Mandag 27. Juni 2022 - 13:05  

Søk

Google

Artikkel- og forfatterSøk

Linker i nettsidene

Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)


Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.


Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks".


Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web).


FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.

Tilfeldig ord/uttrykk:
H�ndskrift

Skuldbrev.

Se hele oversikten her.


adobe reader
Gard & bygd >> B� >> 8_2 Minner fra haug og stein >> Om Grønhaug: Funn
Utskriftsvennlig format Tips en venn

Om Grønhaug: Funn

Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt vindu.
Referanse: 146_8_203
Skrevet av Aadne Utvik - 12.12.2010

Utgravningen av Gr�nhaug i 1902 ble ledet av konservator Haakon Shetelig ved Bergen Museum. Dermed ble funnmaterialet sikret og dokumentert s� bra som det lot seg gj�re for hundre �r siden. Dessverre var funnmaterialet sterkt skadet, da graven hadde v�rt r�vet og mye var �delagt.

 

I 2009 ble gravhaugen omtalt i #146_8_201. Ny forskning gj�r det imidlertid �nskelig med oppdateringer. I fire nye artiklene beskrives mer utf�rlig graveprosessen #146_8_202. Utgravningen fra 1902 gj�r det tydeligere hvilke store utfordringer fagfolk i ettertid har st�tt overfor mht. datering av haugen #146_8_204.
   Gr�nhaug p� B� tilh�rer trolig samme tidsperiode som Storhaug p� Gunnarshaug #143_8_202. Det betyr at det arkeologiske materialet kan gi viktige bidrag n�r det gjelder � bli kjent med de eldste r�ttene til nasjonalstaten Norge #146_8_205. Tittelen p� Arnfrid Opedals doktoravhandling fra 2005 beskriver dette p� en interessant m�te: Kongens d�d i et f�rstatlig rike. Skipsgravritualer i Avaldsnes-omr�det og aspekter ved konstituering av kongemakt og kongerike 700-950 e.Kr.
   I denne artikkelen skal kun fire kategorier funn fra Gr�nhaug bli omtalt. En grundig gjennomgang av alle funn er beskrevet i Arnfrid Opedal: Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-omr�dets politiske rolle 600-1000. (2010 Unipub og Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.). Alle sitatene er fra hennes bok.

Illustrasjoner
Bildematerialet viser med all tydelighet hvor skadet funnene var. Bildene er kopiert fra Arnfrid Opedal: De glemte skipsgravene. Makt og myter p� Avaldsnes. (AmS sm�trykk 47. Arkeologisk museum i Stavanger 1998.). Der hvor ikke annet er nevnt tilh�rer illustrasjonene Bergen Museum, Universitetet i Bergen.

Rester av skjelettet

Noen av Gr�nhaug-h�vdingens beinrester. De bevarte fragmentene er farget svart. Tegning: Berit J. Sellevold.
Noe av det som var bevart av innholdet i graven, ble funnet i gr�fta som var �pnet inn i haugen – det gjaldt ogs� deler av skjelettet. Plyndringen kunne forklare at enkelte bevarte deler av gravgodset l� helt oppe mot toppen av r�ysa. Gravr�verne hadde kastet vekk dundyne, tekstiler og trestykker. Under plyndringen ble den store steinkjernen inne i r�ysa blottet p� vestsiden av skipet og dekket med jord etterp�.
   Viktige gjenstander var trolig fjernet, og dessuten manglet store deler av skjelettet, blant annet hodeskallen. At disse delene var borte, kunne ikke forklares bare ved d�rlige bevaringsforhold. Det fantes ingen muntlige tradisjoner p� stedet for at Gr�nhaug var blitt plyndret p� 1800-tallet, slik folk husket om andre hauger. (…)
   Shetelig regnet med at den d�de i Gr�nhaug var lagt midt i skipet if�rt kl�r og hvilende p� en dundyne. Graven m�tte p� en eller annen m�te ha v�rt dekket med never. Om det hadde v�rt kammer eller ikke, var usikkert, men det var ikke urimelig at neveren kunne ha v�rt lagt direkte p� den d�de og utstyret hans. Selv om graven hadde blitt sterkt plyndret, vitnet de f� bevarte restene av gravgodset om luksus.

