| Søndag 26. Juni 2022 - 20:27 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
BarndomsminnerEg vaks opp p� Lande der foreldrene mine hadde gardsbruk. To hendingar saman med far min minnes eg godt. D� m� eg ha vore i 6-7-�rs alderen.
Godkjenning av slakt D� me kom fram til han Sigvart blei skjemaet med tillatelsen og antall kilo vist. Sigvart fekk vekta til � stemma – s�nn omtrent som oppgitt. (Sigvart Skeie var kjent som ein god kontroll�r for bygdefolket….). S� kunne me kj�ra heim med slaktet, som blei partert og tatt vare p� etter beste evne. Me hadde jo ikkje fryseboks, men hermetisering og salting blei nytta. Om st�rre dyr skulle slaktast etter same Søknad og kontroll-prinsipp var det vanleg at naboar og andre b�nder fekk nokre kilo kj�t. S� fekk me tilsvarande igjen n�r dei slakta. P� m�lla Ein gong skulle far og eg til Rygge med ein kj�tpakke. Der budde onkel Georg, bror til mor, med sin familie. BeSøket skulle kombinerast med ein tur til Karmlund M�lle p� Fisk� #90_7_401. P� m�lla fekk me vita at tyskarene hadde storkontroll rett s�r for m�lla. (Det var der s�r at Rygge var). Folk h�pa at sperringa snart blei oppheva. Men tida gjekk. Far fann ut at eg skulle g� til tante og onkel p� Rygge med kj�tpakken. ”Du g�r berre rett fram forbi tyskarene”, sa han, ”dei bryr seg ikkje om deg. Ungar blir ikkje kontrollerte.” Javel, eg gjekk og bar kj�tpakken i armane og kom heldigvis vel fram utan kontroll. Lang ventetid Avtalen var at far skulle henta meg n�r sperringa var blitt tatt bort. Det varte imidlertid noks� lenge og far dukka ikkje opp. S� fulgte s�skenbarnet mitt, han Jakob, meg p� veg tilbake mot m�lla. Han var 6 eldre enn meg. Det var n� blitt m�rkt – og eg syntes det var nifst. Ved m�lla m�tte eg og Jakob far med hesten, og me kunne kj�ra heim til ei nerv�s ventande mor. Ho hadde tenkt det verste, n�r me blei s� lenge vekke. Me kunne jo ikkje gi beskjed til henne, for telefon hadde me ikkje (og slett ikkje mobil.) |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||