• Hovedside
• Om historielaget
  • Styret
  • Bli medlem
• Boksamling
• Nettressurser
  • norgeshistorie.no
  • historisk leksikon
  • 2. v-krigsleksikon
  • Våre falne
• Gard og Bygd
• Alle artiklene
• FrØ-bladene

Raudenrøysa

”Det skjulte fornminnet” passer godt som navn p� ei spesiell steinr�ys i Moksheimsskogen. Fra r�ysa p� fjelltoppen Rauden har det v�rt flott utsikt til Karmsundet. Det er ei gravr�ys som har v�rt nesten glemt og gjemt.

   Det er fortalt at under krigen tok l�rer Birger Kjetland p� Norheim skoleklasser med seg p� tur til Rauden. Ved steinr�ysa var det samling. Der kunne alle synge nasjonalsanger uten � bli oppdaget. Utsynet til Karmsundet, Olavskirken og bygdene ikring var praktfullt.

Et glemt fornminne
   Med ”fornminne” tenker vi p� noe synlig i terrenget som er fra ”forna da’r”. Det betyr at noe er laget av mennesker for sv�rt lenge siden. N� brukes vanligvis uttrykket ”fortidsminne” helst om gravhauger eller bautasteiner.
   F�rste bind av Bygdebok for Karm�y kom ut i 1979. Boka omhandler den tidligere kommunen Torvastad. Forfatter var Birger Kjetland med arkeologen Arnvid Lillehammer som redakt�r. Under garden Moksheim kan vi lese dette:
   ”Raudn” heiter ein haug p� grensa mellom utmarka og heimeb�en. Der ligg det ei sv�r steinr�ys som arkeologane seier m� vera ei bronsealdergrav.
   Mer hadde ikke forfatterne � fortelle om den saken. Men opplyningen var spennende for den lokalhistorisk interesserte. I 1997 kom f�rste bind av Karm�ys historie. Boka var skrevet av arkeologen Per Hern�s. Tilleggstittelen var – som det stiger fram. Fra istid til 1050. Det l�d lovende med hensyn til stoff om Rauden. Men ikke et ord fins om noen bronsealdergrav p� Moksheim...

Hva skogen skjuler

GPS-koordinater er N 59.3633 / E 5.316.
   Utsikten mot Karmsundet er n� sterkt hemmet av h�ye grantr�r og mindre busker. Ved � g� noe lenger mot Karmsundet kan en ane hvor flott utsynet m� ha v�rt for bare et par generasjoner siden.

Arkeologiske registreringer
   Avdelingsleder Mari H�gest�l ved Arkeologisk museum i Stavanger har samlet det stoffet som fins om gravr�ysa p� Raudn/Rauden (brev 31.08.2010).
   Den arkeologen som f�rst beSøkt fornminnet var Jan Pettersen – i 1947. Jan Greve Thaulow Petersen var direkt�r ved Stavanger Museum 1923-58. Han er kjent for mange beSøk p� Haugalandet. Slik skrev Petersen i sin kortfattede rapport:
   L�rer Birger Kjetland hadde fortalt meg at der skulle ligge en stor r�ys oppe p� et fjell p� Moksheim og at der var et gravkammer i en haug p� Norheim. Vi avtalte at jeg skulle komme og beSøke ham og se p� disse ting. (…) Fra r�ysen er der en fin utsikt s� man kan se helt over til Utsira. R�ysen var 16 m. i tverrm�l. I den �stre kant ca. 3 m. ifra s�es rester av et gravkammer. Helle i s�r 1,40 m.l, 0,65 m.b. og h�y. Kammeret l� V.-O. og synes � ha v�rt 1,60 m.l. og 70 cm.b.
   Det var det hele. Konservator Per Haavaldsen har disse kommentarer i brev 03.05.2001:
   Det er merkelig at den ikke er tatt med i noen av de oversiktene du nevner. R�ysa ble allerede beSøkt av Jan Petersen en gang p� 1940-tallet, og er registrert to ganger i forbindelse med �konomisk kartverk, nemlig b�de i 1967 og 1983. Ut i fra beskrivelsen, m� den en gang ha v�rt et imponerende gravminne. Men ut i fra beskrivelsen v�ger jeg ikke � avgj�re om hvilken form den opprinnelig kan ha hatt.
   Odd Espedal beskriver fornminnet i 1983 bl.a. p� denne m�ten:
   Rundr�ys. Noks� kl�rt markert, godt synleg unnateke fr� V der granar stengjer. Litt lyng og einerkledd langs kanten, ellers ligg steinane nakne. Ein god del omrota, bla. er her tufter etter ca. 10 sm� lekehytter.

Fra en ”saga-krim”
   I romanen Svart m�ne (Vormedal Forlag, 2007) er stedet (merkelig nok) omtalt som viktig sted for hendelser i en kriminalhistorie (bl.a. side 147 – 48). Noen sitater kan kanskje gi liv til et kulturminne, som ikke har v�rt underSøkt, og derfor enn� skjuler budskap om levd liv fra fjerne tider:
   - Vet du hva, Gine, straks over travbanen er det ei merkelig steinr�ys p� en liten fjelltopp. Den r�ysa tror jeg skjuler en hemmelighet.
   Jeg kvepte til, men ga meg �yeblikkelig selvinstruksjon om � kule ned. Hemmeligheten fra Brita ble utdypet. Det virket som om ingen brydde seg om stedet. R�ysa var helt sikkert laget av folk for uhyre lenge siden, det kunne ikke ha v�rt tilfeldig at s� mye stein var blitt b�ret opp p� fjelltoppen. Stedet hadde aldri v�rt underSøkt av fagfolk, etter det hun visste, men folkeskolel�reren hennes p� Norheim, hadde gjettet p� at Rauden-r�ysa kunne stamme helt fra bronsealderen. I den siste perioden av bronsealderen ble gjerne h�vdinger hauglagt i r�yser, etter det l�reren hennes hadde lest seg til. Det kunne Våre at Rauden var registrert og formelt vernet, uten at Brita hadde lest noen plass om Rauden som fornminne. (…)
   Etter 10 minutter pekte hun mot en skogkledd topp. Jeg s� med en gang at utsikten ville Våre en perfekt plassering som samlingssted om noen hadde behov for � holde seg skjult. (…).
   - Der ser du et s�rgelig eksempel p� hvordan kommunen ikke bryr seg om � verne om historiske milj�er. Dette er historiel�st og milj�fors�pling!
   Hun virket oppr�rt. Bevisst dame, denne Brita. Jeg henga meg til utsikten fra Rauden. Utsikten mot sundet gjorde meg m�ll�s. (…).

Tags: Moksheimskogen,