Torfæus om Hjør Halvson og Geirmund Heljarskinn

Tormod Torf�us sin store norgeshistorie er n� oversatt til norsk for f�rste gang. Dette er en oversetterbragd. Verket er forel�pig gitt ut med tre bind p� Eide forlag AS i 2008. Tittelen er Norges Historie med professor Torgrim Titlestad som redakt�r.
   Torf�us har satt opp den �ttelista over den rogalandske konge�tta #86_5_205: Rugalv -> Ragnvald -> Augvald -> Josur -> Hj�r -> Hj�rleiv -> Halv -> Hj�r -> Geirmund. (Pila bak navnet betyr her ”far til”).

Bind I
Fra kapittel 14, del 1 bok 4.
OM ROK DEN SVARTE
Rok den svarte oppholdt seg hos den sk�nske sm�kongen Hake i hemmelighet. Mange beilet til Hakes datter Brynhild, som Rok var betatt av. En gang Rok traff Brynhild i en skog sang han et langt dikt for henne. I diktet beskrev Rok mange av de gjeve menn han kjente. Hvis han fikk gifte seg med henne ville det str�mme en mengde fremragende sl�sskjemper til ham.
   Brynhild fortalte om denne hendelsen til sin far. Dermed fikk Rok gifte seg med Brynhild. Rok kjempet mot Svein den seiersrike, som ogs� hadde beilet til Brynhild - men blitt avvist. Rok vant en stor seier og vant stort krigsbytte. Slik forteller Torf�us videre:
   Den f�lgende sommeren samlet Hj�r, kong Halvs s�nn, Solve, Sveriges konge, Halvs onkel, Hake, Sk�nes sm�konge, i f�lge svigers�nnen Rok, og �ystein, sm�kongen i en del av Danmark, fulgt av Utstein. Med samlede styrker drog de med en enorm fl�te mot Hordaland for � hevne drapet p� Halv. Det var lett � se hvor mektig �smund var, n�r s� mange og s� store konger, med Solve som den fremste av dem, slo seg sammen for � bekjempe ham. Og han var verken uforberedt eller mismodig, for han st�tte sammen med dem med stor kampiver i et skikkelig slag og stod i lang tid imot et angrep fra de sterke kongene.
   Det er rimelig � tro at han ble holdt oppe ved hjelp av forbundsfeller, men til siste synes seieren � ha p�tatt seg forsvaret av saken og fulgt dem som var sterkest n�r det gjaldt antall og krefter. �smund falt i slaget. Jeg gj�r rede for slutten av Solves liv p� slutten av historien om �ystein, Sveriges konge, Yngvars far.
   Rok og Utstein vendte tilbake til den midlertidige avbrutte vikingtilVårelsen og holdt seg til den i lang tid. Hj�r, Halvs s�nn, som var arving til farens rike og den sammes hevner, giftet seg med Hagny, kong Hake H�mundssons datter. Hun synes � ha v�rt s�ster av Brynhild, Rok den svartes hustru, fordi historien sier oss at denne Hake (selv om det ikke st�r skrevet hvem han var s�nn av) likevel var som en kjent konge. Men det oppstod b�de en allianse i forbindelse med hevnen p� drapet av faren og for �vrig et tett vennskapsb�nd mellom ham og Rok den svarte, som til og med alene synes � ha v�rt nok til � knytte en n�r forbindelse.
   Men det hendte en gang Hj�r var borte fra riket sammen med de �vrige kongene for � diskutere viktige ting, at dronningen i mellomtiden i samme forl�sning f�dte to s�nner med et sv�rt uhyggelig utseende og svart h�r. Hun kalte den ene H�mund og den andre Geirmund.
