Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og
toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)
Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.
Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt
vindu.
Referanse: 146_8_202
Skrevet av Aadne Utvik - 30.11.2010
�ret er 1902. Konservator ved Bergen Museum, Haakon Shetelig, beSøker en stor gravhaug p� B�. Haugen
blir kalt Gr�nhaug og ligger i krysset riksveien – Torvastadvegen. Shetelig organiserer folk til �
grave. Resultatet av graveprosessen ble oppsiktsvekkende…
Gr�nhaug er i dag spesiell p� flere m�ter. Den er den eneste gravhaugen p� Nord-Karmøy - utenom
storhaugene fra bronsealder - som har sitt opprinnelige utseende og trolig ogs� st�rrelse. Den ligger
flott plassert i landskapet med utsyn til maktsenteret Avaldsnes. Gravhaugen er ogs� lett tilgjengelig
for publikum. Gr�nhaug ble gravd ut under ledelse av fagpersoner. Dermed er
funnmaterialet rimelig bra dokumentert. Funn fra skipsgraven har utl�st mye forskning, noe som gj�r at
Gr�nhaug er blitt en del av det arkeologiske bidraget for � forst� norgeshistorien i tidsrommet 700-900.
Et lokalhistorisk bidrag Bondes�nnen Harald Utvik bodde p� nabogarden,
straks s�r for Gr�nhaug. Han var 11 �r da gravningen foregikk. Harald beSøkte ofte haugen og syntes det
var spennende � f�lge med, s�rlig da graverne st�tte p� restene etter et skip. Noen
fortalte at stavnen pekte mot s�r. Det ble ogs� fortalt at det skulle ha v�rt retningen til Paradis for
de som bodde i Norge i riktig gamle dager. Det var under utgravningen at unge Harald ogs� ble
interessert i sagnet om Blodteigen, der hvor det skulle ha st�tt et blodig slag i vikingtid.
Det skulle ha v�rt kong H�kon, yngste s�nn til Harald H�rfagre, som utkjempet et blodig slag mot s�nnene
til Eirik Blod�ks #146_5_101.
Illustrasjoner
Sheteligs tegning av Gr�nhaug.
Originalt foto og tegning tilh�rer Bergen Museum, UiB, og er her kopiert fra Arnfrid Opedals bok
De glemte skipsgravene.Makt og myter p� Avaldsnes. (AmS-Sm�trykk 47.
Arkeologisk museum i Stavanger 1998.)
Dokumentasjon og
forskning Skipsgravfunnet er blitt beskrevet i mange b�ker. Historielagets f�rste artikkel
var i medlemsbladet FrØ-bladet 3-05. Nettartikkelen #146_8_201 er datert 06.04.2009. Ny
forskning gj�r det imidlertid �nskelig med oppdatering allerede etter ett �r. Dr.
philos. Arnfrid Opedals siste bok er Kongemakt og kongerike. Gravritualer og Avaldsnes-omr�dets
politiske rolle 600-1000. (2010 Unipub og Institutt for arkeologi, konservering og historie,
Universitetet i Oslo). Ved utvalgte sitater fra boka blir det forSøkt � levendegj�re noe
av skipsgravhaugens spennende historie. Det blir lagt vekt p� � formidle hundre �rs innsats fra
arkeologers synsvinkel. Utfordringen har v�rt � vise at detaljer fra gravhaugen gir mening og bidrag til
v�r nasjonale historie. Ofte er det slik at det er kunnskap fra de d�de som l�rer oss om
hvordan livet var i forhistorisk tid. Denne dokumentasjonen danner en helhet med fire artikler om
Gr�nhaug:
Graveprosessen Gravd av Haakon Shetelig med assistanse
av Gabriel Gustavson i 1902. (Shetelig 1902b). Utgravningen av Gr�nhaug foregikk ved at en grov en 3
meter bred sjakt inn i haugen fra nordnordvest. Sjakten ble siden utvidet ettersom det viste seg
n�dvendig. Til slutt l� hele det midterste partiet avdekket. Lite er ellers kjent av de teknikkene
Shetelig brukte. Haugen ble straks etterp� restaurert av Shetelig, og den ligger der
fortsatt. P� nordvestsiden fantes det spor av en svak forsenkning som etter en
tidligere utgravning. En beskrivelse fra 1800-tallet inneholder en del detaljer om haugen, som ellers
ikke er nevnt. En kunne se en fordypning etter en ”Hellekiste, som maa ha staaet h�it opp i
Haugen”. Videre het det at haugen hadde ”Tydelige Randstene” (Bendixen, sitert i
Hern�s 1997a:183). Sentralt i haugen, 5-6 meter fra kanten, traff Shetelig p� en
r�ys av rullesteiner. R�ysa steg innover med en temmelig bratt skr�ning p� opptil 2 meters h�yde. Den
var dekket av en jordkappe som var bygd lagvis av myrjord og grastorv iblandet litt sand og sm�stein.
Omtrent 1 meter over den opprinnelige marka haugen var bygd p�, l� et horisontalt lag av sand inne i
steinr�ysa.
Skipsfunnet
Stavnen p� Gr�nhaug-skipet graves fram. Mange gutter f�lger med,
kanskje ogs� unge Harald. Fotograf er professor Gabriel Adolf Gustafson.
I r�ysa gikk det i retning nordnord�st til s�rs�rvest en bred kl�ft der siden og bunnen delvis
var fôret med gr� sand, og her l� ogs� en del kull. De dypeste delene gikk ned til 1 meter over
bunnen i haugen. I dette leiet var det plassert et omtrent 12-15 meter langt skip
med baugen mot s�rs�rvest. Bunnen og sidene st�ttet seg mot steinene, og den var fylt med grastorv og
myrjord. Skipet var sterkt skadd, de store jordmassene hadde presset det ned slik at
det hadde tatt form av steinene under og l� i ”b�lger” over hver st�rre stein. Treverket
var ujevnt bevart; der det l� direkte dekket av grastorv, var det forholdsvis intakt, mens de delene
som l� i myrjorda, var nesten forsvunnet. De �verste bordgangene var omtrent helt oppl�st. Skipet var
tj�ret over det hele med unntak av skvettbordet, som utvendig hadde innrisset triangul�re felt malt
med sort farge. Det er vanskelig � si sikkert hvordan Gr�nhaug har v�rt innredet.
Det fantes en del trevirke og en mengde never spredt rundt omkring, og Shetelig mente dette
sannsynligvis stammet fra et gravkammer av spinkel konstruksjon, kanskje formet som et
telt.
Skjelettfunn i plyndret grav Alt inne i haugen var fullstendig omrotet.
Ogs� selve gravutstyret l� hulter til bulter. I midten av skipet fantes noe av
skjelettet mellom store flak av never og treflis. Jorda omkring inneholdt dun og
fj�r. Over vestsiden av r�ysa og innover mot midten av skipet, mellom never og flis,
l� det tekstiler, staver av to trekar, et lite glassk�r fra et beger, to sammenhektede bronseringer,
flere voksbiter, to stykker av en dreiet tresk�l og et �reblad. P� toppen av r�ysa
ble det funnet en liten rest av skjelettet. Dette l� ikke i sin naturlige stilling, ogs� her var
delene fullstendig omrotet. Det kunne ikke fastsl�s om neveren hadde dekket den d�de, enten som tak
over kammeret eller som et slags teppe. Shetelig konkluderte med at den d�de var lagt ned p� en
dundyne omtrent midt i skipet. Shetelig var ikke i tvil om at Gr�nhaug var plyndret.
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com