Rester av tekstiler
Biter fra bildevev, som trolig skal vise en fuglefigur.
Det ble funnet mange mindre tekstilbiter, noe som er en sjeldenhet fordi bevaringsforholdene for tekstiler har v�rt d�rlige i de fleste gravene. Bitene skrev seg fra forskjellige tekstiler (Christensen, H, 1908):

  1. Et ullstoff var av sv�rt fin kvalitet, vevd i toskaft. Ved vevingen ble det brukt en grov vevskje og sv�rt stram renning mens veften var temmelig l�s, men tett sl�tt. Biten stammet sannsynligvis fra et klesplagg med en frisk r�dbrun farge.
  2. Et ullstoff som lignet det f�rste, men var grovere vevd. Likevel var det sv�rt tynt. Ogs� det hadde en fin r�dbrun farge, noe m�rkere enn det f�rste. Det er mulig at disse stoffene var farget med bj�rkebark eller heggebark som var behandlet med lut.
  3. Et tredje ullstoff var grovt og vevd i firskaft, og fargen var gr�brun. Det ble kanskje farget av orebark eller fargelav.
  4. Et annet stoff var av hamp. Dette var grovt og tykt og vevd i firskaft. En snor av hamp var sydd fast i den bevarte biten.
  5. Det ble ogs� funnet biter av bildevev med figurer (se ogs� J�rgensen, L.B. 1986:257).
  6. Dessuten ble det funnet rester av dyna eller putene som den d�de hadde hvilt p�.


Biter av vokslys

Tegning av to biter av vokslys.
I Gr�nhaug fantes flere biter av voks. En av dem var et hult sylindrisk stykke p� 5,5 cm, formet som et vokslys med veke. Flere andre biter hadde uregelmessig, merkelig form og var gjennomboret av med et lite hull.
   Som dundynene er vokslys funnet i noen av de aller rikeste gravene fra vikingtiden i Norge og p� Jylland. I Mammenfunnet l� et vokslys, og i en av de store haugene i Jelling sto et vokslys over loftsbjelkene i gravkammeret. Begge disse er fra slutten av vikingtid.
   Vokslyset som ble funnet i Gr�nhaug, er blitt tolket som et sikkert kristen tegn, noe vokslyset i Mammengraven ogs� er tolket som (Hern�s 1993:106, Gräslund 1991:208-209).
   I l�pet av 600- og 700-tallet ble vokslys den dominerende lyskilde i Vesteuropeeiske kirker. men det er ogs� funnet vokslys i kontekster som oppfattes som tydelig hedenske i Russland. If�lge Anne-Sofie Gräslund ble vokslys brukt i folkelig magi fordi en mente det hadde magiske egenskaper mot b�de trolldom og gjenganger (Gräslund 1991:208).
   Lyset kan ha brent under selve begravelsesseremonien, men en annen teori er at gravr�verne brukte det som et magisk hjelpemiddel da de plyndret graven, noe som det finnes beskrivelser av i sagalitteraturen.

Biter fra skipet
Skipet var i sv�rt d�rlig forfatning under utgravningen i 1902. Foto viser s� vidt formen av skipet blant jordmassene.
Bare sm� rester av skipet i Gr�nhaug er bevart. Disse er blitt underSøkt av Arne Emil Christensen (opplysningene i det f�lgende er fra Christensen, A.E. 1998, se her for detaljer og dokumentasjon).
   Skipet var i f�lge Shetelig opptil 15 meter langt og ca. 2,8 meter bredt. Han kunne telle syv bordganger. Skvettbordet hadde innrisset dekor med spor av maling. Dette kunne sammenlignes med Godstadskipets ornamentikk. (Christensen, A.E. 1998:220).
   Han oppsummerer med at dette var et ”roskip for 8 par �rer”, som det er ”rimelig � tolke som en stormanns personlige reisefart�y”. Det var et velbygget lite skip som skilte seg ut med ”malte dekorasjoner p� �vre bord” (Christensen, A.E. 1998:220).