Mandag 27. Juni 2022 - 07:02  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
Skj�de

Dokument som overf�rer eigedomsretten til ein ny eigar.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Nytt om Storhaug

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 143_8_202
Skrevet av Aadne Utvik - 19.12.2010

Skipsgraven Storhaug p� Gunnarshaug ble landskjent da gravfunnet ble omtalt av Bj�rn Myhre og Bente Magnus i f�rste bind av Cappelens store Norges historie fra 1980. Funnet ble tidfestet til 700-tallet, alts� f�r vikingtid. Flere forskere har v�rt opptatt av Storhaug-skipet og det rike gravgodset.

 

Vikingskipet var et �pent klinkbygd fart�y av eik og furu.
Tegning: Rolf Egeberg. Fra Kristen Lind�e: Soga fortel. (Blix Forlag 1942).
Da Nord-Karmøy Historielag for en del �r siden hadde ”befaring” til stedet for det ber�mte fornminnet ble turdeltakerne sv�rt forbauset og skuffet. Det syntes som gravstedet for skipet var fullstendig ukjent for kommunens og fylkets vernemyndigheter #143_8_201.
   Storhaug er blitt s�rlig godt kjent gjennom Arnfrid Opedals forskning og b�ker. Hennes siste bok er Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-omr�dets politiske rolle 600-1000. (2010. Unipub og Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo). Noen sentrale sitater gjengis fra hennes bok.
   Det vises ellers til artiklene om Gr�nhaug #146_8_202 og Salhushaugen #143_8_203.
   I artikkelen #143_8_201 fins et maleri, der motivet viser hvordan skipsbegravelsen i Storhaug kan ha foreg�tt p� 700-tallet.

Haugen
Storhaug er et helt ekstraordin�rt gravfunn som peker seg ut i sin samtid, men ogs� generelt (for detaljerte beskrivelser og omfattende litteratur se appendix 1 og 2). Den store haugen ble aldri m�lt n�yaktig, men antas � Våre ca. 40-46 kanskje opp mot 50 meter i diameter. Det er antatt at den var ca. 5-6 meter h�y.

Skipet
Her ble det under gravningene i 1886 og 1887 funnet fragmentene av et skip med en kj�llengde p� 21-22 meter, noe som kan ha v�rt fra et skip p� mellom 19-27 meter avhengig av skipstype. Over dette sto restene av det som er tolket som et stort kammer p� 5-6 meter med steinmurer og trekonstruksjoner. Videre ble det oppdaget d�rlig bevarte rester av en mindre b�t.

Siste datering
De bevarte lag i haugen ble av utgraveren tolket som at haugen ikke hadde blitt plyndret. Graven er dendrokronologisk datert til sommeren 779, og skipet ble bygd ca. 770 (Bonde og Stylegar 2009, for n�rmere beskrivelser av grunnlaget for dateringen se appendix 1).

Begravelsens rolle for � bevare stabilitet
En dramatisering av herskerslektens spesielle og �refulle opphav kunne styrke legitimiteten til en bestemt arving, nemlig den som utf�rte begravelsen.
   Kongens d�d og spesielle begravelse kan dermed tolkes som et samfunns-konstituerende tiltak, fordi det bidro til at overf�ringen av makt til neste hersker ikke ble en krise som satte hele samfunnets konstruksjon p� spill.
   Det er s�ledes mulig at Storhaug-begravelsen kan tolkes som middel til � skape politisk stabilitet. Med andre ord kunne begravelsen lette overf�ringen av autoritet fra den d�de herskeren til arvingen.

Begravelsens rolle for opplevelse av fellesskap
Forestillingene om herskerens guddommelige opphav er en form for norr�n, f�rkristen skapelsesforestilling. Men det var ikke religi�se ideer som levde sitt eget liv, isolert fra samfunnet ellers. Disse mytene rundt det �verste sosiale niv�et i samfunnet m� i h�yeste grad sees i sammenheng med makthevdelse og styringsfunksjoner.
   Ritualenes og monumentenes rolle om sosialt sammenbindende krefter, er som nevnt studert av et st�rre antall forskere.
   Det synes derfor relevant � sp�rre om ogs� det storsl�tte offentlige ritualet ved Storhaug-begravelsen og forstillingene rundt kong Augvald kan ha hatt som m�l � konstituere en st�rre gruppe mennesker til et samfunn med opplevelsen av fellesskap.

