Martha f. 1840. (Budde i Vikene. Ingen born).
  • Kolbein f. 1844 (Budde p� Skeie. Stor etterslekt).
  • Berta f. 1847. (Budde p� Ytreland. Stor etterslekt).
  • Gudmund f. 1850. (Budde p� Kolnes. Stor etterslekt).
  • Anna f. 1957. (Budde i Haugesund, gift Eriksen. Stor etterslekt).

I tillegg voks det opp ei gjente som hadde mist mor si. Mora var Anne Marta si syster. Gjenta som voks opp med syskenborna sine, vart mor til den landskjende kunstmalaren Fredrik Kolst�.

Det var vika, med lendingsplass for fiskeb�ten, og kort veg til fangstplass, for ulike fiskeslag, fr� sild til laks, som gjorde levevegen i Vikene mulig. Det var nok jordbruket som var att�tn�ring. 3-4 kyr, nokre sauer og ein hest, greidde dei � vinterf� med h�y, etter lj�sl�tten, mellom stein og knaus.

Etter sams slit for kone og mann, vart det mulig for Johannes og Anna Martha � kj�pa ein gard p� Skeie, og s�leis ogs� bli medeigar i buplassen.

Garden p� Skeie vart straks skj�tt p� eldste sonen Kolbein, som flytte dit i vaksen alder. Vikene vart overtatt, full og heilt, av Kolbein sin eldste son, Johannes i 1917.
Vikast�len og Pikhaugplasset, h�yrde d� med, og vart seinare utskilt.

Til inn i tretti�ra hadde Vikenehuset n�re naboar. Like ved vegen, i god livd for nordavinden, er det enn� merker etter grunnmurar til to hus. I huset som l�g n�rast strandkanten, budde Magel Kalst�. Ho hadde nok overtatt huset etter Brikta-Lars. Det var han som hadde vore i Vedav�gen og sett at dei ”trodla”. – Det var ein telefon han hadde sett i bruk for fyrste gong.

I huset lenger oppe budde systrene Karoline og Margreta Askildsen. N�r folk kom kj�yrande med hest og kjerre til Vikene, kom dei eldre damene ut i vegen og ville dr�sa og spyrja etter nytt. Dei hadde slett ikkje radio, og truleg heller ikkje avis.

Tyske tropper inntok Vikene og store deler av Kvalav�g, Våren 1941. N�r vinterkulden kom, vart l�e og sj�hus brukt til brensel. #76_7_401.