   P� samme tid f�dte en tjenestejente ogs� en s�nn og kalte ham Leiv. Han var velsignet med et vakkert utseende og utrolig velformede lemmer, og en lyst til � bytte s�nner md tjenestejenta grep dronningen. Hun gjorde s�, og da kongen vendte tilbake, viste hun ham Leiv og fremstilte ham som sin s�nn. For �vrig r�pet spissmusen seg med sitt tegn, og det viste seg innen kort tid at den falske konges�nnen ikke var f�dt av kongelig blod, men av tjenerblod. For han bar ikke et kongelig sinn, men et simpelt, og jo flere �r som gikk, desto verre ble han og gav tilstrekkelig med bekreftelse p� sitt opphav.
   P� motsatt side ble kongens ekte s�nner dag for dag taprere og mer storsinnede. I og med at sakens realitet var en advarsel mot � holde listen skjult, brakte moren til guttene dem, s� n� var omkring tre �r gamle, til sin ektemann kongen, og sa at de var hans s�nner. ”Ta bort disse heljarskinnene (du ville sagt Lethe-hudene: Han viste til at de var m�rke og s� d�dslignende ut), for jeg anerkjenner dem ikke som mine.” Og av den grunn ble tilnavnet Heljarskinnene senere hengende ved dem begge. For �vrig skal jeg berette mer om disse i en bok som handler spesielt om Islands f�rste innbyggere, etter historien om Harald H�rfagre.

Bind II
Fra kapittel 14, del 2 bok 2.
OM RYGENES BOSETNING
Denne �tten g�r tilbake til helten Halv, og det i en lengre rekke av forfedre enn den som beskrives av de gamle forfatterne, som skynder seg � ta med h�ydepunktene og utelater de aller fleste av de mindre fremtredende. For de nevner at Geirmund var Halvs s�nnes�nn, men uten � enes seg imellom, for de utstyrer ham med to m�dre.Landn�mabok sier at Ljuvina, datter til bjarmekongen, ble tatt til fange i krig av kong Hj�r under et slag. Men helten Halvs egen saga sier at moren hans var Hagny, datter til kong H�munds s�nn Hake, som troligst m� Våre s�steren til Brynhild, hustruen til Rok den svarte. At det var forskjellige m�dre, viser at det var flere som het Hj�r. Til og med Harald H�rfagre stammer i tiende ledd fra kong Ingvar av Sviarike, som var samtidig med Halv. Endog Ingolv og Hj�rleiv, tipptipptippoldebarn til soldaten Rok den svarte, bekrefter det samme.
   Det er s�ledes ganske sikkert at det fantes en rekke menn med navn Halv, og som tok sitt navn fra den Halv som hadde hatt tilnavnet ”helt”. N�r dette tilnavnet p� ny ble gitt til den siste av disse, ble han forvekslet med den f�rste. Det samme m� overveies i forhold til de mellomliggende Hj�r-er; for det er absurd at det kun har eksistert to generasjoner i l�pet av tre hundre �r. Jeg er sikker p� at det var Ljuvina, datter til bjarmekongen, som var gift med den siste Hj�r, kongen av Rogaland. For det ser mer sannsynlig ut at Hagny, datteren til Hake, var gift med den Hj�r som var Halvs s�nn.
   Mens kong Hj�r var ute p� vikingtokt, f�dte hun tvillingene Geirmund og H�mund, som begge to ble kalt Heljarskinn, den ”m�rkhudet” etter sin m�rke hudfarge som var henne lite kj�r. Hun byttet dem derfor ut med barnet til en tjenestejente, som samtidig hadde f�dt trellen Lodhatts s�nn, som ble kalt Leiv.
   Da Hj�r kom tilbake, lovpriste dronningen dette barnet som hans s�nn, ledet av barnets skj�nnhet. S� gikk det tre �r, og mens kongen p� ny var opptatt med vikingtokt, og mens dikteren Brage, som var invitert til et gjestebud, kom p� beSøk til dronningen, skjedde det at mens hele husstanden og alle tjenerne, b�de kvinner og menn, en dag hadde g�tt ut i skogen for � samle n�tter for moro skyld, satt dronningen p� sitt sete i matsalen, skjult av et sl�r, mens Brage satt p� det mest ansette setet, og Leiv lekte p� barnas vis med sin gyldne rasle.