En analyse
Basert p� den foreg�ende analysen av s�rlig Storhaug-begravelsen, men ogs� skipsbegravelsen i Gr�nhaug og Salhushaugen samt det regionale funnmaterialet synes det som tidligere nevnt � Våre flere indikasjoner p� en form for ny politisk enhet ble etablert p� 700-tallet, kanskje med bakgrunn p� 600-tallet. Det ble understreket at et st�rre antall indikasjonene p� kongerike m� forekomme og at disse m� sammenfalle i tid.
   Det totale inntrykket antyder en mulig etablering av en politisk enhet som kan kalles ”rike”. Oppsummert er disse indikasjonene:

  1. Storhaug-graven er helt unik innen et st�rre omr�de
  2. den er sv�rt spesiell i en tid med standardiserte og beskjedne graver ellers
  3. det finnes tegn p� at ny elite med b�nd til Storhaug etableres i gravens samtid
  4. det finnes i samme periode tegn p� etablering av ”sentre” med funksjoner over den gjennomsnittlige g�rd
  5. det finnes svake, men mulige tegn p� organiserte milit�re tiltak, s�rlig opphoping av store nausttufter innen det angjeldende omr�det
  6. det forekommer en tydelig �kning av v�pengraver i Storhaugs og skipet i Gr�nhaug sin samtid, der Storhaug utgj�r �verste milit�re niv�
  7. en p�fallende konsentrasjon av kongelig jordegods kan p�vises i senere skriftlige kilder innen angjeldende omr�de
  8. det finnes en helt spesiell storhaug innen et ellers funntomt omr�de (definisjonen av ”funntomt” se s. 130), sammen med opphoping av kongelig jordegods
  9. nye eller forsterkede forbindelser til fjerne omr�der etableres, disse kontaktene b�rer preg av v�penimport
  10. et generelt inntrykk er at dette var en tid da etablering av st�rre og bedre organiserte enheter forekom.


Dette preget av noe ekstremt ved denne gravleggelsen i forhold til vanlig praksis i denne tiden er noe det m� legges vekt p�.

Storhaug-h�vdingen som konge i et rike
Avslutningsvis skal ogs� knyttes an til Geertz sin oppfatning av at skapes en konge, s� skapes ogs� riket. Her kan en f� fram et perspektiv som kanskje er det viktigste ang�ende sp�rsm�let om skipsgraven Storhaug og de andre spesielle hendelsene bidro til � konstituere et rike.
   Gjennom � konstituere en konge med uangripelig maktgrunnlag, har en ogs� konstituert et rike slik disse trolig fungerte i en f�rstatlig tid. Kongen oppfattes da som den som definerte den sosiale enheten.

Storhaug i dag

P� Gunnarshaug med utsyn mot Karmsundet og restene av Storhaug 2010.
Det er lett � forstille seg hvor dominerende skipsgravhaugen tidligere har preget kulturlandskapet.
I FrØ-bladet 4-05 ser vi foto av haugen tatt fra s�rvest. Bildetekst: Bilde viser restene etter Storhaug, i bakgrunnen mellom ei l�e og bolighuset til familien Tanger�s. Det ber�mte fornminnet er i praksis glemt av kommunen.
   Foto i desember 2010 er tatt fra vest. Vi ser restene av Storhaug til venstre. L�a og bolighuset er blitt fjernet. Den vesle haugen p� toppen av Storhaug er restene av l�vebrua! I bakgrunnen ser vi Karmsundet. Den moderne hvite bygningen p� Norheim er Karmsund Panorama.
   Det er lett � finne fram til gravhaugen. Kj�r Storasundvegen og f�lg skiltet Marine Aluminium. De fors�mte restene av skipsgravhaugen ”troner” p� h�yre h�nd f�r nedkj�ringen til bedriften. Familien Tanger�s, Storasundvegen 85, har deler av hagen sin p� gravhaugen.