| Mandag 27. Juni 2022 - 08:14 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
Torfæus om �vikingkongen� HalvKong Halv, s�nn av Hj�rleiv den kvinnegale, var en ber�mt helt i sin tid. Tormod Torf�us forteller i sin Norges historie om en person som var mer enn en ”sagnkonge”, slik det st�r i leksika. Halvs forhold til kongetittelen er imidlertid sv�rt uklar. Noen har brukt betegnelsen ”vikingkonge” om ham ut fra slik hans ”bedrifter” blir skildret i sagaen.Halv er hovedpersonen i den islandske fornaldersagaen Halfs saga ok Halfsrekka. Torf�us forteller ikke om Halvs barndom eller hvor han hadde tilhold. Moren var Hild den mj�e (lyse) og han hadde en sju �r eldre bror kalt Hj�rleiv. Faren Hj�rleiv den kvinnegale var konge b�de i Rogaland og Hordaland #86_5_207. Det er derfor en rimelig antagelse at Halv Hj�rleivson en del av sitt liv bodde p� Avaldsnes. Kong Halv var jo av kong Augvalds �tt. Bind I Fra kapittel 11, del 1 bok 4. OM BRAGDENE TIL KONG HALV, ELLER HELTEN HALV Halv var mer forsiktig p� grunn av tapene broren hadde lidd, og var b�de klokere og sterkere, selv om han bare var ungdommen (for han var tolv �r, og i den alderen var det ingen, heller ikke voksne menn, som kunne m�le seg med ham verken i mot eller legemsstyrke). Den f�lgende Våren, som etter min beregning var omkring 527 e.Kr., utrystet han ett enkelt skip, bygd nytt og fast av det mest utSøkte t�mmer. Dette utstyrte han med en utvalgt h�rstyrke, som hadde m�ttet bevise sine krefter og sin tapperhet i praksis. Det stod en stein p� g�rdsplassen som var plassert der for at hver enkelt skulle vise hvor sterk han var. Den som ikke kunne l�fte den, ble ansett � Våre for svak og kunne ikke innlemmes i flokken. Det trengtes tolv menns styrke hos hver enkelt. Den som ytret et engstelig ord eller endret ansiktsuttrykk n�r han ble s�ret, ble likeledes vist bort. Han Søkte menn i den alderen da de er sterkest, og eldre som hadde oversteget seksti �r og ungdom under atten var utelukket. Det var i Hordaland en herse som het H�mund, s�nn av Romund Berserk, Rolvs barnebarn, Hodbrodds oldebarn, Hods – som Hadeland er oppkalt etter – tippoldebarn, Raums tipptippoldebarn, Nors tipptipptippoldebarn. Han hadde en bror, Hake, og en s�ster, Gunnlod, if�lge Flat�yboka (Halvs saga nevner likevel s�nnen til s�steren), og to s�nner kalt Rok. Men de var forskjellige av farge, og av den grunn ble den ene kalt ”den kvite”, og den andre ”den svarte”. Gunnlod giftet seg med Alf jarl i Hordaland, og ogs� de fikk to s�nner som het det samme, kalt Stein. Den eldste, som var atten �r, var r�dgiver for kong Halv. Men for den yngste var alderen til hinder for at han ville bli innlemmet, for han var ikke eldre enn tolv �r. Alle de �vrige ble godkjent og fikk Våre med p� felttoget. I tillegg til disse kom Egil og Erling, fremragende menn, s�nner av en rik bonde som het Aslak. Vermund het faneb�reren. Bare fire ble funnet passende innenfor hoffet, deretter ble det holdt utskrivninger i elleve provinser, og ikke mer enn tolv ble godkjent. De var tjueto da de drog ut fra havna f�rste gang. I tillegg til dem som allerede er nevnt, regnes ogs� disse: to br�dre, Hauk og Val, Styr den sterke, Dag den rause, Bork, Brynjolv, Bolverk, Hake Ring, Halvdan, Stare, Steingrim, Stuve, Gaute, B�rd og Bj�rn, alle sl�sskjemper med et urokkelig mot og en eventyrlig styrke. Et vikingtokt grunnet seg ogs� p� bestemte lover, og forskjellige bestemmelser var valgt for � vise et s�rlig kampmot. Det var ikke lov for noen � b�re et sverd som var lenger enn en alen, for man burde g� mot fienden i n�rkamp. Bare den ene eggen p� sverdet var tykk, med bredt r�r, egnet til � gj�re hoggene verre. Kvinner og barn skulle ikke tas til fange. S�rene skulle forbindes f�rst etter tjue timer. Skipet skulle ikke dekkes med seil, og seilene skulle ikke fires til midt p� masten, selv om en fryktelig storm raste aldri s� mye. Tormod Torf�us forteller videre om hvordan br�drene Innstein og Utstein fikk sine navn. De som fulgte Halv fikk betegnelsen Halfsrekkar (Halvs helter). Kapitlet nevner mange eksempler p� hvor dumdristig Halv ledet sine menn til sj�s. Halvs stefar �smund inviterte til gjestebud med halvparten av sine menn. Innstein gjennomskuet �smunds vennlighet og velvillighet overfor stes�nnen og r�det kong Halv fra g� til �smunds g�rd. Torf�us fortsetter: Da Innstein s� at kongen var urokkelig at han ikke ville ta imot noen r�d, hvor gode de enn var, gikk han over til � gjenfortelle dr�mmer. Han fortalte at han hadde dr�mt om en flamme som fort�rte kameratene, slik at de vanskelig kunne komme seg l�s fra den. Kongen tolket den slik at de spesielt utvalgte brynjene som skulle smykke skuldrene deres, str�lte slik av det skinnende materialet at det s� ut som en slags brennende kull. Videre s� Innstein i dr�mme ilden brenne om skuldrene deres. Kongen sa at det ikke viste til noe annet enn gullhjelmene og de str�lende brynjene, som sett langt borte fra fjellene minnet om en flamme. Til slutt fortalte Innstein en tredje dr�m, hvor de syntes � Våre senket under vann, uten noe h�p om � komme opp til overflaten. Kongen svarte at han var ganske gal, og at slikt var t�v uten noen mening. Han forb�d ham s� � gjengi dr�mmene sine for ettertiden s� lenge han selv var til stede. Men da Innstein ble oppmerksom p� at han ikke hadde lyktes med advarselen, oppfordret han begge Rok-ene og broren Utstein til at de heller skulle ta hensyn til kongens ve og vel enn til riket, og at alle sj�folkene samtidig skulle f�lge kongen til gjestebudet, hvor mye kongen enn protesterte. Utstein minnet om at kongens befalinger skulle f�lges fremfor alt, at �ren i � adlyde var overlatt til ham selv sammen med hans kamerater, og at alles liv og lykke var betrodd hans klokskap. Han krevde at broren ikke m�tte glemme den lydigheten han skylte denne utmerkede kongen. Innstein kunne lett b�de sp� og forutse ut fra sikre tegn hva som ville skje p� det d�dssvangre gjestebudet. Allikevel f�yde han seg til slutt, om enn motvillig, for makten og viljen til kongen, som den ublide skjebnen lot holde fast p� sitt, som om han var sinnsforvirret. Innstein lot det �rbare g� for det gagnlige, men klaget sv�rt over at r�dene hans, som verken han selv, kongen eller kameratene noensinne hadde angret p� s� ofte som en eller annen stord�d skulle utf�res, n�, etter at de hadde kommet til �smund, ble foraktet som galskap. Bind I Fra kapittel 12, del 1 bok 4. OM KONG HALVS D�D, OG OM AT UTSTEIN OG ROK DEN SVARTE BLE BERGET FRA FAREN De kom samlet til stefarens hus og ble sv�rt overstr�mmende mottatt. Der samlet det seg en stor flokk med inviterte gjester som kom alle steder fra, for tilsynelatende � vise stes�nnen �re, ledsage ham inn i huset og smykke gjestebudet enten med sin deltagelse eller sin oppvartning. Drikke ble det med hensikt satt s�rlig rikelig fram av p� bordene. Og ettersom denne ble �st opp mer ubegrenset, ble alle sl�vet, glemte faren og f�lte seg trygge. Til slutt la en tung s�vn seg over alle og enhver. I mellomtiden hadde �smund befalt at bev�pnede soldater skulle stille seg opp, og at en flokk med b�nder skulle omringe spisesalen. Disse skulle forhindre at noen kom seg unna, og drepe dem som kom ut. Selv s�rget han for at fakler ble satt til. Den f�rste av Halvs sl�sskjemper ble vekket fra