   Da gikk tvillingene, som ogs� lekte p� barns vis p� det halmdekte golvet n�r d�ra, bort til Leiv, dyttet ham vekk og tok fra ham det gyldne leket�yet hans. Da Brage s� hvordan barnet gr�t bittert med t�rer som rant ned over kinnene, gikk han bort til dronningen, l�ftet vekk sl�ret som skjulte henne, og sang et dikt p� denne m�ten:
   ”Jeg h�per de to guttene her en dag vil kunne avlegge regnskap for sin slekt. For du kvinne f�dte H�mund og Geirmund, Hj�rs s�nner, men ei denne tredje, Lodhatts s�nn, Leiv.”
   Hun ble skrekkslagen av denne antagelsen, innr�mmet at de var blitt byttet mot Leiv, og da deres far kom tilbake, tilstod hun den uretten hun hadde gjort, og viste ham guttene. Han bad henne da ta vekk de to som hadde en husfarge han aldri hadde sett f�r, liksom Hel og Proserpina (han mente deres m�rke hud). Og slik hadde det seg at guttene kom til � beholde tilnavnet Heljarskinn eller ”m�rkhudet”. Da de siden vokste opp, utviklet de seg kraftig b�de fysisk og mentalt, mens Leiv ble svakere dag for dag.
   Geirmund, som selv var konge, etterfulgte sin far kong Hj�r i rogalandsomr�det (andre b�ker har hordalandsomr�det), men Sulke, som p� den tiden var konge i Rogaland, forhindret ham fra � overta hele omr�det. Men etter mange �r med vikingvirksomhet blant de vestlige �yene samlet han seg stor rikdom, og fikk et s� godt et ry at han var av de mest kjente blantde mest kjente blant de nordmennene som p� denne tiden herjet i vest: i s� stor grad i s� stor grad at store flokker av r�vere med sine ledere kaptes om � str�mme til.
   Etter slaget i Hafrsfjord, mens han var opptatt med � samle bytte i utlandet, tok Onund Trefot og Trond kontakt med ham, og tilb�d sin hjelp i kampen mot H�rfagre, som n� hadde fra Geirmund farsarven sammen med resten av det norske territoriet og annet bytte.
   Da de s� �nsket ham som sin h�vding i kampen for � hevne, gjennom deres felles innsats, den urett kongen hadde gjort mot hver og en av dem, svarte Geirmund at det ville Våre dumdristig � angripe kongen n� n�r de kun hadde st�tte fra noen ganske f� og selv var svake; mens kongen hadde seiret over alle, tatt hele kongeriket, med alles fedrenes eiendommer, i sin makt. Kongen hadde beriket seg um�telig, f�tt makt over all m�te, rykket fremover og var blitt uovervinnelig, sa Geirmund. Ikke en gang de som var samlet der, om de stilte med alle sine styrker og med st�tte av n�r alle unge menn i kongeriket, kunne n� hamle opp med kongen, sa han.
   Selv ville han ikke bli Haralds trell eller unders�tt og oppn� noe av n�de eller smiger hos ham som rettelig tilh�rte ham selv. Han ville i steden Søke etter andre muligheter til � finne sin lykke. Med disse ordene sendte han dem vekk, og de drog, men etter en periode p� flere �r, da han selv alt var blitt gammel, bestemte han seg for � bo p� Island.
   Sturlungasaga forteller at da Geirmund delte byttet med broren da de forlot vikingvirksomheten, tilfalt tjue pund (eller kanskje talenter) med s�lv og to med gull til hver av dem. S� reiste de tilbake til Norge, men kong Harald stolte ikke p� dem, s� de reiste videre til Island.

• Torf�us om kong Augvald #86_5_203.
• Torf�us om Avaldsnes #86_5_204.
• Torf�us om kong Augvalds �tt #86_5_205.
• Torf�us om kong Augvalds mytiske opphav #86_5_206.
• Torf�us om Hj�r Josurson og Hj�rleiv den kvinnegale #86_5_207.
• Torf�us om ”vikingkongen” Halv #86_5_208.