| Søndag 26. Juni 2022 - 19:13 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Slekta til Inger og Jakob UtvikI �ra omkring 1700 dukker skriftformen Udvig opp som slektsnavn og navn p� garden. Hvorfor d- eller t-lyden ble satt inn etter den eldgamle u-en vil vi nok aldri f� vite. #85_2_201. -- barneflokken - hollandsfarten - d�den - husmannsplasser - ”Det daglige br�d”
Ved slutten av 1600-tallet m� det ha v�rt en viss usikkerhet mht. slektsgardens videre skjebne. Det har v�rt f� gutter f�dt de siste to slektsledd. I kildene finner vi den ”gifteferdige” Inger Olsdatter som odelsjente. Hun har nok v�rt ”et godt gifte”. Det var viktig for bondeslekter at eiendom ikke ble splittet opp i sm�deler ved at ”fremmedfolk” fikk h�nd om eiendom. Derfor kunne det Våre en fordel � holde odelsgarden ”innen slekta”. Og det er vel noe slikt som skjer i Ingers tilfelle. Hun gifter seg med sin fars tremenning, - en ung menn med solid ”slektsnettverk”.
Et driftig parDet vi kan lese ut av de tilgjengelige kildene viser at Jakob og Inger m� ha v�rt dyktige b�nder. I l�pet av f� �r fram til 1723 innl�ser Jakob alle de parter som Ingers andre slektninger har hatt p� Utvik. Til garden h�rer 4 hester, 22 kyr og 6 sauer. Jakob kan s� 18 t�nner korn og h�ste 80 t�nner. I sine siste leve�r m� Jakob ha hatt �rlig helse. Fra b�kene etter apoteker Rydsel i Stavanger ser vi at Inger har brukt store summer til medisiner. Hun er ogs� i retten og ber om � f� s�nnen Knut fritatt fra milit�rtjeneste i K�benhavn, da hun ikke har voksne til � hjelpe seg med gardsdrifta. Det er ikke kjent hvordan det gikk med Ingers klage. Men Jakob Utvik d�r i 1727, bare noen og 50 �r gammel. Inger gifter seg opp igjen med enkemannen Kristoffer Simonsen p� Lillesund i Sk�re. Hun d�d etter � ha fylt 90. Inger og Jakob Utvik fikk en livskraftig ungeflokk, som kom til � bli mangfoldig utover p� 1700-tallet. Ved skiftet etter Jakob er det hele 200 Rd p� deling.
4. slektsledd
Inger Olsdtr. Utvik (ca 1680-1771)
Hvordan det gikk med barneflokken
Odelsgutten Ole var i Holland p� den tida da faren var sv�rt syk (i 1727) og der hadde han v�rt i 6 �r. Kanskje han ble Vårende der for alltid. Br�drene Hans og Knut giftet seg med hver sin s�ster, Anna og Marta. Foreldrene var Jens Holgersen og Gunhild Johannesdatter p� H�vik. Men det ble Knut – den tredje eldste - som f�rte slekta videre p� garden (5. slektsledd). Borghild ble gift med Kristen Nilssen Velde og Barbro med sin slektning Peder Aslaksen Austreim. Begge fikk stor etterslekt, som kan studeres i bygdeb�kene Avaldsnes I og Stangaland og Kopervik.
Hollandsfarten
I rettsm�tet i 1727 oppga Inger Utvik at s�nnen Ola var i Holland. Denne situasjonen var ikke uvanlig i kystbygdene i Rogaland. P� den tida var Holland en stormakt i Europa med sv�rt gode arbeidsmuligheter for arbeidslysten ungdom. Mange norske gutter jobbet p� skipsverft og innen skipsfart. En forsker skriver at Holland var ”et lokkende m�l og et mulighetenes eldorado for folk fra Europas utkanter." I 1734 er det ogs� nevnt at Olas s�skenbarn, Gudmund Holgersen, reiste p� Holland. Det er ikke kjent om Ola og Gudmund kom tilbake til Norge. (Kanskje det finnes mange hollandske ”utvikinger” p� Kontinentet? Frode Fyllingsnes skriver mye om ”Hollaldsfarten” i Karm�ys historie. Bind III).
