Flaghaugen

Utgravninger og fjerning av haugen ble p�begynt i 1834. Sogneprest Johan Lyder Brun ledet arbeidet i samarbeid med Bergens Museum. Funnene vakte stor oppsikt i samtiden. Avaldsnes ble med ett kjent over hele landet som et betydningsfullt h�vdingsete ogs� f�r vikingtid.
   N� lever Flaghaugen videre som begrep og Avaldsnesfunnet er en del av europeisk historie. Funnet av en stor gullring p� over et halvt kilo har s�rlig blitt lagt merke til. Ringen ble tidligere tolket som armring, men nyere forskning har sl�tt fast at ”Flaghaugfyrsten” hadde b�ret den store gullringen rundt halsen. Det var kjent som et uvanlig statustegn i romertid.
   Haugens omkrets er lett � lokalisere nord for Avaldsnes kirke, p� begge sider av kirkegardsmuren.

F�r utgravningen
Det fins en del illustrasjoner av Avaldsnes kirke, der gravhaugen er framstilt f�r utgravningen i desember 1834.

• Det eldste bildet er et maleri fra 1779 av ukjent kunstner. Bygninger og landskapsformer har lite korrekte dimensjoner. Flaghaugen sees til h�yre for kirkeruinen #86_5_302.
• Niels Hertzberg, sogneprest i Kinsarvik, laget en tegning av kirkeruinen og haugen under sitt beSøk p� Avaldsnes i 1828. Tegningen viser en d�rlig dokumentasjon av kirkeruinen. Gravhaugen har f�tt uriktig spiss form #86_9_108.
• 25. august reiste Johan Christen (I.C.) Dahl gjennom Karmsundet. Han har malt Flaghaugen og kirkeruinen p� lang avstand sett fra nord. Vi legger imidlertid merke til at den ber�mte kunstmaleren har feilplassert b�de Flaghaugen og bronsealderhaugene p� Reheia i kulturlandskapet #86_9_113.
• Den mest korrekte gjengivelsen av gravhaugen er trolig den tegningen som den 23-�r unge Dahl laget i 1811. Da var han p� reise til K�benhavn for � utdanne seg til kunstmaler og stanset et par dager p� Avaldsnes #96_9_117. P� toppen p� haugen har kunstneren trolig plassert seg selv (og ikke - for eksempel - fundament til flaggstang).

Skriftlige kilder
Av alt som er skrevet om funnene i Flaghaugen skal her kun siteres fra to lett tilgjengelige b�ker og en artikkel p� internett.

• Oddmund M�llerop: Avaldsnes i jernalder – Flagghaugen.
  I Avaldsnes. Norges eldste kongesete. Red. Geir S�r-Reime. (Stavanger, 1989).
• Nils Olav �strem: Karm�ys historie. Bind IV. (Bergen, 2010).
• Marit Synn�ve Vea: Flagghaugfyrsten. (Internett: Søk Flagghaugen).

Utgravningen

• 1 stor Ring af allerfineste Guld, v�gt 38 Lod.
• 1 mindre Ring af det allerfineste Guld, v�gt 1 ½ Lod.
• 1 mindre Ring av det allerfineste Guld, v�gt ½ Lod.
• 5 mindre Ringe, Tilsammen v�gtig omtrendt 2 lod.

(M�llerop).

De f�rste tolkningene
Sj�l tenkte Brun mye p� den store ringen. Han kom fram til at det neppe dreide seg om ”Klaven til den af Kong Augvalds tilbedte Koe”. Heller trodde han det var armringen til kongens skjold han hadde funnet. Spekulasjonene vakte hos presten en ”uimodstaaelig Lyst til at forts�tte Gravningen for om mulig at finde ogsaa den vidtber�mte Klave”. Han ville faktisk ta fatt p� ogs� � grave ut den haugen han kalte Kongshaugen. Kanskje hadde sagnet forveksla de to store haugene ved Avaldsnes kirke?
   Brun meinte at han hadde funnet kong Augvalds grav i det han kalte Kuhaugen. S� m�tte vel kua – og klaven – ligge i Kongshaugen? Men etter ”n�iaktig Unders�gelse” kom presten fram til at Kongshaugen heller var et tingsted enn ei grav. (�strem).

”Gullfeber”
Flaghaugutgravinga f�rte til en ny graveepidemi, en oppf�lger av den som herja i von Hadelns prestetid i Avaldsnes-kallet i 1820-�ra. Det herska n� en voldsom Klondyke-stemning, karm�ybuen dr�mte ikke om ”Andet end Guld i Jordens Skj�d”. Brun h�pte bare at de ”gode B�nder bringe frem, hva de muligvis kunne finde, saa var det endda vel!”.
   Gullfeberen var s� sterk at ingen lot seg avskrekke av f�le historier fra prestegarden heller, forteller Brun videre. Naboene meinte f�rste kvelden etter grava var �pna at de s� brennende lys sveve over haugen. (�strem).

Utgraveren angret
Med �ra kom Brun til � angre p� utgravinga av Flaghaugen. Spr�kforskeren Knud Knudsen fikk i 1848 p� beSøk hos avaldsnespresten ham til � betro seg at han ”tr�gde p�, at han hadde lat den h�rlige gravhaug, ’Kong A(u)gvalds’, grave ut og j�vne med jorden.” (…)
   En viktig grunn til Bruns anger over Flaghaugen var ganske sikkert at den kjente kunstmaleren J.C. Dahl like etter utgravinga i skarpe ordelag hadde kritisert ham for graveaktiviteten der. Kunstneren utviste i det hele tatt et stort engasjement b�de for museet i Bergen og for kulturminnene p� Avaldsnes. (�strem).

De nyeste tolkningene
Flagghaugfyrsten hadde f�tt ein halsring av gull med seg i grava. Halsringen veg 590 gram.
   Ringen ber preg av � ha blitt opna gjentekne gonger for � setjast om halsen.
   Flagghaugfyrsten er den einaste personen vi kjenner her i landet som har f�tt ein halsring av gull med i graven. Denne halsringen representerer eit statusteikn i s�rklasse.
   P� kontinentet er halsringar av gull bare funne i det aller rikast utstyrte gravene der til og med pilespissane har vore av s�lv. Noko lenger ned p� rangstigen kom personar utstyrte med armringar av gull, dinest personar med fingerringar.
   Avaldsnes var p� 200-talet eit politisk senter av �vste rang i Nord-Europa.
   Nokre f� tilsvarande rike graver finst i deler av Tyskland og i Aust-Europa. Tette kontaktar med romarane m� ha vore avgjerande for den rikdommen som blei Flagghaugfyrsten til del. (Vea).

Ulike navn og navnetolkninger
Gravhaugens navn i middelalderen kjenner vi ikke. Her er noen varianter av navneformer og forlag til tolkninger. Der er ingen enighet hva grunnformen flag betyr.

Filologisk interesserte har gjort oppmerksom p� betydningen av ordet flag i norsk spr�k, jfr. spr�kforskernes ordb�ker:

• ”S�strekning, et bredt S�styke (Bassin), is�r omringet af Holmer eller Skj�r. Ogsaa forklaret som en bred Banke- eller Fladgrund i S�en. Bjergv�g, n�gen Klippe. Hall. (Ivar Aasen).
• ”n. namn p� jord, jf. sms. mold- og nn. flag n (nake berg, svad).” (Leiv Heggstad).

- Ikke regn med velvilje fra oss.