Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og
toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)
Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.
Tips: Klikk p� evt. sm�bilder s� �pnes de i et nytt
vindu.
Referanse: 86_9_108
Skrevet av Aadne Utvik - 26.10.2010
En tegning av kirken p� Avaldsnes fra �r 1828 har v�rt sv�rt popul�rt � avbilde, b�de i b�ker, aviser og
blader. Man kan undre seg, fordi tegningen er en tvilsom dokumentasjon av kirkeruinen p� 1820-tallet.
Vi ser en sv�rt forfallen bygning, tydeligvis helt ubrukelig til gudstjenester. Slik kan situasjonen
ikke ha v�rt, fordi det er velkjent at det var bygd en t�mret forlengelse fra koret inne i skipet mot
vest. Det er intet sted skrevet at kirkelige handlinger har opph�rt p� grunn av at kirkebygningen har
forfalt etter reformasjonen p� 1500-tallet.
”Antikvarpresten”
Sogneprest Hertzbergs tegning av kirkeruinen og Flaghaugen 1828.
Det er sogneprest i Ullensvang, Niels Hertzberg, som er tegneren. Historikeren Nils Olav �strem har
kalt Hertzberg en av de betydningsfulle antikvarprestene p� 1800-tallet. Sammen med en del
statlige tjenestemann gjorde ”antikvarene” - den tids arkeologer - et viktig arbeid med �
spore opp kulturminner, skrive om dem og til dels ta vare p� dem. Se beskrivelser i Nils Olav �strem:
Karm�ys historie. Bind IV. (Bergen 2010). Det bemerkelsesverdige ved denne
tegningen er at ingen fagb�ker om Avaldsnes kirke (Olavskirken) har stilt sp�rsm�l ved troverdigheten av
prestens tegning. Selv en amat�r kan stille kritiske sp�rsm�l. Hva kan vi stole p� ved tegningens
framstilling av kirkestedet.
Kirkeruinen Niels Hertzberg laget to
tegninger fra kirken p� Avaldsnes. Det ene motivet er restene av kirket�rnet sett inne fra skipet mot
vest. Se Kongskyrkje ved Nordvegen. Red. Langhelle og Lindanger. (Lokalhistorisk Stiftelse 1999).
Noen enkle sp�rsm�l kan stilles ved den tegningen som her er vist:
Hvordan kan de �verste steinene bli liggende i t�rnets loddrette sprekker?
Hvilken mening det perspektivet som er brukt for den nordre veggen i skipet?
Hvilken murvegg er det vi ser med tre vinduer og en d�r�pning?
Hvilken murvegg er det som skr�ner oppover mot vest? Den nordre eller s�re?
Alt tyder p� at tegningen fra 1811 til den 23 �r gamle malersvenn Johan.Christian Dahl er den beste
dokumentasjon av Avaldsnes kirke f�r 1837 #86_9_114 og Flaghaugen f�r 1834 #86_9_117.
Andre viktige
lokaliteter Hertzberg har f�tt med den store Flaghaugen #86_5_106. Det kan Våre at st�rrelse og plassering
stemmer, men toppen p� haugen er feil. Ingen gammel norsk gravhaug har v�rt kjegleformet eller sett ut
som en rund pyramide. Kirkegardsmuren er rundformet, slik tradisjonen var i
middelalderen. Presten har imidlertid ikke f�tt med noen gravsteiner eller trekors. De eldste
gravstedene var kanskje s�r for skipet og koret. Det mest interessante ved prestens
tegning er kan hende den teksten som er kommet med nederst p� prestens tegneark. Skriften er vakkert
utf�rt.
Tegningens underskrift
Augvaldsn�s Kirkes Rudera, med Kong Augvalds Haug, og den Deel
af Kirken, som bruges til Gudstjeneste. Bautastenen 13 Al h�i, 5/4 Al bred. Paa Bautastenen 3 Al op er
indhugget XS der under Aarstal 1627, derunder navnet N H X. Bautastenen beveges naa man kun med
Haanden ryster paa den. Den er endnu oppe fra Kirke-Muren 6 a 8 Tommer der var for 55 Aar siden 12
Favner fra den. Den kaldes efter Sagnet Jomfru Maria Syenaal eller Tandstikker. Naar den ber�rer
Kirkemuren skal Verden forgaae, sider Sagnet. Taget fra Vesten d: 11 April 1828 af Niels Hertzberg.
Romantikken Det kan Våre at det gir noe mening og minne om den
kulturhistoriske tidsperioden sogneprest Niels Hertzberg befant seg i da han laget de to tegningene fra
Avaldsnes. F�rste del av 1800-tallet blir stilmessig kalt romantikken. Det
var en reaksjon mot forstandsdyrkelsen p� 1700-tallet. Det skulle n� legges mer vekt p� fantasi,
f�lelser og det subjektive. I �ndsliv og kunst kom nasjonale s�rtrekk fram, med for eksempel stor vekt
p� gammel historie og innsamling av folkeminner. P� Avaldsnes fant Hertzberg motiver
som appellerte til en kunnskapsrik embetsmann. Han kjente nok til deler av stedets tradisjon som gammelt
kongesete og i tillegg til H�kon H�konsons prektige kongskirken. P� den bakgrunn kan vi kanskje bedre
forst� Hertzbergs m�te � gjenskape det gamle kirkebygget p�. At han i tillegg hadde mulighet til � ta
med en spesiell bautastein og en kjempestor gravhaug �kte tegningens romantisk tema.
Her p� Avaldsnes har antikvarpresten f�tt slippe til sin historiske fantasi. Han har f�tt
aktivisert f�lelser og begeistring, og f�tt spilt ut sin subjektive opplevelse fra stedets stolte fortid
– ”kjempers f�deland”.
Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com