s�vnen og merket at hele huset var fullt av r�yk. ”Våre hauker svetter,” sa han, og uten � si noe mer la han seg til � sove igjen. Den neste v�knet og s� at spisesalen brant. ”Det drypper voks fra sverdene Våre,” sa han. Og han verken stod opp eller gav seg til � vekke andre, men la seg nok en gang til � sove. Halv selv ble vekket til slutt og s� at huset, taket, veggene og takfeltene hadde kommet i brann og i tillegg var besatt av en bev�pnet h�rstyrke. Han vekket alle og tilskyndet dem til � gripe v�pnene og bryte seg ut, i og med at spisesalens bindingsverk var g�tt opp i hj�rnene. Dermed stormet de mot veggen, fikk husets sammenf�yning til � l�sne p� den ene siden, og alle sammen styrtet ut. Men s� mange var bakholdsmennene at de ikke kunne unnslippe, sl�ve som de var av s�vn og vin og halvkvalte av r�yk og ild. De gikk l�s p� de tettsluttede fiendene, og mange ble felt. De f� ble drept av de mange, men det var slett ikke uhevnet da de selv ble hogd ned. De forteller at da Innstein v�knet og s� at det bakholdet som han hadde forutsagt, var gjennomf�rt, oppfordret han kameratene til � bryte gjennom veggene, g� inn i sirkelen av fiender og hevne deres ugjerning og list med blod. Deretter kom han vennlig inn p� de kongelige for�ringer og gaver som stefaren hadde lovet, som han var forpliktet ut fra en pakt til � betale, og til sist tr�stet han seg selv og sa at ingen lever evig. S� mye utmerket hans lojalitet til kongen seg, b�de alltid tidligere og s�rlig i denne konflikten, at han aldri forlot hans side, men overalt satte forsvaret av seg selv til side til fordel for Halv, som slapp unna ilden og startet slaget, tappert og til alles beundring. Da han hadde falt, utslitt av � kjempe, priste han den overlevende Innstein midt p� natten tapperheten hans i et gravdikt p� vers. Han sa at det var for en utrolig stor glede � regne at kongen d�de leende, ubeseiret i d�den liksom i alle farer. Deretter uttrykte han alles lovord med et dikt som han hedret ham med midt i kampens hete, og sa at alle som en som fulgte kongen standhaftig helt til d�den, oppfylte pliktene til tapre og trofaste soldater. Han �nsket at de alle kunne komme uskadd sammen en gang til, og nektet for at livet var lettere enn d�den. Da marinesoldatene som var etterlatt ved skipet, kom til, fikk kampen fornyet styrke, men til slutt ble alle drept av �smunds styrker som var samlet alle steder fra. Da fremsa Innstein et dikt som var et vitnespyrd om den siste tapperheten, den ubeseirede fastheten og troskapen, hvor han anklaget Odin for ikke � ha unt den modige kongen seieren og revet den fra ham. Han priste ogs� sine slektninger gjennom fasteren, Rok-ene, fordi de uredde Søkte d�den sammen med sin konge (for han hadde sett begge falle og trodde de var d�de). Videre vitnet han om at han hadde fulgt kongens h�rstyrke og ledelse i atten �r, og at han endelig skulle legge seg ved hodet hans, n� n�r han selv var d�ende. Og med denne siste hengivenhet og lojalitet mot kongen trakk han sitt siste �ndedrag. Han var en str�lende pryd for sin tid, slik som han etterlot ett enkelt eksempel p� kampmot og troskap til evig etterf�lgelse. Dette var endeliktet til Halv, sm�kongen i Rogaland og Hordaland, da han bare var tretti �r gammel, rosverdig p� grunn av sitt ukuelige p�gangsmot heller enn sin klokskap. Han var likevel navngjeten i det og de f�lgende hundre�r, s� lenge v�gemot og dumdristighet hadde tilranet seg tapperhetens tittel som sin eiendom. Halvsbautaen blir reist p� Bukk�y #86_8_202.
Harald Ott�y i Vikingklubben Karm�y holder om steinen. Foto: Marit Synn�ve Vea.
|
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||