D�den ble en flittig gjest
Gjennom hele 1700-tallet ble Europa herjet av mange alvorlige epidemier. Kopperen var s�rlig fryktet. Folk fikk utslett med r�de flekker, som raskt spredte seg over hele kroppen. D�dligheten var 20-30%. (P� Island d�de 18.000 av 50.000 innbyggere av kopper i 1707). Men ogs� sterk influensa knekket mange, s�rlig mellom 1733 og 1789. D�dligheten i alle lag av folket var stor. Og i familiene til Hans, Knut og s�nnen B�rd synes det som det kan ha v�rt faranger som har satt varige spor. Det ble bare s�nnen Jakob som vokste opp og ble voksen i Hans og Anna familie. Han d�de 55 �r gammel. Det er ikke kjent om han stiftet familie og hadde etterkommere. S�steren Inger Hansdtr. d�de da hun var 22 �r gammel, og to s�stre d�de 6 og 2 �r gamle. Den yngste i s�skenflokken ble oppkalt etter sin mor og d�de samme �ret hun var f�dt. Anna Utvik d�de 40 �r gammel. Hans giftet seg p� ny med Karen Olsdatter. Det er ikke kjent at de hadde felles barn. Det ble derfor familien til Knut og Marta som f�rte slekta videre p� Utvik-garden.
5. slektsleddKnut Jakobsen Utvik (1706-59)gift 1719 med Marta Jensdtr. H�vik (1708-72). Barn:
B�ra-tunet og EnkesetetBruksdelingen p� Utvik har blitt utvidet p� slutten av 1700-tallet. Det gamle klyngetunet fortsatte som f�r. Det blir i fortsettelsen kalt B�ra-tunet. Her fortsetter Knut Jakobsen, som fra slutten av 1740-�ra satt som bruker av over halvdelen av garden. Etter at moren Marta var d�d delte datteren Karen og s�nnen B�rd denne jordparten mellom seg. De ble nok fortsatt boende i samme tunet med sine familier. Men hundre meter lenger s�r grodde det fram et nytt tun. Det blir her kalt Enkesetet – det seinere Kiellands-bruket. Det tilsvarer bnr. 5 og 4. Det var denne parten Hans Jakobsen hadde drevet. Embetsfamilier kunne f� �konomiske vansker n�r l�nnstageren d�de. I en slik situasjon kom presteenken p� Avaldsnes. Hun og barna m�tte sikres et sted � bo i tillegg til pensjonen. Fra 1780 eide Karen Marie Garmann Schanche 1 pund og 6 spann i Utvik. Da sogneprest Schanche d�de i kallet i 1789 flyttet familien til det nye tunet p� Utvik. Fru Marie hadde to drenger og to tjenestejenter hos seg i tillegg til den yngste datteren Henninge Margrethe. Det finnes et bilde av det stilige v�ningshuset. Vi skj�nner at dette bygget var et embedsmannshus og skilte seg ut blant vanlige hus p� landsbygda. #85_5_301. Seinere overtok fremmedfolk med 6 ulike brukere, fra Meinert Carsten Pieters (Petersen) fra 1806 til Axel Christian Kielland inntil 1890. Siden har 1900-tallet v�rt preget av H�vik-famiien, b�de p� Kiellands-bruket og i B�ra-tunet. #85_3_304.
Husmannsplasser
Gardstuna l� vanligvis omkring den beste dyrkningsjorda. I utkantene vokste det opp husmannsbruk gjennom 1700-tallet. P� Utvik finner vi disse plassene:
Det var en sterk befolkningSøking som var bakgrunnen for ”husmannsvesenet”. All tilgjengelig jord ble tatt i bruk. Det ble vanlig at yngre barn og svigerbarn bygslet jordteiger hos jordeieren, dvs. den i familien som hadde odelsretten.
6. slektsledd
B�rd Knutsen Utvik (1748-1799)
”Det daglige br�d”Vi vet ikke spesielt hva b�ndene �t p� Utvik p� denne tida. Men vi kan gi noen forslag bygget p� stoff i boka Jon Jonsen Haalands slekt. Mot slutten av 1700-tallet kom poteten i vanlig bruk. Det ble en kj�rkommen tilvekst til kosten. Kaffe ble ogs� noe nytt, men den var dyr og ble nok helst nyttet i festlige anledninger.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||