| Mandag 27. Juni 2022 - 07:03 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.
Tilfeldig ord/uttrykk: Skipreide Eit bygdelag som skulle reida ut eit skip. Administrasjonsomr�de. Se hele oversikten her. |
Om Grønhaug: DateringerDet har v�rt foresl�tt noe ulike dateringer av gravhaugen Gr�nhaug og tiden for haugleggingen. Dateringene har vekslet mellom merovingertid (700-tallet) og vikingtid (900-tallet). Dateringer er tolket p� grunnlag av d�rlig bevarte funn og ulike vitenskaplige metoder.Fredag 27. november 2009 hadde Haugesunds Avis et oppslag ved journalist Carsten Kickstat. Tittelen over en hel side vakte nysgjerrigheten: Befaring p� maktens h�yde. Avisens fotograf hadde plassert fem personer p� skipsgraven Gr�nhaug. Bildeteksten fortalte at de var (fra venstre) Frans-Arne Stylegar, fylkeskonservator i Vest-Agder fylkeskommune, arkeolog Arnfrid Opedal, Niels Bonde, seniorforsker ved Nationalmuseet i K�benhavn, prosjektleder i Viking Kings Marit Synn�ve Vea og Sigurd Aase. Noen utdrag fra avisteksten forteller om en overraskende vending m.h.t. datering av gravhaugen. Ny datering av skipet Stylegar og Bondes underSøkelser tok utgangspunkt i Oseberg-, Gogstad- og Tuneskipet. Mens de to sistnevnte er bygget av t�mmer fra samme vekstsone rundt Oslofjorden, skilte Osebergskipet seg ut. - Vi begynte da � se etter andre alternativer, blant annet i Danmark, sier Bonde. Men det var f�rst etter at resultatene fra Karm�y var klare at duoen kunne koble Osebergskipet til Vestlandet. - T�mmeret er neppe fra Karm�y, men fra et sted mellom Stavanger og Bergen, forklarer Stylegar. Ettersom gravene p� Storhaug og Gr�nhaug ligger s� n�r maktsenteret p� Avaldsnes, er det n�rliggende � tro at eliten rundt kongsg�rden ogs� m� ha v�rt involvert i byggingen av Osebergskipet. Studier av �ringer De dendro-kronologiske underSøkelsene, studier av �ringer i trevirket, kan med stor n�yaktighet sl� fast n�r skipene ble bygget. Byggingen av Gr�nhaugskipet kan dateres til 780, gravleggingen til mellom 790 og 795. Storhaugskipet ble bygget i 771, gravleggingen i 779. - Tidligere har vi trodd at det var gamle skip som ble brukt i gravene. UnderSøkelsene Våre viser tvert om at det dreide seg om nye skip. Det var dermed en veldig kapital de d�de fikk med seg i graven, det ser vi b�de p� Storhaug, Gr�nhaug, Oseberghaugen og Gokstadhaugen, forteller Bonde. - Disse gravhaugene var p� mange m�ter en maktdemonstrasjon, f�yer han til. Arnfrid Opedals forskning Det vakte oppsikt da arkeolog Arnfrid Opedal i 1998 presenterte sin bok De glemte skipsgravene. Makt og myter p� Avaldsnes. Hun hadde nydatert gravhaugen til f�rste del av 900-tallet #146_8_201. Etter at de nye nyeste forslagene til datering kom i 2009 har hun skrevet boka Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-omr�dets politiske rolle 600-1000. (2010. Unipub og Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo). Boka bygger p� hennes doktoravhandling fra 2005 og tar i tillegg med den nyeste forskning knyttet til den tidligste prosessen fram mot dannelse av nasjonalstaten. Noen sitater fra hennes bok tas med i den grad Gr�nhaug har en viktig rolle. Utgravingen av skipsgraven er omtalt i #146_8_202, gravfunn i #146_8_203 og de mer omfattende tolkningene i #146_8_205. Vanskelig oppgave De f� gjenstandene som ble funnet i Gr�nhaug gir liten hjelp til � datere denne graven. Vokslys og dundyne kunne kanskje gi en pekepinn om vikingtid, men det er h�yst usikkert. Derfor er utformingen av skipet, C14-pr�ver og dendrokronologisk datering blitt brukt. Det er fremmet to forslag til datering av graven basert p� C14-pr�ver og skipsteknologiske underSøkelser. 