| Onsdag 29. Juni 2022 - 08:19 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Stevnefall Leta vera � m�ta i retten. Det var det bot for. Se hele oversikten her. |
SalhushaugenP� Gunnarshaug, i skillet til garden Nordb�, er stedet for en haug som er lite kjent. Den kan likevel kalles en storhaug. Det er ikke funnet noen grav i haugen, men den er blitt viktig i forskningen om 600-tallet og merovingertid. Haugen har hatt en storsl�tt plassering ved den eldgamle ferdsels�ren Karmsundet.
I litteraturen er haugen blitt kalt b�de ”Salhushaugen” og ”S�leshaugen”. Tre fotografier lokaliserer haugen slik den er i dag. Foto fra Karmsundet viser hvor markert storhaugen m� ha virket fra �st. Det er Erling Nordb� (f.1926) som har p�viser hvor den store haugen hadde ligget. Han er tradisjonsb�reren av minner fra f�r 2. verdenskrig, da b�nder p� Gunnarshaug kj�rte stein fra stedet og tippet ved sj�kanten. Av arkeologer er haugen vurdert som ”tom” og blitt tolket som en kenotaf. Det betyr en tom grav, et minnesmerke, formet som et gravm�le og reist p� et sted hvor den d�de ikke ligger begravd. At Salhushaugen kan kalles en ”storhaug” betyr at haugen har v�rt over 20 meter i diameter og har hatt en masse p� 400 kubikkmeter eller mer. Lokalisering Erling Nordb� til venstre formidler lokal tradisjon om Salhushaugen til Aadne
Utvik. Foto: Nils Lindtner 2006.
Mellom brupilarene anes sementsiloen i Pilkevik, kanskje middelalderens ”Salhusvik”. Fotografiet er tatt i retning mot s�r. En viktig storhaug Det er blitt funnet pilespisser, leirkarsk�r og trespader av furu i haugen. Beskrivelser av Salhushaugen er gjort av Arnfrid Opedal i boka Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-omr�dets politiske rolle 600-1000. (2010. Unipub og Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo). Denne storhaugen er viktig som del av arkeologens forskning knyttet til Avaldsnes-omr�det i merovingertid (ca 550-800 e.Kr.), en arkeologisk periode mellom folkevandringstid og vikingtid. Det vises for �vrig til hennes nyeste bidrag om Norges eldste historie og statsdannelse Storhaug #143_8_202 og Gr�nhaug #146_8_205. Noen sitater gjengis fra hennes bok. ”Salhushaugen/S�leshaugen” p� Gunnarshaug I dag sv�rt lite eller ingenting av denne haugen bevart. (Ringstad 1987:66). UnderSøkt av Haakon Shetelig i 1906 og 1912. A.W. Br�gger utf�rte en mindre gravning i 1908. F�r underSøkelsene beskrives haugen som 43m i diameter og mellom 3,8m og 4,1m h�y, men mye masser var fjernet fra haugen f�r oppm�lingen. Haugen var avflatet p� toppen og hadde opprinnelig v�rt h�yere, det ble under gravningene gjettet p� ca. 5m. Den nordre del av haugen var bygd over en mindre haug p� 13,8m i diameter og 2,7m h�y (Shetelig 1912b, oppsummert av Ringstad 1987:66). En haug uten grav Haugen besto av lag av gresstorv og sandjord, nederst mot bunnen ble det funnet kull og sand. Mot � og N besto haugens indre av en steinpakning som var opp til 1,5m tykk. Haugen l� p� fjellgrunn. Bunnen var flat og jevn. Det ble gravd flere sjakter inn i haugen, men den ble ikke totalgravd. En grav ble ikke funnet, men Shetelig konkluderte med at muligheten for en grav i haugen var til stede. Han mente haugen ikke bar spor av tidligere gravninger. Navnet – en misforst�else? Det er mulig at haugens n�Vårende navn bygger p� en misforst�else, kanskje fra tidlig p� 1900-tallet. De eldre beretningene nevner ikke dette navnet p� en stor haug p� Gunnarshaug, derimot knyttes navnet ”Salhushaugene” til en gruppe mindre hauger til g�rden Nordb�. I samme omr�det, tett ved gjerdet som skiller Gunnarshaug fra Nordb�, l� det tidligere en stor haug og en liten haug tett sammen, if�lge J.W.K. Christie i 1841. Disse to til sammen kan ha v�rt ”Salhushaugen” fordi denne store haugen tidligere s� ut som to hauger fordi den var delt av en vei som gikk tvers over. Denne haugen nevnes ikke ved navn i 1800-talls kildene, sannsynligvis fordi den ble oppfattet som to mindre hauger. En minnehaug? Haugen blir gjerne tolket som en kenotaf (oppsummert etter Ringstad 1987:66). Datert til slutten av 500-tallet eller begynnelsen av 600-tallet. For oppsummering av gjenstander/museumsnr. og litt.: Se appendix 1. En haug til undring
Om navnet Salhus Det nyere fotografiet er fra desember 2010. Det er tatt fra gjerdet og restene av en grensemur mellom Nordb� og Gunnarshaug. Fotografen har st�tt like ved bolighuset Storasundvegen 21, det samme huset som sees til h�yre p� fotografiet fra 2006. Huset i bakgrunnen er Storasundvegen 17, der Erling Nordb� bor. Vi ser ogs� det speilblanke Karmsundet og bebyggelse p� fastlandet (Sakkestad – Norheim – Spanne). Den moderne hvite bygningen ved sj�kanten er Karmsund Panorama. Til venstre ser vi tydelig en avgrensning i marka. Det ser ut som del av en sirkel. Avgrensningen kan Våre ytterkanten av den gamle storhaugen. Fotografiet formidler hvor dominerende haugen en gang m� ha v�rt i kulturlandskapet fra alle kanter. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||