Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og
toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk)
Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu.
Fra gammelt av var det lite veier i bygda, og de som fantes var d�rlige. Kravet til gode veier var
heller ikke s� stort da det var vanlig � ri n�r en skulle ferdes et stykke. P� hver gard var det ridesal,
men vanlige kjerrer var det mindre av. Det var helst sleden som var i bruk, enten med dr�ger og meier,
eller med dr�ger og sm� hjul av planker uten beslag.
Den f�rste bygdeveien som p� ett vis var hovedvei helt til 1890, ble bygd fra Utvik til Litlasund
i 1837. Den var bygd uten amtstilskudd, og vedlikeholdet var fordelt p� gardene. Det hadde tidligere
v�rt skyss-stasjon i Vikj�, men denne ble en tid etter at det var bygd vei til Litlasund, flyttet
dit. I 1868 kom det sp�rsm�l til heradstyret om garanti for fri grunn til den p�tenkte
hovedveien fra Haugesund, via Salhus til Skudeneshavn. Noen �r senere Søker folket p� Norheimsida om
kirkevei. Til denne bevilger heradstyret fri grunn og n�dvendig materialer, men de som Søker om veien m�
selv lage veien og ta seg av vedlikeholdet. Det er krav om at veien skal Våre bygdevei og 4 alen brei.
Gardene B�, Gunnarshaug, Nordb� og �vrab�, som ogs� hadde bruk for veien, sa seg senere villige til �
Våre med i arbeidet. Det var ikke bare bygdeveiene som ble opparbeidet med
pliktarbeid, men ogs� delvis hovedvegene. Slik ble det i 1874 utlignet pliktarbeid p� hovedvegen Utvik
– Haugesund. Andre veier som ble bygd i denne tiden var veien fra Hauge, over
Viksh�land til Visnes og veien Vormedal – Salhus. Veien mellom B� og Vikj� ble bygget ferdig i
1891. De gamle bygdeveiene var ofte d�rlig bygde og d�rlig vedlikeholdte. Etter hvert
som en fikk andre kj�ret�y ble det st�rre krav til veiene. Etter at hovedveien var bygd ble det bygd
sideveier fra denne. De fleste bygdeveiene ble bygd fra 1900 til 1920. Ogs� bryggene i Salhus, Storasund
og Vikj� ble bygd i disse �rene.