700-tallet? Det f�rste dateringsforslaget ble fremmet av Bj�rn Myhre og var basert p� skipsteknologiske analyser og en C14-pr�ve. Han mener graven m� Våre eldre enn vikingtid da det kan se ut til at skipet er et roskip. Han viser ogs� til at den ene C14-pr�ven dekker et s� langt tidsrom at en eldre datering er mulig. Han foresl�r en datering til 700-tallet (Myhre 1980). Tidsrommet 880-950? Det andre var basert p� to C14-pr�ver utf�rt p� store neverflak. De to pr�vene gir en gjennomsnittsalder med 68 prosent sannsynlighet til tidsrommet 880-970 (BP 1140+- 50 �r, Beta 107574 og BP 1170 +- 80 �r, T 3750). N� er s� sen datering som 970 noe usannsynlig siden det trolig foregikk f� begravelser etter 950. P� bakgrunn av de to pr�vene er det derfor rimelig � anta at en gravleggelse foregikk i haugen en eller annen gang mellom 880 og 950. Datering med C14-metoden er ikke presis nok i dette tilfelle til � komme noe n�rmere. Derfor er en tidfesting av en begravelse i Gr�nhaug til f�rste halvdel av 900-tallet, gjerne midten, en mulighet. 790-795? I 2009 lyktes det Niels Bonde � dendrokronologisk datere skipet fra Gr�nhaug. Skipet ble bygd ca 780, graven kan Våre utf�rt ca 790-795 (Bonde og Stylegar 2009). Dette store spriket n�r det gjelder dateringer er noe som m� diskuteres n�rmere. Stort sprik i dateringer Det er mulig at i tidligere studier av haugen ble det i for liten grad diskutert at det er blitt observert spor etter det som kunne Våre en hellekiste h�yt oppe i haugen og at det i for liten grad ble framhevet at noe av funnmaterialet ble funnet h�yt oppe i haugen. Haugen kan dermed ha v�rt en enda mer komplisert konstruksjon enn tidligere antatt: Sekund�r begravelse? En eldre, noe mindre r�ys kan ha blitt tatt i bruk for en begravelse i et skip og s� er haugen blitt bygget p� med en stor jordkappe: Det er n� haugen kan ha f�tt sitt monumentale preg. S� kan det siden kanskje blitt anlagt en sekund�rbegravelse, n� i en ”hellekiste” h�yt oppe i haugen der ogs� noe av funnmaterialet ble funnet. Denne er da den yngste. P� grunn av den sterke omrotingen av haugen er det vanskelig � si noe sikkert om en haug som m� ha v�rt sv�rt komplisert, men det er mulig at funnmaterialet er fra to begravelser, en i skip over r�ysa og en i kammer h�yt oppe. Er det tilfelle at funnet er omrotet er dette ogs� uavklart hvor de nevnte C14-dateringene kommer fra. Dette kan p� det n�Vårende tidspunkt ikke avklares n�rmere. Tre muligheter Datering: Tre muligheter foreligger: 1. Hele konstruksjonen med skip er fra slutten av 700-tallet. 2. Det kan dreie seg om to begravelser, en md skip som er den eldste, og en sekund�rgrav som er yngre. 3. C14-pr�vene fra sen vikingtid kan Våre feil. Registrerte funn fra 900-tallet Viktige funn fra 900-tallet fra Karm�y og Haugesund. Tallene blir forklart i
teksten. Grafikk: Evy Kristiansen/Steinar Iversen.
Fra Arnfrid Opedals bok. 1. Steinkors. Storesund. 2. Gr�nheug, B�, usikker datering, mulig feil eller omrotet yngre sekund�rgrav fra h�yt i haugen. 3. Ringspenne, ukjent sted p� ”Blodheia”, B�, Utvik eller Haugo nedre. 4. Bosetningsspor, Avaldsnes. 5. Mulig sekund�rgrav i eldre gravhaug (Flagghaugen), Avaldsnes. 6. Gravfunn, Skeie. 7. L�sfunn av �ks, Kolst�. 8. L�sfunn av �ks, Eide-g�rdene. 9. Gravfunn, �kra. 10. Skattefunn av s�lvringer, Nordre Eike. 11. Gravfunn, Rossab�. 12. Steinkors, Gard. 13. Gravfunn, Gard. 14. L�sfunn av to spenner, ukjent sted i Haugesund. 15. L�sfunn av sverd, ukjent sted i Haugesund. 16. L�sfunn av fingerring av gull, mulig skattefunn, S�rhaug, Haugesund. 17. L�sfunn av fingerring av gull, mulig skattefunn, Storesund, Haugesund. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||