| Onsdag 29. Juni 2022 - 09:24 | ||||
SøkLinker i nettsidene Noen leder deg videre innenfor n-kh.no. De åpnes i det vinduet du er i. Siderammen og toppen beholdes dermed. (vil du lage nytt vindu: skift+museklikk) Fremmede nettsteder du lenkes til, åpnes i nytt vindu, for å ikke fjerne vårt vindu. Musepekeren aktiverer eventuell "forklarende boks". Hensikt: informasjon lenkes sammen over Internett ved hjelp av hyperlenker, til ytterligere kunnskap og informasjon på verdensveven (World Wide Web). FrØ-bladet i skjermversjon er utstyrt med samme redskapet.  |
OshaugenP� Kolst� ligger restene etter en v�pengrav, som n� er tidsbestemt til hundre�rene etter bronsealderen (slutt 500 e.Kr.) Det var en funnfattig tid i Norge. Det er kun kjent 2 – 3 v�pengraver fra den eldre jernalder. Alle funnene er gjort p� �stlandet. Derfor er Oshaugen p� Kolst� sv�rt interessant.
Oshaugen og gardstunet med gl�tt av Karmsundet til venstre.
Lett � se ved nordre del av den beine Kolst�sletta. Foto september 2010. Ingolf hadde et minne etter sin onkel Ommund M�land, f�dt i 1884. Gamle Ommund kunne huske at det ble det gravd i Oshaugen da han var i 10-�rs alder. Gravhaugen l� opp� et h�ydedrag straks nord for gardstunet til Ingolf. I haugen ble det funnet forskjellig jernskrap og to sverd, etter det som ble sagt av de voksne. Ommund trodde sakene ble sendt til museet i Stavanger. Arkeologiske perioder - F�rromersk jernalder 500 f.Kr. – Kr.f. - Romertid Kr.f. – 400 e.Kr. - Folkevandringstid 400 e.Kr. – 600 e.Kr. ”F�rromersk jernalder” kalles ogs� ”eldre jernalder” og ”keltertid”. Funn fra haugen Funnet kom til Stavanger Museum i 1894. Der ble funnet registrert og oppbevart som to spydspisser og rester av et enegget sverd. Et jernstykke ble oppfattet som deler av en hank. Der var ogs� et litt merkelig formet jernstykke med to bronsestifter. Jernstykket ble oppfattet som et ildst�l av jern. I tillegg fantes det tetningsmasse til et lagget trekar. P� museet ble funnstedet kalt Olshaugen. Det lokale navnet uttales Oshaugen. Funnet ble den gang oppfattet som � stamme fra yngre jernalder, alts� tiden etter Kr.f.. Oshaugh�vdingen Etter hundre �r i magasinet ble restene etter funnet i Oshaugen plukket fram av en dansk arkeolog p� beSøk i museet. Jens L�nstrup kunne sl� fast at det s�rpregete ”ildst�let” ikke var noe ildst�l, men derimot en dopsko til en sverdslire fra f�rromersk jernalder. (Dopsko er kjent som beslag eller metallhylse p� enden av stokk eller lignende.) Dermed ble funnet sv�rt interessant for forskere. Funnet kunne Våre fra en v�pengrav. Bildet av en krigerh�vding vokste fram. Det som f�rst ble oppfattet som en jernhank kunne Våre del av en halsring, en slik ”torques” som keltiske h�vdinger brukte. Krigerh�vdingen hadde f�tt med seg et kort enegget sverd, et langt spyd eller lanse, treskjold, en mindre krumkniv av jern, og alts� denne halsringen som statussymbol. Oshaugen i perspektiv Konservator Per Haavardsen ved AmS har skrevet om funnet: Den glemte h�vdingen. En v�pengrav fra eldste jernalder p� Kolst�. (frá haug ok heiðni, 3/2000). Han oppsummerer tolkninger av funnet og gravhaugen p� denne m�ten: P� en m�te representerer den f�rromerske h�vdinggraven fra Kolst� en ”missing link” i Karm�ys forhistorie. Den viser at selv i en funnfattig periode har forbindelsene mellom Karmsundet og Europa v�rt like sterke som i mer funnrike perioder. Impulsene som gir seg arkeologiske utslag i v�penutstyr og gravskikk er den samme som da den rike grava i Flaghaugen ble anlagt, det er forskjellene i gravskikk og gravutrustning som gir inntrykk av en ”fattig” periode. Funnet fra Kolst� viser at ogs� i �rhundrene f.Kr., som i �rhundrene f�r og etter har Karmsundet v�rt et sentralt omr�de n�r det gjelder forbindelsene med resten av Europa. Jernalderen Heftet Karmsundet gjennom 10.000 �r ble gitt ut av AmS i 1979 #910_2_202. Under overskriften ”Bosetning og kulturforhold i eldre jernalder” kan vi lese innledningsvis: Innf�ringen av jernet omkring 500 f.Kr. inneb�rer at det i bronsealderen s� funnrike Karmsundomr�det blir helt anonymt i over 600 �r. Rett nok er denne perioden funnfattig ogs� i resten av Rogaland, men mangelen p� funn ved Karmsundet er p�fallende. Tidligere ble det hevdet at en klimaendring i denne tiden medf�rte s� harde levevilk�r at bosetningen bare holdt seg oppe i de beste jordbruksomr�dene. N� mener en nok at mye av endringen i vegetasjon fra skogslandskap til lynghei skyltes menneskenes bruk av landskapet. Funnfattigdommen forklares trolig best av tidens gravskikk, enkle branngraver hvor de brente beina enten er gravd ned i bakken eller i toppen av gravhauger fra bronsealderen. Det nye bruksmetall – jernet – var nok s� dyrt � bytte til seg eller framstille, at jerngjenstander sjelden ble lagt med som gravgave. Gravene blir derfor vanskelige � finne og aldersbestemme. |
|||
| Webdesign av Ivar Stange | ivarstange /æt/ gmail /dot/ com | ||||
|
|
||||